Verden

– På sikt kan krigen true Putin-regimet

Krigen mot Ukraina kan føre til Vladimir Putins fall, mener FFI-forsker Tor Bukkvoll.

Russlands president Vladimir Putin.

– Dette er opptakten til en full invasjon for å ta over styringen i Ukraina, sier sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til Dagsavisen.

Bukkvoll – og flere forskere med ham – trodde lenge at en fullskala krig mot Ukraina var det minst sannsynlige scenarioet. Bildet endret seg imidlertid raskt i dagene forut for torsdagens invasjon – da Russlands president, Vladimir Putin, anerkjente de østukrainske fylkene Luhansk og Donetsk som uavhengige stater, og i en tale undergravde Ukrainas rett til å eksistere som egen stat.

– Russland har nok gjort en kost/nytte-vurdering som er annerledes enn det vi la til grunn. De tror nok at invasjonen kommer til å gå raskere enn det mange andre tror, og klarer ikke å se for seg hvor mye de kommer til å tape på dette. De vil etter all sannsynlighet miste mye personell, sier Bukkvoll.

Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Hvor lang tid vil du anslå det kan ta før Russland har kontroll over hele Ukraina?

– Det er vanskelig å si. Russland er selvsagt overlegne militært, og Ukraina vil nok bruke det meste av hærstyrkene på å forsvare de store byene. De store slagene kommer først når russerne nærmer seg dem, og da særlig Kyiv. Med mindre russerne kjører seg fast tror jeg det kan ta alt fra en uke eller to til noen måneder, sier Bukkvoll.

– Det Ukraina kan håpe på i denne fasen er å selge seg så dyrt som mulig, fortsetter han.

Store tap

Bukkvoll viser til at mange russere fortsatt husker Sovjetunionens krig mot Afghanistan fra 1979 til 1989, der 15.000 sovjetiske soldater ble drept, ifølge sovjetiske kilder. Han forteller at Russland også led tap da landet i 2014 og 2015 var inne med styrker i krigen i Øst-Ukraina.

– I de to periodene var det betydelige tap, men det har man stort sett holdt skjult for befolkningen. Og det var heller ikke mange nok til at det ga negativ effekt, sier Bukkvoll.

Men det blir verre å feie under teppet antallet russiske soldater som nå kommer til å miste livet som følge av krigen mot Ukraina, påpeker han.

– Russerne har i åtte år blitt indoktrinert til å tro at Ukraina er styrt av nazister. Og det er mulig vi vil se en slags «rally-round-the-flag»-effekt hvis dette går så enkelt som det Russland tror. Men hvis det begynner å renne inn med sønner og døtre i kister, kan det forandre seg.

– Det er heller ingenting som tyder på at det var noen begeistring i Russland for krig. Så vidt jeg vet har det ikke vært noen pro krig-demonstrasjoner i Moskva eller i andre russiske byer, selv om regimet kanskje klarer å skremme ut noen nå.

Ukrainske arbeidere jobber for å fjerne restene av en rakett etter russisk beskytning i Kyiv torsdag morgen.

– Det er mange familiebånd på kryss og tvers av disse to landene. Hva tenker russerne om at de nå kriger mot en annen slavisk nasjon?

– Det er ikke bare en annen slavisk nasjon, det er en annen østslavisk nasjon. Jeg tror mange russere vil slite med å akseptere at det er Ukraina de er i krig med. Jeg tror det var enklere å akseptere krigen mot Tsjetsjenia. Den var heller ikke spesielt populær, men det var en krig mot et annet folkeslag, som hadde en annen tro.

– Det vi snakker om her, er en brødrekrig, de er som Norge og Sverige. Jeg tror dette vil tære på den russiske befolkningens vilje til å være med på en slik krig.

Putin lever farlig

Putin har full kontroll på militæret, men han lever farlig, mener Bukkvoll. Han vil måtte forsvare at mange russiske soldater mister livet, samtidig kan han bli satt under press når landets økonomiske elite blir utsatt for kraftige økonomiske sanksjoner fra Vesten.

– Den økonomiske eliten i Russland støtter Putin. Men hvis alle deres økonomiske kanaler til Vesten blir stengt, og de ikke tjener penger lenger – eller kanskje til og med mister mye av det de har bygd opp – vil det innad i denne eliten bli større misnøye med Putin. Og det kan på sikt true Putin-regimet. Forskning viser at 70 prosent av alle autoritære ledere som faller, gjør det som et resultat av elitesplittelse.

Se video: Store protester mot krigen i Ukraina:

– Det går mot den største krigen i Europa siden andre verdenskrig. Hva betyr dette for sikkerhetssituasjonen i Europa, på kort og lang sikt?

– Det blir ingen fredelig sameksistens med Russland før du får et annet regime i Moskva. Jeg tror ikke Russland vil angripe hva som helst, og ikke Nato-land, men det vil være en ekstrem spenning og fare for ukontrollert eskalering. Vi går mot en veldig urolig og anspent tid, og fremtiden avhenger av hvor lenge Putin-regimet varer.

– Men om Putin skulle falle, vet vi vel lite om hva slags person som eventuelt tar over i Russland?

– Nei, det har vi jo ingen anelse om. Jeg pleier å si at det vil være urolig så lenge Putin eller noen som ligner på Putin sitter med makten. Og han kan sitte lenge. Dette er opp til den russiske befolkningen og den russiske eliten.

– Hva om Trump – som nå har rost Putin – eller noen som Trump, vinner det neste presidentvalget i USA. Kan vi se for oss en situasjon der denne presidenten bidrar til en svekkelse av Nato, som igjen gjør at Putin ikke synes det er så skummelt å utfordre Nato-land?

– Det der er ting vi tenker på i våre verste stunder. Hvis vi får et USA som støtter – eller i hvert fall ikke kritiserer eller bekjemper det Russland gjør – da blir det fryktelig tunge tider i Europa. Og det kan føre til at vi, over tid, kan komme i en situasjon der det ikke er så skummelt for Russland å bruke militærmakt mot Nato-land, sier Bukkvoll.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Dette ledet opp til Russlands angrep

  • 10. november 2021: Amerikanske myndigheter melder om uvanlig russisk styrkeforflytning nær grensen til Øst-Ukraina. Nato advarer Moskva mot aggressive handlinger.
  • 28. november: Ukrainske myndigheter hevder Russland har utplassert 92.000 soldater i grenseområdet og planlegger en offensiv mot Ukraina i slutten av januar eller begynnelsen av februar.
  • 1. desember: Russiske myndigheter avviser at de planlegger en offensiv mot Ukraina og anklager ukrainerne for styrkeoppbygging i Øst-Ukraina. Russland krever samtidig garantier for at Ukraina aldri blir medlem av Nato.
  • 7. desember: USAs president Joe Biden Russlands og president Vladimir Putin har digitalt toppmøte. Putin gjentar kravet om garantier mot en østlig utvidelse av Nato. Biden truer Putin med strenge økonomiske sanksjoner og andre tiltak dersom Russland invaderer Ukraina.
  • 16. desember: EU og Nato advarer om massive strategiske konsekvenser dersom det kommer et angrep på Ukrainas territorielle integritet.
  • 17. desember: Russland krever at Nato avslutter all militær aktivitet i Ukraina og vil ha begrensninger på USA og Natos innflytelse i tidligere sovjetstater.
  • 10. januar 2022: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier alliansen holder døren åpen for Ukraina og at Nato aldri vil kompromisse når det gjelder å holde døren åpen for nye medlemsland.
  • 17. januar: Russiske styrker begynner å ankomme Hviterussland for å delta i en militærøvelse som Russland sier har som mål å «hindre ekstern aggresjon».
  • 20. januar: Det russiske forsvaret kunngjør at de skal holde store marineøvelse i Middelhavet, Stillehavet, Arktis og det nordøstlige Atlanterhavet.
  • 21. januar: USA varsler en stor Nato-øvelse i Middelhavet.
  • 21. januar: Nato-landene Estland, Latvia og Litauen sender panservern- og luftvernsraketter til Ukraina. Samtidig krever Russland at Nato-styrker trekkes ut av Romania og Bulgaria.
  • 24. januar: USA og Storbritannia henter hjem ansatte og deres familier ved sine ambassader i Kyiv. Samtidig trapper Nato opp tilstedeværelsen i Øst-Europa.
  • 25. januar: Russiske styrker sør i landet og på Krim-halvøya starter militærøvelser med 6.000 soldater og minst 60 jagerfly.
  • 26. januar: USA avviser å stenge døren for ukrainsk Nato-medlemskap, og Nato kaller mange av Russlands sikkerhetskrav uakseptable eller urealistiske.
  • 28. januar: President Vladimir Putin sier i et telefonmøte med Frankrikes president Emmanuel Macron at Vesten ignorerer Russlands bekymringer for Natos utvidelse østover og alliansens utplassering av våpensystemer nær Russlands grenser.
  • 29. januar: En rekke Nato-land sier de vil sende flere soldater for å styrke Natos østflanke.
  • 30. januar: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier at Nato ikke har planer om å sende stridsstyrker til Ukraina dersom Russland skulle invadere landet.
  • 1. februar: President Vladimir Putin sier han håper på en løsning på konflikten, men anklager samtidig USA for å bruke Ukraina som et redskap mot Russland.
  • 2. februar: USA sender ytterligere 3.000 soldater for å styrke Natos tilstedeværelse i Øst-Europa. Russland kaller det et destruktivt skritt og ber USA slutte å piske opp stemningen.
  • 7. februar: Frankrikes president Emmanuel Macron innleder et skytteldiplomati og reiser først til Moskva og deretter Kyiv og Berlin i et forsøk på å avverge krig.
  • 10. februar: Russland og Hviterussland starter en ti dager lang militærøvelser. USA kaller militærøvelsen en opptrapping av konflikten. Nato-sjef Jens Stoltenberg sier at Russlands militære oppbygging har nådd et farlig øyeblikk for europeisk sikkerhet.
  • 11. februar: Norge og en rekke andre land ber sine borgere om å dra fra Ukraina.
  • 12. februar: President Joe Biden og president Vladimir Putin har et timelangt telefonmøte. Samtalen ender resultatløst. Dagen etter har Biden en telefonsamtale med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj som får forsikringer om amerikansk støtte.
  • 15. februar: Det russiske forsvarsdepartementet sier de har begynt å flytte styrker bort fra grenseområdet mot Ukraina. Men Nato og USA sier at de ikke ser noen tegn til dette.
  • 15. februar: Flere departement og banker i Ukraina rammes av et dataangrep. Ukrainske myndigheter hevder Russland står bak. Kreml avviser å ha noe med det å gjøre.
  • 15. februar: Dumaen ber Putin om å anerkjenne utbryterregionene Donetsk og Luhansk som uavhengige stater.
  • 16. februar: Samme dag som Natos forsvarsministermøte starter, sier Russland at militærøvelsen på Krim-halvøya er avsluttet og at styrker trekkes tilbake. Nato sier de ikke ser noen bevis for dette.
  • 17. februar: Russiske medier melder at Ukraina har angrepet prorussiske separatister. Det avviser myndighetene i Kyiv. Stoltenberg sier at han frykter at Russland iscenesetter påskudd for å invadere Ukraina. Samtidig sier den ukrainske presidenten Zelenskyj at det er liten sjanse for at Ukraina blir med i Nato.
  • 18. februar: Separatistlederne i utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk varsler masseevakuering av sivile. Samtidig sier en amerikansk diplomat at Russland har utplasser mellom 169.000 og 190.000 soldater i grenseområdene mot Ukraina, på Krim-halvøya og i Hviterussland.
  • 19. februar: Separatistlederne i utbryterregionene Donetsk og Luhansk i det østlige Ukraina beordrer mobilisering av militære styrker. Samtidig melder Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) om over 1.500 brudd på våpenhvilen i de to regionene i løpet det siste døgnet.
  • 20. februar: Russland kunngjør at de russiske styrkene som har deltatt i en militærøvelse i Hviterussland, ikke trekkes tilbake men blir værende der på ubestemt tid.
  • 20. februar: President Emmanuel Macron og president Vladimir Putin snakker sammen på telefon og blir enige om å fortsette forsøket på å få til en politisk løsning på krisen.
  • 21. februar: Russland anerkjenner utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk i Øst-Ukraina som uavhengige stater.
  • 23. februar: Separatislederne i Donetsk og Luhans ber om russisk militærhjelp.
  • 24. februar: Russland angriper militære mål over hele Ukraina og sender bakkestyrker inn i landet.

---