Livet ved fronten: – Russland og Putin kommer aldri til å forstå ukrainere

Saken er hentet opp igjen etter at Center for Civil Liberties mottok Nobels fredspris for 2022.

– Hovedbekymringen er at det er uforutsigbart. Alt kommer an på tankene og handlingene til en person, Russlands president Vladimir Putin. Det er en konstant følelse av at noe skjer, at noe er på vei, men du kan ikke forutse når og hvordan det vil skje. Så du lever i konstant stress, og du prøver å forberede deg på noe. Men du vet ikke på hva, sier Olha Kyrylova på telefon fra Ukraina til Dagsavisen.

Det er dette Kyrylova, som jobber som journalist, sier at hun hører fra folk hun snakker med i Ukraina nå.

Russland har over tid samlet rundt 100.000 soldater på sin side av grensa mot nabolandet Ukraina, som frykter en invasjon. Russland har flere ganger avvist at det er noe de planlegger. I fjor la Russland og president Vladimir Putin fram ei liste med krav til Nato, der de blant annet vil ha en garanti for at Ukraina ikke får bli medlem av alliansen. Fra vestlig side har kravene blitt omtalt som uakseptable, og det har vært hektisk møtevirksomhet de siste ukene for å trappe ned konflikten.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har forsøkt å tone ned frykten for krig, og på en pressekonferanse sist uke oppfordret han Vesten til ikke å skape panikk om russisk aggresjon. Han mente den største faren for Ukraina nå er destabilisering av situasjonen innad i landet, samtidig som han ba Russland bevise at de ikke har noen intensjon om å invadere.

[ Kommentar: To mektige krigsmakter går i stilling rundt Ukraina og Russland ]

Flere år med krig

Kyrylova bor i byen Pokrovsk i Donbas-regionen, som omfatter fylkene Donetsk og Luhansk i Øst-Ukraina. I 2014, året Russland annekterte Krim-halvøya, tok russiskvennlige separatister kontroll over store områder i Donbas. Siden 2014 har ukrainske soldater kjempet for å gjenerobre områdene.

Kyrylova understreker at for dem har krigen vart i åtte år allerede. Frykten for en invasjon ligger alltid der, men det varierer hvor stor den er.

– Jeg vet at det kanskje høres skummelt ut, men folk blir vant til krig, sier hun.

Pokrovsk ligger rundt 40–50 kilometer unna frontlinja, men byen ble aldri okkupert. Hun beskriver livet i byen som fredelig, men noen ganger hører folk i nabobyer lyden av bombing og eksplosjoner.

– Men i byen min er det ikke så stor panikk. Jeg tror det er fordi mange la en plan i 2014 og 2015 for hva de skal gjøre i tilfelle fienden angriper. Livet går videre, men med konstant bekymring, sier hun.

Kyrylova har også en form for plan, men det er ikke så enkelt som å bare forlate hjembyen. Hun bor med foreldrene og bestemoren, som alle lever med ulike former for funksjonsnedsettelser. Faren og bestemoren kan knapt gå.

– Vi har ikke bil, så å evakuere med bil er ikke mulig for oss. Vi har noen planer og noen sparepenger, men det er veldig vanskelig i min situasjon og med min familie å tenke på muligheten for å evakuere, å flytte til en annen by eller et annet land. Så vi håper bare på det beste og prøver å være positive.

[ Forsker: Disse fem målene driver Russland og Putin ]

Surrealistisk situasjon

Olexandra Matviychuk forteller Dagsavisen om det hun kaller en surrealistisk stemning.

– Den første følelsen jeg har er frustrasjon. Det er ikke en følelse man ønsker. På den ene sida begynner du å tenke på ulike ting du må gjøre, som å sikre medisinsk hjelp, om du må forlate hjemmet ditt, hva du må ha med deg. Men man må også fortsette dagliglivet og jobb. Det er surrealistisk.

Matviychuk bor i hovedstaden Kiev og leder organisasjonen Center for Civil Liberties, en partnerorganisasjon av Den norske Helsingforskomiteen. Heller ikke for hennes del er krig noe nytt. Som menneskerettsforsvarer har hun siden 2014 jobbet for å dokumentere krigsforbrytelser. Fokuset har vært på mennesker som tas i ulovlig forvaring, kidnapping, tortur og drap på sivile.

– For meg har krigen vart i åtte år allerede. For å være ærlig er det vanskelig å takle. Vi er alle mennesker, sier Matviychuk, som forteller at alle hun kjenner har sine egne måter å håndtere situasjonen på.

– Noen er veldig stresset og har panikk, andre tror ikke at det vil bli krig. Det er veldig naturlig. Det er mange ting man ikke kan forberede seg på. Jeg tror krig er noe man kan trene på, men man vil aldri være forberedt på det.

Basert på folk hun har snakket med og meningsmålinger, er det ifølge henne et lite flertall av ukrainere som tror at det er en reell trussel for en russisk invasjon.

– Det er en veldig forvirrende følelse. Ingen vil ha krig. Meningsmålinger over flere år har vist at frihet er viktigst for folk. Hvis det blir krig, vil vi slåss for vårt land, vår frihet og menneskeverd. Jeg håper at verden ikke bare vil se på det fra sidelinja, sier Matviychuk.

Hun håper ennå på en eller annen form for diplomatisk løsning på konflikten.

[ Ekspert: – Det blir ikke krig i dag eller i morgen ]

Geriljakrig og øvelser

De siste ukene har flere medier skrevet om vanlige ukrainske borgere som enten melder seg klare til kamp i tilfelle en invasjon, men også flere som har begynt forberedelsene. Bilder av pensjonister som øver med gevær utskåret av tre er delt av BBC, mens nyhetsbyrået AP har snakket med kvinner i alle aldre som driver våpentrening i storbyen Kharkiv.

Mange ukrainere er ikke overbevist om at Russland planlegger en invasjon, men flere sier til BBC at alt snakket om krig er foruroligende.

Også nasjonalister er blant dem som forbereder seg, skriver AP. Nyhetsbyrået har møtt medlemmer av en nasjonalistisk ungdomsgruppe som møtes hver uke på en nedlagt byggeplass for å øve. Flere av Kharkivs innbyggere sier de er klare til å kjempe en geriljakrig.

Kharkiv er Ukrainas nest største by, og ligger bare rundt 40 kilometer fra Russland. Byen er på mange måter delt. Det er innbyggere som verver seg i tilfelle krig, og så er det de som bare vil leve livet sitt.

En av dem er 24 år gamle Anton Dotsenko. Som 18-åring deltok han i protestene som i 2014 førte til at Ukrainas prorussiske regjering ble kastet. Nå har han fått nok av uro.

– Dette er en dum krig, og jeg tror alt dette kunne blitt løst diplomatisk. Det siste jeg ønsker er å ofte livet mitt, det verdifulle livet mitt, for noe meningsløst, sier han til AP.

Ble værende

Journalist Olha Kyrylova jobber for nyhetsnettstedet Vchasno, som ble grunnlagt i 2015 av uavhengige journalister med mål om å sikre ytringsfrihet, støtte en demokratisk prosess i Øst-Ukraina og bekjempe russisk propaganda. Hun er 23 år nå, og har levd med den pågående konflikten få kilometer unna siden hun var 16 år gammel. Det har påvirket både liv og yrkesvalg, forteller hun.

– Jeg bestemte meg for å bli i området og gjøre mitt beste for å endre det til det bedre, blant annet gjennom jobben min som journalist. Ikke bare ved å dekke det som skjer her militært, men også fortelle om mange av de positive tingene som skjer. Særlig utviklingen av et aktivt sivilsamfunn.

Selv om frykten for krig ifølge Kyrylova henger over alle nå, både ved frontlinja og ellers i landet, stoler hun på det ukrainske militæret og håper på det beste. Hun sier at militærmakta har styrket seg siden annekteringen av Krim i 2014, og tidligere militærpersonell har meldt seg klare i tilfelle en invasjon. Det ukrainske sivilsamfunnet er heller ikke det samme som for åtte år siden.

– Vi har lært å leve annerledes. Russland og Putin kommer aldri til å forstå ukrainere. Derfor tror jeg at de alltid er dømt til å mislykkes.

Hun takker også vestlige partnere for å ha sendt våpen til Ukraina. Flere Nato-land, blant dem USA, Storbritannia og Polen, har lovet å levere forsvarsmateriell til det ukrainske forsvaret. Tyskland har imidlertid sagt nei, og her hjemme har det norske Utenriksdepartementet slått fast at det er uaktuelt å tillate våpensalg til Ukraina.

Selv om Kyrylova prøver å være positiv, har hun også sett de menneskelige kostnadene av åtte år med kamper. Blant annet for barna.

– Det er veldig skummelt. Vi har en hel generasjon med barn av krig. Det er veldig psykisk skadelig for dem. Det er vanskelig for en voksen å være rolig og prøve å ikke få panikk, men for et barn er det 100 ganger vanskeligere. De skjønner kanskje ikke hva som skjer.

Hun tror og håper at dagens spenning og konflikt ikke kommer til å ende med en storinvasjon av Ukraina.

– Jeg tror det er lys et eller annet sted i enden av tunnelen. Jeg vil bare at ting skal være bra i landet mitt.

[ Støre og EU-presidenten snakket om Ukraina ]

Hva har skjedd

De siste månedene har spenningen mellom Russland og vestlige land, deriblant USA og medlemmer av Nato, spisset seg til. Onsdag ble det klart at USA vil sende rundt 3.000 soldater til Øst-Europa. Pentagon har understreket at soldatene ikke skal delta i strid i Ukraina, men sørge for et robust forsvar i Nato-landene de sendes til.

USA har gjort det klart at de vil ilegge kraftige sanksjoner mot Putin og hans indre krets dersom Russland angriper Ukraina, og Nato har flyttet både skip, fly og tropper nærmere Russlands grenser.

Tirsdag sa Putin at Vesten har ignorert Russlands sikkerhetsbehov, men at han er åpen for flere samtaler. Han beklaget at Vesten ikke vil imøtekomme Russlands krav om at Ukraina ikke blir medlem av Nato, ikke vil la være å utplassere våpen nær Russlands grense, og ikke vil trekke tilbake styrker fra Øst-Europa.

Debatten har gått om hva som egentlig er Russlands mål, og eksperter har gjentatte ganger trukket fram at det ikke er mulig å vite sikkert hvordan Putin tenker.

Overfor Dagsavisen skisserte seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i januar tre mulige scenarioer for hva som kan skje hvis ikke møtene fører fram: Et større russisk angrep mot Ukraina, et mindre angrep mot Ukraina, eller at Russland reagerer på et helt annet vis. Han holdt en knapp på det tredje scenarioet.

Bare det at Putin nå har fått vestlige land til forhandlingsbordet er av flere nevnt som en viktig seier for den russiske presidenten.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen