Verden

Demokraten Manchin blir en nøkkelbrikke for Biden i Senatet

Den 73 år gamle senatoren Joe Manchin sitter på stor makt. Og Demokratene er smertelig klar over det.

Bilde 1 av 2

– Biden kan rope etter Manchin så mye han vil, men Manchin kommer til å ha mye makt de neste par årene. Det er bare noe vi er nødt til å takle, dessverre.

Det konstaterer Jon Favreau, Barack Obamas sjefstaleskriver fra 2005 til 2013, i den populære politiske podkasten «Pod Save America».

Demokratene har knappest mulig flertall i Senatet i USA. Styrkeforholdet er 50-50, men Demokratene har flertall på grunn av «superstemmen» til Kamala Harris som slår inn når avstemningen er uavgjort. Fredag benyttet visepresidenten seg av denne. Det skjedde da Senatet stemte over et forslag som legger forutsetningene for hvordan den neste koronakrisepakken skal se ut etter å ha blitt behandlet i Kongressen.

Les også: Biden: – USA er tilbake

Støttet Trump-forslag

Men Demokratene kan ikke gjøre som de vil i Senatet, bare fordi de har et ørlite flertall. Én grunn til det er filibuster-ordningen, som gjør at mindretallspartiet kan holde igjen voteringer på mange typer forslag, med mindre flertallet kan skaffe 60 stemmer for å stanse det. NTB skriver at ordningen har vært særlig omstridt de siste tolv årene, idet Republikanerne brukte den for å stanse de fleste lovforslag fra Barack Obama, og Demokratene brukte den for å stanse de fleste fra Donald Trump.

Demokratene har diskutert å vrake ordningen, men har manglende støtte innad – for eksempel har nevnte Manchin gjort det klart at han ikke vil gå med på å fjerne filibusteren, ifølge medier som New York Times og Politico.

Og selv i en votering er det ikke gitt at Biden får det som han ønsker. Hvorfor? Jo da, også i denne sammenhengen er Manchin, valgt inn fra i West Virginia, en sentral brikke. «Møt Joe Manchin – senatoren som har nøklene til Bidens agenda», fastslår Fortune i sin profil om 73-åringen. Businesstidsskriftet legger til at «Republikanerne allerede har identifisert Manchin som et svakt punkt hos Demokratene, noe som gjør det mulig å holde Demokratene i sjakk (i Senatet)».

West Virginia-senatoren Manchin omtales som en såkalt «blue dog»-Demokrat. Til tross for at han befinner seg på venstresiden politisk, legger han seg stadig på samme linje som Republikanerne i saker som for eksempel abort og våpenrettigheter. I Donald Trumps presidentperiode stemte Manchin som Trump ønsket i over 50 prosent av tilfellene, skriver Fortune videre, og siterer FiveThirtyEight. Manchin er en moderat demokrat i en konservativ delstat, og sies ofte å foretrekke løsninger som går på tvers av partigrensene. Nylig kritiserte senatoren visepresident Harris for et intervju hun gjorde i delstaten hans, som han skal ha oppfattet som et forsøk på press i forbindelse med Bidens koronakrisepakke.

Les også: Statsviter om USA: «Betydelig risiko for overgang til fullt diktatur»

Gyllen mulighet?

President Biden har allerede rukket å merke senatorens innflytelse, både når det gjelder diskusjoner om størrelsen på koronakrisepakken og rundt heving av minstelønnen. 73-åringen er nemlig skeptisk til å gi kriserammede amerikanere en direktestøtte på 2000 dollar. Og Huffington Post melder at han kun vil vurdere å heve minstelønnen fra drøyt 7 til 11 dollar i timen – ikke til 15 dollar, som Biden ønsker. 15 dollar tilsvarer for øvrig rundt 128 norske kroner med dagens kurs.

Les også: Forgjengerne hennes angrep mediene titt og ofte - slik vil Jen Psaki styre Bidens presserom i Det hvite hus

«Et delt senat er en gyllen mulighet for Manchin», fastslår New York Times. Avisen skriver at Manchin ofte har vurdert å gå tilbake til å være guvernør i West Virginia, heller enn å bruke tiden sin i Senatet. Veteranen har ofte luftet sin frustrasjon over det han mener er «manglende handling i et dysfunksjonelt senat». Men nå er tonen en annen.

– Jeg tror vi har en gyllen mulighet til å bringe dette landet sammen igjen. Jeg tror vi kan jobbe i midten, uttalte han før omvalget i Georgia.

Spørsmålet blir om Manchin og Biden finner en felles forståelse i løpet av toårsperioden fram til neste senatsvalg i 2022, eller om senatoren setter kjepper i hjulene for presidentens planer i Senatet.

Les også: Valgtrikset i USA: Gerrymandering

---

Kongressen i USA

  • Kongressen består av to kamre: Senatet og Representantenes hus.
  • Senatet har 100 medlemmer, to fra hver delstat uansett størrelse.
  • En tredel av senatorene velges hvert annet år. Valgperioden for hver senator er seks år.
  • Representantenes hus har 435 medlemmer som er valgt fra valgkretser i hver stat. Samtlige velges annethvert år.
  • Antallet valgkretser varierer etter folketallet slik at California, USAs mest folkerike delstat, har 53, mens stater med få innbyggere, som blant annet Alaska og Wyoming, bare har én hver.
  • (Kilde: NTB/Ballotpedia)

---

Jørn H. Skjærpe

Jørn H. Skjærpe

Frontsjef og journalist i sportsredaksjonen