Verden

Snart er ikke Kina verdens mest folkerike land

I flere århundrer har Kina hatt flest innbyggere i verden. Men om rundt fem-seks år vil India trolig gå forbi Kina som verdens mest folkerike land.

En gang rundt 2027 skjer en historisk endring i verdens befolkning, ifølge beregninger fra FN. Da er det ventet at India når 1,47 milliarder innbyggere og går forbi Kina som da har 1,46 milliarder.

I dag har Kina rundt 1,44 milliarder innbyggere, mens India har rundt 1,39 milliarder. Kanskje skjer det allerede mellom 2023 og 2025, ifølge kinesiske demografer.

Det vil bety at Kinas posisjon som verdens mest folkerike land er over, etter flere århundrer på toppen .

Hvorfor skjer det, og hva slags konsekvenser har endringene i befolkning for hvert av landene?

Kinas folketall vil synke

Når India passerer Kina skjer det også en annen historisk endring, dersom anslagene er riktige: Befolkningen i Kina vil for første gang i nyere historie synke. Indias befolkning vil også gå ned etter hvert på grunn av synkende fødselsrate, men det er ikke ventet å inntreffe før rundt slutten av 2050-tallet.

I 1750 hadde Kina en befolkning på 225 millioner, rundt 28 prosent av verdens befolkning, ifølge Our World In Data. I 1800 hadde Kina rundt 324 millioner, omtrent det dobbelte av India, som hadde rundt 168 millioner. Begge lands befolkninger vokste relativt sakte fram til midten av 1900-tallet, da det virkelig skjøt fart.

Kina nådde en milliard mennesker i 1980, mens India passerte det runde tallet i 1997.

I Kina begynte befolkningsveksten å saktne farten etter at ettbarnspolitikken ble innført i 1979. Den ble modifisert på 1980-tallet ved å gi foreldre på landsbygda lov til å få et barn nummer to hvis det første var en jente, så ettbarnsregelen har ikke vært helt konsekvent. En viktig konsekvens av politikken har likevel vært at det de siste tiårene er blitt født langt færre jenter enn gutter, på grunn av aborter av jentefostre.

Nå står Kina overfor en stor eldrebølge. Det er ventet at over en tredel av befolkningen vil være over 65 år i 2050. I mai i år kom tallene fra den siste folketellingen i Kina. Den viste at det ble født 12 millioner barn i Kina i 2020. Det var en betydelig nedgang fra 18 millioner i 2016, og det laveste antall nyfødte barn født i Kina siden 1961, da landet var midt i en sultkrise.

Bekymringen er at det ikke er mange nok arbeidsføre til å ta seg av alle de eldre, og at produktiviteten og veksten i landet går ned når det er færre i arbeid.

I fremtiden vil det for hvert unge par i Kina være minst fire eldre familiemedlemmer som krever daglig pleie og hjelp, konstaterer Verdens helseorganisasjon, WHO.

Få vil ha tre barn

I 2016 ble det lov å ha to barn. Men bortsett fra et kortvarig oppsving i fødsler førte ikke opphevingen av ettbarnspolitikken til store endringer, det har ikke blitt noen babyboom.

31. mai i år bestemte Kinas myndigheter at familier kan få opp til tre barn. Spørsmålet er om det vil ha noen effekt.

– Dersom det å lette på fødselspolitikken var effektivt, ville den rådende tobarnspolitikken ha vært effektiv også, sier Hao Zhou, økonom ved Commerzbank til Reuters.

– Men hvem vil ha tre barn? Unge mennesker får maks to barn. Den grunnleggende faktoren er at levekostnadene er for høye, og det er for mye livsutfordringer generelt, sier Hao Zhou.

En forklaring på at kinesiske par kanskje uansett ikke vil ha flere barn enn ett, er økonomi, særlig i urbane strøk. Høye boligpriser og høye kostnader til barnas utdanning gjør det dyrt med flere enn ett barn. En annen er at kinesiske par er blitt vant til ett barn, det er blitt normalen i samfunnet. Det er heller ikke gode nok rettigheter i arbeidslivet når man får barn. Det gjør at mange kvinner velger arbeidslivet i stedet for flere barn.

At fødselsraten går ned er også en vanlig konsekvens av velstandsøkning, og noe man har sett i flere land, ikke minst i Asia. Kina har gjennomgått en enorm økonomisk utvikling de siste årene.

Kinesiske myndigheter jobber med en bredere plan for å håndtere de demografiske utfordringene enn kun å tillate flere barn, meldte Reuters nylig – inkludert å lette de økonomiske byrdene for familier. Også å heve pensjonsalderen gradvis kan være en løsning, ifølge kilder nyhetsbyrået har snakket med.

Mange unge indere

I India er derimot nå hele 65 prosent av befolkningen under 35 år. De har altså et enormt antall unge i arbeidsfør alder, i motsetning til Kina.

Men hva betyr det for India at landet tar plassen som verdens mest folkerike? Forventningene er svært dempede, mener India-forsker Kenneth Bo Nielsen.

– Stemningen for 15 år siden var i visse kretser euforisk på Indias vegne. Det skulle bli «Indias tid for å skinne». Nå er man mer nøktern, fordi landet sliter med enorme utfordringer, sier Nielsen til Dagsavisen.

Mellom 2005 og 2010 var indisk økonomi veldig god, utdyper han.

– Man hadde en høy vekstrate, og en demografisk fordel: en ung befolkning i arbeidsfør alder. Landet hadde gode muligheter til å få en lang vekstperiode, i motsetning til Kina, som hadde en demografisk ulempe, nemlig en voksen befolkning som levde lenger, samtidig som den kinesiske ettbarnspolitikken ga færre folk i arbeidsfør alder, sier Nielsen, som er førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

– Nå er fortellingen mer problematisk. Indisk økonomi har de siste fem-seks årene vært i dårlig forfatning, og koronapandemien det siste året har ført 75 millioner flere indere ut i fattigdom. Middelklassen er blitt mindre, andelen fattige større, sier Nielsen.

Ikke nok jobber

Nielsen sier strukturelle problemer i den indiske økonomien ligger til grunn.

– Veldig mange er sysselsatt i uformell sektor, og det er en stor gruppe relativt fattige på bunnen som ikke har mulighet til å komme seg ut av fattigdom. Samtidig ser vi en voksende gruppe relativt godt utdannede indere som ikke finner seg jobb. Man har sett eksempler på titusenvis av overkvalifiserte søkere til helt trivielle jobber i staten, sier han.

Selv om mange indere har fått bedre utdanning, er det altså ikke mange nok jobber til disse.

– Det er en frykt for at Indias demografi blir et problem, fordi den indiske økonomien ikke skaper nok jobber til den voksende gruppen unge indere. Det er ikke bruk for alle de unge velutdannede. Alle indere jeg kjenner, både i storbyer og landsbygda, er opptatt av utdanning til barna. I familier som var bønder for en generasjon siden, har barna nå tatt videregående og kanskje en bachelor. Alle utdanner seg mer og mer, og grensen for å komme inn i de gode jobbene heves, sier Nielsen.

– Eliten sender barna til de indiske eliteuniversiteter, eller Harvard, Oxford og Cambridge, mens mange andre studerer ved middels gode universiteter i provinsen, og vet at sjansen for å få en god jobb er liten.

Nielsen sier at mens omtrent 20 prosent av indere levere under fattigdomsgrensen, lever ytterligere 40–50 prosent usikkert.

– De er ikke offisielt fattige, men såpass nær fattigdomsgrensen at det skal lite til for at de faller under.

Økte ulikheter

India ligger langt bak Kina når det gjelder investeringer, produksjon og infrastruktur. Nielsen mener det krever en gjennomgripende omstrukturering av hele den indiske økonomien om situasjonen skal bedres.

– Ulikhetene har økt: Gruppen veldig rike er blitt større og veldig mye rikere. Verdiskapingen som er der, fordeles på en slik måte at de som har mest fra før får mest, og omvendt. Det er flere grunner til at mange ikke får ta del i det. Det er en høy grad av uformell sysselsetting, mange av dem er migranter fra landsbygda som har reist til byene. Det er altfor mye arbeidskraft, som gjør det billig å kjøpe arbeidskraft. I tillegg er det en svak beskyttelse av arbeidere. Så har også mange blitt skvist ut av jordbruket, det er vanskelig å leve som bonde, sier Nielsen.

India er kjent for sin IT-sektor.

– Mens Kina er blitt kalt «verdens fabrikk», er India blitt kalt «verdens call center». Men sektoren er egentlig forsvinnende liten, og kan ikke absorbere den store arbeidsstyrken, sier han.

– En endring i hele situasjonen krever at man tenker veldig systematisk og holistisk rundt samfunnsøkonomien, sier Nielsen.

Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen her.

---

Verdens ti mest folkerike land

  1. Kina: 1.44 milliarder
  2. India: 1. 39 milliarder
  3. USA: 332 millioner
  4. Indonesia: 276 millioner
  5. Pakistan: 225 milllioner
  6. Brasil: 213 millioner
  7. Nigeria: 211 millioner
  8. Bangladesh: 166 millioner
  9. Russland: 145 millioner
  10. Mexico: 130 millioner

Kilde: Worldometers

---


Åsne Gullikstad

Journalist