«Drømmene våre er knust». Hva kan afghanerne vente seg under Taliban?

– Jeg vet ikke om jeg noen gang vil kunne jobbe igjen eller gjøre alt jeg ønsket å gjøre. Det er så mange unge kvinner som meg – drømmene våre er knust, sier en ung afghansk kvinne til BBC.

Frykt og usikkerhet preger mange afghanere etter at Taliban i helgen tok kontrollen over Kabul og over presidentpalasset, og dermed er tilbake med sentralmakten etter 20 år. Det tok ikke mange timer før det kom meldinger om at plakater av kvinner på veggene utenfor skjønnhetssalonger i Kabul ble malt over, og at menn hadde byttet ut jeans og T-skjorte med tradisjonelle plagg, for å være på den sikre siden. Kvinner på gatene var nesten ikke å se.

Mange husker med gru tilbake til det brutale Taliban-regimet før det ble veltet høsten 2001. Vil det komme tilbake nå?

[ Forsker: – Jeg tror ingen observatører av Afghanistan hadde ventet at det skulle skje så raskt ]

Frykter hevn

Noe vil komme tilbake, noe vil være endret, tror Afghanistan-forsker Torunn Wimpelmann ved Christian Michelsens Institutt. Hun har forsket spesielt på kjønnsbasert vold i Afghanistan.

De siste døgnene har hun hatt kontakt med mange hun kjenner i Afghanistan. Den mest umiddelbare frykten hos dem, etter at Taliban har tatt makten, er å bli utsatt for represalier.

– Jeg snakket akkurat med en jeg kjenner, som forteller om full panikk. Vedkommende har dratt fra huset sitt Kabul for å være i dekning. Mange som har jobbet for myndighetene eller for internasjonale organisasjoner frykter represalier fra Taliban, særlig etter at man har sett eksempler på det sør i landet, sier Wimpelmann til Dagsavisen.

Taliban-ledere som befinner seg i Doha, Qatar, har sagt at det ikke er grunn til å bekymre seg for hevn. Men i enkelte distrikter har Taliban gått fra dør til dør for å finne personer som har jobbet med myndighetene, og drept dem.

– Det er veldig tidlig, og man vet ennå ikke hva som vil skje. Men folk føler seg ikke trygge. Det er store forskjeller på hva som kommer fra talspersoner i Doha og hva som kommer av rapporter på bakken, sier Wimpelmann.

Jenter ut av skolen?

Under det nasjonale Taliban-styret fra 1996 til 2001 ble det forbudt for kvinner å jobbe utenfor hjemmet, og for jenter å gå på skolen. Taliban har nå sagt at gruppen ikke vil forby skolegang for jenter.

– Jeg tror ikke Taliban vil si at det ikke skal være noen jenter på skolen, men de vil muligens begrense utdanning for jenter som er litt eldre, sier Wimpelmann.

Hun sier det er ulik praksis i ulike områder som allerede er styrt av Taliban.

– I noen områder er det nå forbudt for jenter over 12 år å gå på skole. De har sendt kvinner hjem fra universitetene. De sier at de må vente til det kommer en kvinnelig foreleser, men dem finnes det jo ikke så mange av i Afghanistan. Dermed blir det en de facto nedstengning for kvinner i høyere utdanning, sier Wimpelmann.

For kvinner i arbeidslivet kan det bli ulike regler, tror hun.

– Det er mulig kvinner får undervise jenter i utdanning og at noen kvinner kan jobbe i helsevesenet. Men i andre sektorer kan kvinner bli sendt hjem, og en mannlig slektning bli bedt om å ta over. Det er ikke sikkert at Taliban vil si per definisjon at kvinner ikke får jobbe, men for eksempel at de ikke kan være i samme rom som menn, og da blir det en de facto utestengning, sier forskeren.

– Hva er årsaken til at Taliban tilsynelatende uttrykker seg noe mindre bastant rundt dette nå?

– Det er tre grunner til det. For det første er det noen av dem som har skjønt at politikken fra 90-tallet var for ekstrem, som for eksempel skjønner at det må være noen kvinnelige helsearbeidere. For det andre er Taliban opptatt av en viss grad internasjonal anerkjennelse og bistandsmidler, men de vet ikke helt hvor viktig det er. For det tredje er det ikke enighet innad i organisasjonen. Det kan komme ulikt til uttrykk, for eksempel mellom Taliban-personer i Doha og på bakken, og mellom geografiske områder, sier Wimpelmann.

[ Oscar-nominerte Anders Hammer i portrettet: – Jeg hadde venner som gikk på psykiske smeller, som forlot Afghanistan plutselig og aldri kom tilbake (+) ]

Tilbake i burka?

Under Taliban-styret tidligere måtte alle kvinner ha på seg burka og være i følge med et mannlig familiemedlem utendørs. Kvinner i Kabul merket forskjellen igjen allerede denne helgen, da Taliban hadde tatt seg inn i hovedstaden. En ung kvinne som studerer i Kabul forteller hva som skjedde søndag morgen:

– Jeg skulle til universitetet da en gruppe kvinner kom løpende ut av kvinnenes sovesal. Jeg spurte hva som hadde skjedd, og en av dem fortalte at politiet evakuerte dem fordi Taliban hadde ankommet Kabul, og at de ville banke opp kvinner som ikke har på seg burka. Vi ville dra hjem, alle sammen, men vi kunne ikke bruke offentlig transport. Sjåførene ville ikke slippe oss inn i bilene fordi de ikke ville ta ansvar for å gi en kvinne skyss, forteller den unge studenten i The Guardian.

Torunn Wimpelmann sier det er en rekke ubesvarte spørsmål rundt hva som vil skje i det afghanske samfunnet nå.

– Vil kvinner få lov til å gå ut alene? Vi Taliban stenge krisesentrene? Vil kvinner fortsatt ha mulighet for skilsmisse dersom de blir utsatt for vold i ekteskapet? Vil kvinner bli arrestert for «moralsk kriminalitet», for eksempel hvis de flykter fra vold i hjemmet? Vil de bli arrestert om de tar taxi alene? Og hvordan vil kleskodene bli? Det er veldig tidlig å si, sier hun.

Wimpelmann tror Taliban trolig må innfri en del forventninger som gjør at en kan vente seg undertrykking.

– Noe må de gjøre for å gjøre for å vise at Afghanistan er blitt et «islamistisk emirat», som de har kalt det. De har en idé om at Kabul er «syndens pøl», og det er en forventning om at noe må gjøres med dette, både blant Talibans fotsoldater og i store grupper av befolkningen, særlig på landsbygda, som mener Afghanistan er blitt for vestliggjort de siste årene.

Under Taliban-styret på 1990-tallet var det forbud mot musikk, TV og kino.

Fredag i forrige uke tok Taliban over en radiostasjon i byen Kandahar i sør, og ga den navnet Sharias stemme. Radiostasjonen skal ikke lenger spille musikk. Taliban har ikke styrt en radiostasjon inne i en større by siden de styrte landet sist, skriver The Independent.

Saken fortsetter under videoen

Amputerte lemmer

Under Taliban ble den islamistiske sharialovgivningen tolket strengt. De utførte offentlige henrettelser for drap og utroskap, og amputasjoner av kroppsdeler for personer som hadde stjålet.

– Det er en utbredt misforståelse i Vesten at den nåværende lovgivningen i Afghanistan ikke er basert på sharia. På papiret er det fortsatt lov å steine og piske folk, sier Wimpelmann. Det åpner altså for tolkning av loven.

Hun sier man i det siste har sett stadig flere rapporter om pisking i Taliban-styrte områder, og noe steining.

– Det var ikke veldig mange eksempler på avstraffelser som steining, pisking og amputasjoner under Taliban, spesielt ikke steining. Men de hadde offentlige henrettelser, og et titalls dokumenterte amputasjoner, sier Wimpelmann, og mener det er for tidlig å si hva som vi skje på dette området.

Mens mange afghanere desperat prøver å flykte og frykter Taliban-styret, mener enkelte at det blir fredeligere nå.

– Jeg tror en del i befolkningen tenker at det endelig kan bli rolig, spesielt på landsbygda. Samtidig er det ikke sikkert at Taliban vil klare å holde makten militært, særlig hvis de ikke fører en inkluderende politikk. Da kan de få væpnet motstand, og det kan bli en ny borgerkrig.

Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev her.

---

Fakta om Taliban

• Etablert av eksilafghanere i Pakistan under borgerkrigen i Afghanistan på 1990-tallet, med støtte fra pakistansk etterretning.
• Grep makten i Afghanistan i 1996.
• Støttes hovedsakelig av den største etniske gruppen, pasjtunerne.
• Styrtet av en allianse av USA-støttede krigsherrer i 2001.
• Ble i mange år ledet av mulla Omar, som døde i 2013. Dødsfallet ble først kjent to år senere.
• Akhtar Mansour overtok som leder, men ble drept i et amerikansk bombeangrep i 2016.
• Haibatullah Akhundzada er i dag Talibans øverste leder.
• Mulla Omars sønn, mulla Mohammad Yaqoob, er øverste militære leder.
• Sirajuddin Haqqani leder det såkalte Haqqani-nettverket, som har en sentral rolle i finansieringen av Taliban.
• Mulla Abdul Ghani Baradar leder Talibans politiske kontor og har vært sentral i forhandlingene med USA og regjeringen i Kabul som har funnet sted i Doha.
• Abdul Hakim Haqqani har ledet Talibans forhandlingsdelegasjon.
• Sher Mohammad Abbas Stanikzai satt i regjeringen sist Taliban hadde makten i Kabul og har lenge fungert som gruppens «utenriksminister».

Kilde: Al Jazeera, NTB

---