Verden

Forsker: Disse fem målene driver Russland og Putin

Det er vanskelig å vite sikkert hva som ligger bak vurderingene til Russlands president Vladimir Putin. Forsker trekker fram fem mulige forklaringer på det spillet som nå foregår om Ukraina.

Russlands president Vladimir Putin lyttende med en penn i hånda og papirer foran seg på en pult

Spenningen mellom Russland og Ukraina har nådd nye høyder den siste tida, og denne uka er det hyppig møtevirksomhet for å diskutere situasjonen. Mandag og tirsdag møttes toppdiplomater fra USA og Russland i Sveits, mens det onsdag var tid for møte i Nato-Russland-rådet, det første på over to år. Håpet med de mange samtalene er at faren for krig avtar.

– Det er ikke bare bare å forstå seg på det som foregår akkurat nå. Alle snakker om veldig høyt nivå av nervøsitet i forskjellige kretser; blant beslutningstakere, eksperter og befolkningen generelt, sier Russland-kjenner Jakub Godzimirski til Dagsavisen. Godzimirski er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Hva tenker Putin?

Russland har over tid samlet store styrker langs grensa til Ukraina. Både USA og Ukraina hevder at Russland planlegger en invasjon av Ukraina, men det har ledelsen i Moskva avvist som vestlig skremselspropaganda. De har samtidig kommet med flere krav, blant annet at Nato ikke skal utvides til andre land i det som tidligere var Sovjetunionen. Flere av punktene vil være helt uakseptable for Nato og USA å gå med på, sier Godzimirski.

Det store spørsmålet alle stiller seg nå, er hva Russlands president Vladimir Putin ønsker å oppnå.

– Her er det to hovedlinjer i Vesten. Den ene er at det først og fremst handler om strategisk kommunikasjon. At Putin bruker styrkeansamling for å sende et budskap til omverdenen om at Russland har den kapasiteten som trengs for å gjennomføre militære intervensjoner. Og at det derfor er viktig å snakke med Russland, sier Godzimirski.

– Mens andre sier at disse samtalene man har innledet nå bare er et skalkeskjul, og at Russland har bestemt seg for å gjennomføre en militær intervensjon.

«Putins neste skritt i Ukraina er et mysterium. Akkurat slik han liker det» lyder en analyse i The New York Times onsdag. Flere trekker fram at det er en viktig seier for Putin å få USA til forhandlingsbordet. I flere år har den russiske presidenten gått imot Nato-utvidelse østover og amerikansk støtte til provestlige krefter i Ukraina.

– For første gang på 30 år har USA gått med på å diskutere temaer som det var umulig å diskutere for bare ett år siden, sier Tatiana Stanovaya, grunnlegger av analysebyrået R. Politik, til avisa.

Fem hovedforklaringer

NUPI-forsker Godzimirski sier det ikke er lett å svare på hva som vil være grunnen hvis Russland faktisk velger en militær intervensjon i Ukraina. Men ut fra uttalelser og tekstanalyser har han kommet fram til fem målsettinger han mener det sittende regimet ønsker å oppnå, både internasjonalt og på hjemmebane.

1) Sikkerhet og det sittende regimets overlevelse

– Det tror jeg ingen vil bestride. De er interessert i å holde på makta. Så kommer det med sikkerhet. Det snakkes mye om sikkerhet for Russland, og dagens Russland er deres Russland. Så regimets sikkerhet pakkes inn i noe som ser bedre ut; Russlands sikkerhet som stat, sier Godzimirski om det første punktet.

2) En buffersone

For å styrke sikkerheten mener myndighetene det er behov for en buffersone mellom Russland og dem de mener utgjør den største militære trusselen. Buffersonen er den andre hoveddriveren, ifølge forskeren.

3) Anerkjennelse som stormakt

Den tredje er ønsket om å fortsatt betraktes som en stormakt, og også anerkjennes som det av andre stormakter.

4) Økonomi og internasjonal handel

Punkt fire handler om at Russland fortsatt er interessert i å være en del av økonomisk utveksling internasjonalt og sikre gode rammevilkår for sin egen økonomiske utvikling. Samarbeid med EU om energiimport har blant annet vært viktig for Russlands modernisering, men det har også sikret store inntekter til den russiske staten. Det har blant annet kunne brukes på militær opprustning, ifølge Godzimirski.

5) Internasjonal innflytelse

Den femte og siste motivasjonen går på at Russland er interessert i å ha innflytelse og en rolle i internasjonale organisasjoner.

– Russlands status som fast medlem av FNs sikkerhetsråd er et godt uttrykk for dette ønsket, sier Godzimirski.

Alle fem forklaringene og forholdet dem imellom er viktig for å forstå koblingene mellom Russland og Putins målsettinger, og dagens situasjon, ifølge forskeren.

– Ikke bare å kjøre inn og ta over

Rundt 100.000 russiske soldater er mobilisert ved den ukrainske grensa, men Russlands viseutenriksminister har denne uka understreket at de ikke har noen plan om å angripe Ukraina. Russland har hevdet at soldatene langs grensa er der som beskyttelse mot et påtrengende Vesten, og spesielt Nato.

Godzimirski sier det er vanskelig å tolke hva slags omfang en eventuell intervensjon vil kunne ha.

– 100.000 soldater kan høres mye ut, men Ukraina har også sine styrker. De er svakere på teknologisida, men vi snakker en styrke på nesten 200.000 soldater. Så det er ikke bare å kjøre inn og ta over. Dette må også Putin og co. ta hensyn til, sier Godzimirski.

Det er derfor ingen garanti for at en eventuell intervensjon vil bli kortvarig, og det kan koste både mer tid og penger enn ventet. Det kan også komme med andre kostnader. De kan undergrave det sittende regimets legitimitet på hjemmebane og internasjonalt, og med det svekke dets evne til å holde på makta, forklarer Nupi-forskeren.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen