Verden

Bidens reformplaner i limbo etter utsettelse

Tross tilbakeslag kjemper demokrater videre for å redde Joe Bidens store planer for sosiale reformer og utbedringer i infrastruktur. Lykkes han ikke, kan det få store konsekvenser for veien videre.

USAs president Joe Biden har store reformplaner, men må samle eget parti.

Torsdag utsatte Representantenes hus avstemningen over Joe Bidens infrastrukturpakke – en av to store reformpakker presidenten prøver å få gjennomslag for. Partifeller på venstresida i Demokratene har satt hardt mot hardt, og vil ikke stemme for planen før Kongressen også går med på den andre pakka, som skal sikre store sosiale reformer.

Avstemningen om infrastrukturpakka ble etter hvert flyttet til fredag, men det er i skrivende stund usikkert om det blir noe av. Jen Psaki, pressetalsperson i Det hvite hus, sa i en uttalelse torsdag at de hadde gjort stor framgang denne uka, og at de er nærmere enighet enn noen gang.

– Men vi er ikke helt der ennå, og trenger derfor litt ekstra tid på å bli ferdige med arbeidet, sa Psaki.

Presseansvarlig Jen Psaki i Det hvite hus.

Pramila Jayapal, som leder grupperingen Congressional Progressive Caucus, den mest venstredreide fraksjonen i Demokratene, sa torsdag at venstresidas syn er uendret: De vil ikke stemme for ett lovforslag uten det andre. Jayapal sa at de vil bli gjennom helgen for å sikre en avtale.

Torsdagens tilbakeslag rundt infrastrukturplanen var et pinlig nederlag for Biden og Demokratene, skriver The New York Times. Uenigheten mellom sentrum- og venstresida i partiet gjør det usikkert når Biden vil sikre flertall i eget parti, og om han i det hele tatt vil klare det.

Det kan få store konsekvenser for Demokratene. Mange mener at presidentvalget i 2020 blant annet ble vunnet med Bidens valgløfte om å gjenreise landet ved hjelp av nye store investeringer, ifølge The Washington Post. Lykkes de ikke, kan det straffes allerede neste år.

Etter to år er det tid for mellomvalg, der en rekke representanter gjerne skiftes ut. Det har gjentatte ganger slått ut i sittende presidents disfavør, som for Barack Obama i 2010. Da gjorde republikanerne et knallvalg og tok over kontrollen i Representantenes hus. Med et nødskrik holdt Demokratene fast på flertallet i Senatet.

Store planer

Den ene reformpakka retter seg mot utbedring av infrastruktur og har en prislapp på rundt 1000 milliarder dollar. Offentlig transport, bredbånd, utbedring av bruer og veier og vannforsyninger er blant satsingsområdene, og planen har tverrpolitisk støtte. Den har allerede fått flertall i Senatet, men skal altså stemmes over i Representantenes hus.

Kongressen, og speaker Nancy Pelosi, jobbet seint torsdag for å prøve å sikre støtte til de to store reformpakkene Biden-administrasjonen har lagt fram.

Folkevalgte på venstresida i Demokratene har lenge vært tydelige på at de ikke vil stemme for infrastrukturpakka før de også får forsikringer om at de store planene for omfattende sosiale reformer kommer på plass.

I velferdspakka er både gratis eller billig barnehage, betalt fødselspermisjon og utvidelse av helsereformen Medicaid blant lovnadene. Den inkluderer også en klimasatsing. Blant annet skal strømleverandører kompenseres for å øke forsyningen av fornybar energi, og det settes av store summer til skogforvaltning og tiltak mot skogbranner. USA har flere ganger de siste årene blitt hardt rammet av voldsomme og ødeleggende skogbranner.

Planen kommer med en prislapp på rundt 3500 milliarder dollar og skal finansieres ved å heve skatter på selskaper og for landets aller rikeste. Biden har sagt at prislappen til sjuende og sist vil være null dollar, fordi skatteinntektene vil dekke kostnadene. Republikanerne er sterkt imot.

– Må stemmes over sammen

Vermont-senator Bernie Sanders, en av de mest profilerte politikerne på den amerikanske venstresida, har omtalt sosial-pakka som det viktigste lovgivningen på 70 år.

På Twitter skriver han at ikke bare ønskes de to lovgivningene av et flertall hos Demokratene, det er også folkets ønske.

Sanders har tidligere foreslått å bruke enda mer penger, 6000 milliarder dollar, for å ta tak i utfordringer han mener lenge ikke har blitt prioritert i USA. Mange demokrater støttet dette, men ikke alle, skrev han i et debattinnlegg i USA Today.

Løsningen ble et kompromiss og nesten en halvering av prislappen, og Sanders går hardt ut mot dem som mener at de nå må kutte enda mer for å få gjennomslag.

Vermont-senator Bernie Sanders er blant politikerne på den amerikanske venstresida som kjemper for en pakke med store sosiale reformer.

Også andre profilerte demokrater har gitt klar beskjed til Biden, blant dem representanten Ilhan Omar. Hun skriver blant annet på Twitter at folk landet rundt setter sin lit til at de skal oppfylle det de har lovet. Alexandria Ocasio-Cortez sier at de har flertallet i partiet med seg, men at et lite antall nå prøver å dele opp løftene slik at det blir to avstemninger.

På den måten kan de stemme gjennom infrastrukturpakka, men fordi Demokratenes flertall i Kongressen er så knapt, frykter hun at det vil ende med at det aldri stemmes over velferdsreformen.

Holder igjen

Biden presses fra både sentrum- og venstresida i eget parti og jobber for å samle troppene. Presidenten ringte selv rundt til flere på torsdag, og lederen i Representantenes hus, Nancy Pelosi, holdt private møter med de ulike gruppene.

I det som omtales som sentrum i partiet, er det særlig politikere som senatorene Joe Manchin og Kyrsten Sinema som holder igjen i møte med de sosiale reformene.

Manchin mener prislappen er for høy, og har sagt at han kan gå med på en pakke til under halvparten. Han vil også begrense miljøforskriftene i planen, i tillegg til å behovsprøve en del av de sosiale godene. Senatoren støtter imidlertid å rulle tilbake noen av skattelettene Donald Trump innførte, men mener at de nye inntektene må gå til å redusere det føderale budsjettunderskuddet, skriver BBC. Manchin er også omtalt som en av de mest konservative demokratene som er valgt inn i Kongressen.

Joe Manchin er en av demokratene som har gått mot prislappen på pakka som skal sikre store sosiale reformer i USA.

Sinema har ikke offentlig sagt en konkret sum som hun vil godta for å stemme for pakka med sosiale reformer, men har vært tydelig på at hun ikke støtter store skatteøkninger.

Stemmene til Manchin og Sinema er begge avgjørende, ettersom Demokratene har knappest mulig flertall i Senatet. Demokratene har nemlig hatt som mål å bruke en metode som gjør kort prosess og får banket gjennom en sak uten å åpne for såkalt filibuster-taktikk, evigvarende taler som brukes for å hindre at saker kommer til avstemning, fra opposisjonen. For å få til det i møte med motstanden fra et samlet republikansk parti, er Demokratene avhengig av at alle partiets senatorer stemmer for.

Biden fikk likevel en liten seier torsdag da et flertall stemte for et forslag som bevilget penger til å holde statsapparatet i gang. Finansieringen er sikret fram til 3. desember.

En tilleggsutfordring for Biden er å få med seg opposisjonen på å heve det såkalte gjeldstaket. Taket, altså grensa for hvor mye staten kan låne, må heves innen 18. oktober for å unngå en finanskrise, mener finansminister Janet Yellen. Taket har blitt hevet en rekke ganger, også under Donald Trump, men Republikanerne mener Demokratene må løse problemet på egen hånd.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen