Verden

Biden presses fra både høyre og venstre

Joe Biden har store reformplaner for USA, men uenighet både i eget parti og Kongressen skaper trøbbel. Samtidig står en rekke andre utfordringer i kø på hjemmebane.

Torsdag holder Senatet i USA avstemning om et forslag som vil bevilge penger til å holde statsapparatet i gang. Resultatet er i skrivende stund ikke klart, men forslaget har støtte i begge partier. Det betyr at USA trolig unngår en nedstenging av statsapparatet, og forslaget vil sikre finansiering fram til 3. desember. Hvis ikke det skjer, må etater stenge og ansatte sendes hjem.

Det er en av bare flere floker USAs president Joe Biden og hans administrasjon har stått overfor denne uka. For å sikre finansieringen av statsapparatet måtte Demokratene fjerne en midlertidig heving av det såkalte gjeldstaket. Opprinnelig ville de at de to skulle stemmes over sammen, men Republikanernes leder i Senatet, Mitch McConnell, vil behandle de to hver for seg.

Selv i ei hektisk uke hadde Joe Biden tid til å være til stede på den årlige baseball-kampen som spilles mellom Kongressens-medlemmer.

Store planer

Gjeldstaket, altså grensa for hvor mye staten kan låne, må heves innen 18. oktober for å unngå en finanskrise, mener finansminister Janet Yellen. Gjeldstaket har blitt hevet jevnt og trutt, blant annet flere ganger under Donald Trump.

McConnell har avvist å øke eller sette til side gjeldstaket hvis det også betyr at Biden får gjennomslag for sine politiske reformer.

Demokratene har to store reformpakker de jobber for å få gjennomslag for. Den ene pakka handler om å ruste opp USAs infrastruktur, og skal totalt koste rundt 8500 milliarder kroner. Den andre pakka er rettet mot sosiale reformer, som billig eller gratis barnehage og utvidelse av helsereformen Medicaid. Totalt er prisen for de to pakkene på flere tusen milliarder dollar. Den møter stor motstand blant republikanere, som mener planen er for dyr.

Samtidig som Biden snart er ferdig med ei uke som kalles en av de mest avgjørende i Kongressen i nyere tid, står han overfor en rekke andre utfordringer på hjemmebane.

Dette er noen av de andre sakene som Biden må håndtere:

* Koronakrisa og vaksinasjon

Et av Joe Bidens store løfter i valgkampen var at han skulle få kontroll på koronapandemien. Målet var at 70 prosent av alle amerikanere skulle ha fått minst en vaksinedose innen nasjonaldagen 4. juli. Nesten nøyaktig en måned på etterskudd ble milepælen nådd, men siden har det gått mer trått.

Fra å være blant landene som lenge toppet statistikken over vaksinasjonsgrad, takket være god tilgang på vaksiner, har USA etter hvert blitt forbigått av flere land. Nå er 65 prosent av amerikanere over 12 år fullvaksinert. Tallet for dem som er 18 år og eldre, er oppe i 67 prosent. Fra toppunktet i våres da det var dager der over 4 millioner vaksiner ble satt, er snittet i slutten av september på rundt 625.000 daglige doser.

Tidligere denne uka fikk Biden sin tredje dose koronavaksine, etter at amerikanske helsemyndigheter anbefalte påfyll for dem over 65 år. Han oppfordret samtidig alle amerikanere til å la seg vaksinere.

Joe Biden fikk denne uka vaksinepåfyll. Ennå er det langt igjen før alle amerikanske voksne er fullvaksinerte.

Det er flere grunner til at noen takker nei til vaksine, og det er i delstatene Idaho, West Virginia og Wyoming færrest er vaksinert, viser en oversikt fra The New York Times.

USA nærmer seg 700.000 bekreftede koronadødsfall siden pandemiens start, og daglig dør rundt 2000 amerikanere av viruset. Det er en økning på ni prosent de siste to ukene. Samtidig er tallet på nye daglige bekreftede koronatilfeller på rundt 100.000, betydelig færre enn under toppunktet i januar i år. Kurven er fallende, og færre er innlagt på sykehus.

* Migrasjon og den sørlige grensa

Biden har lovet nye takter i innvandringspolitikken, men presses fra både høyre- og venstresida. Republikanere prøver å framstille politikken hans på feltet som svak og lite effektiv. Flere aktivister som kjemper for migrantenes rettigheter, mener på sin side at Biden ikke lever opp til valgkampløftene sine, ifølge The Washington Post.

Helt siden Biden tok over som USAs president har tilstrømningen av migranter økt voldsomt, og flere tusen enslige barn har også krysset grensa i sør fra Mexico.

Situasjonen fikk stor internasjonal oppmerksomhet etter bilder av amerikansk grensevakter til hest som forsøker å stanse migranter fra Haiti. Biden har gått hardt ut mot behandlingen av migrantene.

Siden midten av september har rundt 4000 haitiske borgere blitt deportert fra USAs sørlige grense mot Mexico. Det skjer etter at flere tusen migranter, de fleste fra Haiti, samlet seg i en provisorisk leir nær grenseovergangen ved Del Rio i Texas. De fleste migrantene har nå dratt fra leirene til andre steder i Mexico.

Noe av forklaringen bak massemønstringen er full forvirring rundt Biden-administrasjonens politikk, ifølge nyhetsbyrået AP. Amerikanske myndigheter ga nylig beskyttelse til over 100.000 haitiere som oppholder seg i USA, men den midlertidige beskyttelsen er begrenset til mennesker som var i USA før 29. juli. Det er det mange som ikke har fått med seg.

Kritikere på høyresida er sinte på beslutningen om å la flere tusen haitiere få mulighet til å søke asyl. Det hvite hus må også svare på kritikk fra venstresida, blant annet etter deportasjonene. Bidens spesialutsending til Haiti trakk seg i protest, og sa blant annet at han ikke ville bli «assosiert med USAs umenneskelige, kontraproduktive beslutning om å deportere tusenvis av haitiske flyktninger og ulovlige immigranter til Haiti».

Haitiske migranter venter på svar fra innvandringsmyndighetene utenfor et senter i Monterrey i Mexico denne uka. Nesten alle migrantene, et flertall fra Haiti, som hadde samlet seg på begge sider av grensa mellom USA og Mexico, har nå forlatt leirene.

Den sittende administrasjonen har i flere måneder vært under økende press om å gå bort fra de strenge asylreglene som ble innført under Donald Trump i mars 2020 i møte med koronapandemien.

Regelverket innebærer at de fleste voksne migranter raskt returneres til Mexico. Det ble diskutert om bestemmelsen skulle oppheves i slutten av juli, men økt tilstrømning til grensa og spredning av deltavarianten fikk USA til å endre kurs, skriver NBC. Ikke på 21 år hadde så mange forsøkt å krysse grensa som i juli i år.

– Det er mange, mange mennesker over hele landet som mister tålmodigheten med denne administrasjonens tilnærming til asylsøkere og innvandrere, sa Julian Castro, tidligere minister for bolig og byutvikling under president Barack Obama, tidligere i september.

* Afghanistan

I tillegg til de flere tusen migrantene som har krysset, eller forsøkt å krysse, USAs sørlige grense, jobber Biden-administrasjonen med å bosette flere titalls tusen afghanske flyktninger. De ble evakuert ut av hjemlandet etter at Taliban i midten av august igjen tok makta i landet.

Denne uka er det en måned siden den siste amerikanske soldatene forlot Afghanistan, og forsvarstopper har stilt til høring i Kongressen om tilbaketrekkingen og Talibans raske maktovertakelse.

Både forsvarsminister Lloyd Austin og generalstabens leder Mark Milley har forklart seg, det samme har Kenneth McKenzie, som leder sentralkommandoen. Både Milley og McKenzie sa i høringen i Senatets forsvarskomité at de ga Biden råd om å beholde rundt 2.500 soldater i Afghanistan.

Generalstabens leder Mark Milley møtte denne uka i forsvarskomiteen i Senatet til høringen om USAs tilbaketrekking fra Afghanistan.

I april beordret Biden full tilbaketrekking av amerikanske styrker fra landet innen 31. august. Biden og demokrater mener at tidligere president Donald Trump har noe av skylden for at den langvarige krigen i Afghanistan endte med Taliban-seier. Trump-administrasjonen inngikk i 2020 en avtale med Taliban som lovet at USAs styrker skulle trekkes ut innen mai i år, mot at Taliban ikke angrep dem.

Flere republikanere har likevel gått hardt ut mot Bidens beslutning om å trekke alle amerikanske soldater ut av landet innen 31. august, og de mener det gjorde USA mer utsatt for terror. De har også krevd mer informasjon om selvmordsangrepet i Kabul 26. august der over 180 mennesker ble drept, hvorav 13 av dem var amerikanske soldater. Færre enn 40 prosent av amerikanere støttet Bidens håndtering av tilbaketrekkingen, ifølge en Reuters-meningsmåling fra slutten av august.

Det amerikanske forsvarsdepartementet har forsvart måten over 120.000 mennesker ble evakuert fra Afghanistan på. Samtidig har de erkjent at evakueringen hadde en trøblet start og at terrorangrep var en vedvarende trussel.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen