Verden

– Det blir ikke krig i dag eller i morgen

Tross hektisk møtevirksomhet i Genève, Brussel og Wien forrige uke, er spenningen mellom Russland og vestlige land fortsatt ikke dempet. Men det blir ikke krig med det første, tror forsker.

Saken er oppdatert og utvidet onsdag 19.01.

– Det blir ikke krig i dag eller i morgen. Det tror jeg ikke. Det ser ut som om ukrainere, både politikere og analytikere, nå er mindre bekymret for krig enn man er i Vesten. Det er ikke fordi de har fått et mer positivt syn på Russland, men fordi de er ganske overbevist om at det er en bløff fra Putins side, sier seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til Dagsavisen.

Samtidig mener han at det faller inn i kategorien for gjetninger, siden han ikke tror at Ukraina sitter på bedre etterretning enn andre.

Russland har nå begynt å flytte styrker til Ukrainas naboland Hviterussland før en varslet felles militærøvelse i februar, mens Nato har sendt skip til Østersjøen. Situasjonen har vært anspent i flere uker, og det store spørsmålet er hva som skjer framover.

– Ikke fryktelig mye nytt

Russland har over tid samlet rundt 100.000 soldater på sin side av grensa mot Ukraina, som frykter at Russland planlegger en invasjon. Ledelsen i Moskva har avvist dette som vestlig skremselspropaganda. Russland og president Vladimir Putin har lagt fram ei liste med krav til Nato, der de blant annet vil ha en garanti for at Ukraina ikke får bli medlem av forsvarsalliansen. De vil heller ikke at Nato skal utvides til andre land i det som tidligere var Sovjetunionen. Fra vestlig side har kravene blitt omtalt som uakseptable.

Gjennom forrige uke møttes toppdiplomater fra Russland og USA for å diskutere situasjonen, i tillegg til at det var møte i Nato-Russland-rådet og i Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE).

(Fra venstre): Russlands viseforsvarsminister Aleksandr Fomin, viseutenriksminister Sergej Rjabkov og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg står ved siden av hverandre.

Bukkvoll tror ikke at situasjonen onsdag er så veldig forskjellig fra hva den var i starten av forrige uke.

– Det er ikke fryktelig mye nytt som har skjedd. Opptrappingen ved grensa til Ukraina fortsetter, men i lavt tempo. Så kommer det hele tida fra både amerikanske kilder og andre gjetninger om hva Russland kan finne på hvis forhandlingene ikke går deres vei. Det er helt naturlig at man gjør det, men det er gjetninger. Vi vet rett og slett ikke hva som vil skje, sier han.

Bukkvoll har publisert en rekke studier av russisk og ukrainsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og har tidligere overfor Dagsavisen lagt fram grunner for og imot at Russland kan gå til krig i Ukraina.

Det er positivt at partene har fortsatt å snakke sammen, sier han. Men hvis forhandlingene ikke fører fram, ser han tre mulige scenarioer: Et større russisk angrep mot Ukraina, et mindre angrep mot Ukraina, eller at Russland reagerer på et helt annet vis. Han tror det er minst sannsynlig med et større angrep mot Ukraina, og holder heller en knapp på det tredje scenarioet.

– Man kan bare spekulere på hva det ville vært. En mulighet kunne vært en mer offensiv utplassering av russiske våpen, både langs grensa mot Nato-land og til sjøs. Det kunne vært et svar som bevarer Putins troverdighet, samtidig som det ikke fører til alle problemene en krig, eller utvidelse av krig, i Ukraina ville ført til, sier Bukkvoll.

Fortsetter møtene

Møtevirksomheten holder fortsetter også denne uka.

Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock har vært på besøk i Ukraina, før hun dagen etter hadde samtaler med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i Moskva.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock før en pressekonferanse i Moskva tirsdag.

Også USAs utenriksminister, Anthony Blinken, er på Ukraina-besøk denne uka, og ankom onsdag. Fra Kiev skal Blinken videre til Berlin for å møte kolleger fra Tyskland, Storbritannia og Frankrike for å diskutere mulige svar ved en eventuell russisk militæroperasjon.

Fredag skal Blinken etter planen møte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i Genève i et forsøk på å finne en diplomatisk løsning på den spente situasjonen mellom Ukraina og Russland. Det skjer etter at amerikanske myndigheter tirsdag hevdet at det når som helst kan komme et angrep.

– Vi er nå kommet dit hen at Russland når som helst kan komme til å starte et angrep på Ukraina, sa president Joe Bidens talsperson Jen Psaki på en pressekonferanse.


Sverige trapper opp på Gotland

Hektisk møtevirksomhet er langt ifra det eneste som har skjedd den siste uka. Natt til onsdag seilte tre russiske landgangsfartøyer inn i Østersjøen.

Torsdag patruljerte den svenske hæren i gatene på øya Gotland i Østersjøen i det forsvaret omtalte som en beredskapsjustering.

– Dette skal ses i sammenheng med flere års forverring av sikkerhetssituasjonen i vårt nærområde. Den siste tidens utvikling gjør det ikke bedre, sa Michael Claesson, innsatssjef i det svenske forsvaret.

Claesson mente samtidig at den russiske seilasen i Østersjøen ikke må overdrives. I løpet av helgen kom flere soldater og militært utstyr til Gotland. Øya ligger tvers overfor Latvia, der Nato har utstasjonert styrker.

Sverige har trappet opp den militære tilstedeværelsen på Gotland. Ifølge en militærsjef skjer det etter at de har sett økt russisk aktivitet i Østersjøen som skiller seg fra hva som  er vanlig.

Nato har sendt det nederlandske fartøyet HNLMS Rotterdam til Østersjøen, og skipet er ifølge forsvarsalliansen der for å vise nærvær og solidaritet. Ifølge en Nato-talsperson er det snakk om en planlagt utplassering.

Skal holde militærøvelse

Også denne uka har det skjedd flere ting. Mandag ble det klart at Nato skal bistå Ukraina med datasikkerhet, etter at Ukraina forrige uke ble utsatt for et storstilt hackerangrep. Ukraina har anklaget Russland for å stå bak, noe russiske myndigheter har avvist.

Samme dag anklaget Russlands utenriksminister Sergej Lavrov USA for desinformasjon. Bakgrunnen er at USA har hevdet at Russland planlegger såkalte «falskt flagg»-operasjoner, altså at de skal ha sendt agenter inn i Ukraina for å utføre sabotasjeaksjoner, angivelig for å få et påskudd til å invadere nabolandet. Aksjonene skal ifølge USA være planlagt i områdene som kontrolleres av russiskstøttede separatister. Også dette har Russland avvist.

Samtidig har Russland begynt å sende tropper til Hviterussland i forkant av en felles militærøvelse i februar, ifølge hviterussiske myndigheter. Øvelsen skal holdes vest i landet, nær grensa til Nato-landene Polen og Litauen, men også mot Ukraina i sør, ifølge Hviterusslands president, Aleksandr Lukasjenko.

Ukrainske talsmenn frykter at Russland i realiteten planlegger å angripe landet fra to fronter. Den bekymringen deler USA, skriver NTB.

Tirsdag ble det klart at Storbritannia vil sende våpen til Ukraina som skal brukes til selvforsvar mot Russland, skriver BBC.

Krig, eller ikke krig?

Tross økt spenning og snakk om risikoen for krig, i alle fall i Vesten, ser det ikke ut til at det er en frykt russere flest deler, skriver The Guardian. Verken meningsmålinger eller reaksjoner blant folk peker i den retningen, ifølge avisa.

– Dette snakket om krig er mer gjort på vestlig side, sier Dmitri Trenin, som leder den Moskva-baserte tankesmia Carnegie Moscow Center, i et intervju denne uka.

– På russisk side er det ikke noe av det. Det er ingen følelse av en forestående krig med Ukraina. Men det militæret presset er absolutt der, og det vil sannsynligvis fortsette. Det militæret presset kan øke, sier Trenin.

FFI-forsker Bukkvoll sier imidlertid at så vidt han vet, snakkes det en del på gata i Russland om muligheten for krig. Frykten for krig har økt, sier han, og viser til målinger over hva russere bekymrer seg mest over i tilværelsen.

Kreml-talsmann Dmitrij Peskov sa i et intervju med CNN i helgen at Russland og Vesten er på forskjellige spor. På spørsmål om muligheten for en russisk invasjon av Ukraina, svarte Peskov at «ingen truer noen med en militær handling». Det ville vært galskap, sa Peskov. Han la imidlertid til at de «er klare til å utføre mottiltak.»

Den russiske eksdiplomaten Nikolai Sokov mener at Russland i virkeligheten ikke har noe ønske om å invadere Ukraina. I et intervju med Klassekampen trekker han blant annet fram at troppeoppbyggingen foregår 200 kilometer fra den ukrainske grensa.

Sokov, som nå jobber som analytiker for Wien-senteret for nedrustning og ikke-spredning (VCDNP), mener at noe av det Russland ønsker å oppnå, er å komme seg ut av Øst-Ukraina.

Pro-russiske separatister ved frontlinja i Donbass-regionen.

– De ønsker seg ut av situasjonen. De vet at det var et stort feilgrep, en feilkalkulering gjort i 2014. Militæret var misfornøyde helt fra starten. De ønsker seg ut, sier Sokov.

I 2014 annekterte Russland Krim-halvøya, og samme år tok russiskvennlige separatister kontroll over Donbass-regionen i Ukraina. Siden da har ukrainske soldater kjempet for å gjenerobre de østlige områdene av landet. Over 13.000 mennesker er drept, ifølge FN-anslag.

Ikke krig som største frykt

I EU skal det være en reell frykt for at det kan gå mot den mest krevende sikkerhetskrisa på flere tiår, men en mulig langvarig bakkekrig er heller ikke hovedbekymringen. Nato, USA, Storbritannia og EU er mer bekymret over at Moskva prøver å splitte og destabilisere Europa, ifølge BBC. Og på den måten endre maktbalansen i egen favør.

Flere eksperter har sagt til Dagsavisen at man mot slutten av forrige uke kanskje ville få et tydeligere bilde av hva som er planen til Russland og president Vladimir Putin.

– Enten planlegger de en stor invasjon eller så bruker de situasjonen som brekkstang for å få i gang samtaler, sa doktorgradsstipendiat og Russland-kjenner Karen-Anna Eggen ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).

Hun trakk fram at Russland er opptatt av å opprettholde en såkalt sikkerhetsbuffer i sine nærområder, og at de vil hindre en vestlig integrering av Ukraina og hindre Kiev å ta tilbake okkuperte områder i Øst-Ukraina. Det siste er et mer realistisk mål enn å invadere hele Ukraina, sa hun.

Bukkvoll ved FFI sier at det er naturlig at det som skjer akkurat nå får stor oppmerksomhet. Men han mener at det større bildet er at Moskva prøver å igjen etablere seg som en stormakt på linje med slik det gamle tsarriket var før Sovjetunionen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen