Verden

Hva handler det egentlig om når amerikanerne krangler om gjeldstaket?

Hvorfor blir det alltid så mye bråk rundt gjeldstaket i USA, og hvorfor må det jevnlig heves? Nå er det dags igjen. Hvis gjeldstaket ikke heves snart kan det få enorme konsekvenser for millioner av mennesker.

President Joe Biden svarte på spørsmål fra pressen etter et møte om gjeldstaket mandag denne uka.

USAs folkevalgte må nok en gang heve det såkalte gjeldstaket. Det må skje innen 18. oktober for å unngå en finanskrise, ifølge finansminister Janet Yellen. Alternativet til å heve taket er å slutte å betale renter og avdrag på statsgjelda.

Det vil ramme både USAs økonomi og verdensøkonomien, og det vil være katastrofalt for millioner av familier og arbeidere i USA, advarte Yellen forrige uke.

Men hva er egentlig gjeldstaket, og hva vil skje hvis politikerne ikke blir enige om å heve det nok en gang?

Hva er gjeldstaket?

Gjeldstaket er en grense for hvor mye staten kan låne. Eller for å si det med andre ord: Det er grensa for hvor mye ny gjeld de føderale myndighetene kan legge til på toppen av gjelda staten allerede har pådratt seg fra tidligere generasjoner, forklarer NPR.

Den amerikanske staten er styrt på budsjettunderskudd, det vil si at det brukes mer enn det hentes inn gjennom skatter og andre inntekter, og USA må derfor låne store summer for å betale regningene. Det inkluderer blant annet penger til ulike trygdeprogrammer, for å dekke renter på den nasjonale gjelda og lønn til soldater, skriver The New York Times.

Den nasjonale gjelda er nå på 28.430 milliarder dollar, eller rundt 241.000 milliarder kroner. Det eksisterende gjeldstaket er på 28.400 milliarder. Gjelda er blant annet høyere enn USAs BNP i 2020 og 20 ganger mer enn det norske oljefondet.

Betyr heving at staten kan bruke mer penger?

Debattene rundt heving av gjeldstaket vris ofte mot folkevalgte som krever kutt i offentlige utgifter. Men heving av gjeldstaket åpner ikke for nye utgifter, det gir bare USA mulighet til å finansiere allerede eksisterende utgifter. Det inkluderer også kostnader godkjent av tidligere politikere, som Donald Trump og tidligere senatsleder Mitch McConnell.

Likevel har flere nå trukket inn Joe Bidens to store reformplaner: En infrastrukturpakke og en pakke med store sosial reformer.

Prislappen for de to er på rundt 4.500 milliarder dollar. I dette tilfellet har McConnell, som er republikanernes mindretallsleder i Senatet, koblet gjeldstaket opp mot Bidens politiske reformer. Han har avvist å øke eller sette til side taket hvis det også betyr gjennomslag for reformene.

Heves taket ofte?

Lånegrensa ble først introdusert i 1917, for så å bli revidert i 1939. Siden har en eller annen versjon av taket vært gjeldende. Lenge var budsjettunderskudd først og fremst på grunn av kriger, men seinere gikk det mer politikk i det. Blant annet etter at teoriene til briten John Maynard Keynes fikk gjennomslag. Det betydde en mer aktiv stat.

Siden slutten på andre verdenskrig har gjeldstaket blitt hevet, midlertidig utsatt eller revidert 98 ganger, 17 av dem siden 2001. Republikanske presidenter har sittet ved makta i 49 av de 78 gangene det har skjedd siden 1960, mens det har skjedd 29 ganger under demokratisk lederskap.

En stund på 1980- og 1990-tallet var hevingen omtrent rutine, men det endret seg etter mellomvalget i 1994. Da fikk Republikanerne kontroll i Kongressen og politisk tautrekking om gjeldstaket ble mer vanlig.

Hva skjer hvis ikke det heves?

Teknisk sett nådde USA gjeldstaket allerede i slutten av juli denne gangen. Men siden da er såkalte «ekstraordinære tiltak» brukt for å fortsette å betale regninger. På et eller annet tidspunkt vil det si stopp. Ifølge finansminister Yellen vil det være 18. oktober, mens andre anslag er at det vil skje en eller annen gang mellom 15. oktober og 4. november.

Da vil myndighetene stå uten pengene de trenger blant annet for å dekke lønnsutgifter og offentlige anskaffelser. Det vil også ha store konsekvenser for dem som er avhengige av USAs to store trygdesystemer, Social Security og Medicare. De to programmene står blant annet for pensjon og helsetjenester for eldre.

Offentlig støtte i møte med koronapandemien kan stanses, USAs kredittvurdering kan bli nedgradert og rentene økt, skriver ABC News. Hvis det tar tid før taket heves, kan det koste opp mot seks millioner arbeidsplasser og arbeidsledigheten kan øke til 9 prosent (opp fra dagens 5,2), ifølge analysebyrået Moody’s.

Det har aldri skjedd før at taket ikke har blitt hevet, og få tror at krisa vil bli utløst denne gangen også. Det har imidlertid vært harde dragkamper om det flere ganger, blant annet i 2011 og 2013 under Barack Obama.

Hvor står striden nå?

Republikanere og demokrater er uenige om hvem som har ansvaret for å heve taket for hvor mye de kan låne. Demokrater mener at det må være tverrpolitisk enighet om det, slik det har vært opp gjennom årene. De har blant annet trukket fram at de gikk med på å heve taket under Trump, selv om han drev politikk de ikke støttet, som byggingen av grensegjerdet mot Mexico. Demokratene viser også til at begge partier har pådratt ny gjeld i løpet av de seinere årene.

Republikanerne prøver å knytte en heving av gjeldstaket til Demokratenes store reformplaner. De mener at de ikke trengs for å få gjennom hevingen, og viser til at Demokratene har kontroll i Kongressen. Der er planen å få banket gjennom Bidens sosiale reformer uten å være avhengig av republikanerne.

– Siden partiet ditt vil regjere aleine, må det også takle lånegrensa aleine, skrev McConnell nylig i et brev til Biden.

Republikanernes mindretallsleder i Senatet, Mitch McConnell, mener demokratene må rydde opp i gjeldstaket på egen hånd.

Biden gikk i en tale mandag hardt ut mot Republikanerne i saken:

– Republikanske hindringer kan sende økonomien vår over kanten av stupet, sa han.

Hvorfor har USA så høy gjeld?

Gjelda har svingt opp gjennom årene, som under første og andre verdenskrig, og det var ikke før rundt 1980 at den nådde 1.000 milliarder dollar. Gjelda økte utover 1980-tallet, blant annet da daværende president Ronald Reagan gikk inn for skattekutt og økte militærutgifter. Under Bill Clinton på 1990-tallet falt gjelda noe, blant annet på grunn av økte skatter og lavere militærutgifter.

Den økte igjen under George W. Bush og i kjølvannet av finanskrisa i 2007. Kongressen vedtok da flere støttetiltak, Sentralbanken gikk inn med milliarder for å redde finansmarkedet og både Bush og Obama kom med enorme krisepakker. Obama la i 2009 fram en pakke med både økte offentlige utgifter og skatteletter. En del av krisepakkene ble seinere tilbakebetalt.

Gjelda vokser nå fortere enn noen gang før, skrev Forbes i mai i år. Fortsetter det sånn, også uten at milliarder pumpes inn i nye reformer, kan gjelda nå 89.000 milliarder dollar innen 2029.

De seinere årene har både Demokratene og Republikanerne bidratt til at gjelda har økt. Skattekutt under Trump, gjort mens Republikanerne kontrollerte Kongressen, la på rundt 1.800 milliarder dollar til gjelda, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Det var tverrpolitisk enighet om koronakrisepakka, som la på rundt 3.000 milliarder dollar. Tidligere i år plusset Biden og Demokratene på ytterligere 1.900 milliarder dollar i krisehjelp i møte med pandemien.

Mye har vært mulig fordi dollaren i flere tiår har vært den dominerende globale reservevalutaen. Sentralbanker verden over har bygd opp dollarreserver, brukt for å stabilisere egen valuta i krisetider. Dollarens sentrale rolle har også vært avgjørende for USAs økonomiske muskler. Da utenlandske sentralbanker hamstret dollar, økte de kjøpekrafta til amerikanske forbrukere, ifølge den amerikanske banken JP Morgan. Dollarens betydning internasjonalt har imidlertid falt de siste tiårene.

Ikke bare taket

Det er heller ikke bare reformene og eventuell heving av gjeldstaket som har skapt trøbbel for Joe Biden den siste tida. Forrige uke stemte Senatet til slutt for et forslag som bevilger penger til å holde statsapparatet i gang og sikrer finansiering fram til 3. desember. Hvis ikke det hadde skjedd, måtte etater stengt og ansatte sendes hjem.

For å sikre finansieringen av statsapparatet måtte Demokratene fjerne en midlertidig heving av gjeldstaket. Opprinnelig ville de at de to skulle stemmes over sammen, men Republikanerne gikk mot.

Ines Margot Zander

Ines Margot Zander

Journalist