Verden

Statsviter om USA: «Betydelig risiko for overgang til fullt diktatur»

Joe Biden har overtatt som president i USA, men det betyr ikke at demokratiet er reddet. Mye vil bli avgjort av hvilken vei republikanerne tar, tror statsviter Tore Wig.

Bilde 1 av 4

Det er vanskelig å spå hvordan USA vil se ut i 2024, men mulighetene er der for at landet vil ha et enda mer polarisert og ustabilt system enn i dag, sier professor Tore Wig ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Det kan ha vært politisk vold, for eksempel, og det kan være en republikansk motkandidat som er enda mer kompetent og autoritær enn Trump. Men det kan også gå andre veien og være mer fredelig, sier Wig til Dagsavisen.

Det er blant annet avhengig av hvordan koronapandemien og de økonomiske ettervirkningene håndteres av administrasjonen til president Joe Biden, tror han. Det handler også hvilke veivalg Republikanerne vil gjøre framover.

– Hvilke velgere vil de appellere til? Vil de gå i moderat, eller mer autoritær retning. Det vil avgjøre mye, mener Wig.

US President Joe Biden signs executive orders as part of the Covid-19 response in the State Dining Room of the White House in Washington, DC, on January 21, 2021. (Photo by MANDEL NGAN / AFP)

USAs president Joe Biden har allerede undertegnet flere presidentordrer, blant annet for å oppheve politikk innført under forgjengeren. Foto: Mandel Ngan/AFP/NTB

Les også: HRW-sjefen med klar beskjed til Biden: – Det er ikke nok å ikke være Trump

Trekk fra demokratier og diktaturer

I et innlegg i Morgenbladet tidligere i januar skriver Wig at «USA må ses på som et semi-demokrati med betydelig risiko for overgang til fullt diktatur». Et såkalt semi-demokrati kombinerer trekk fra demokratier, som valg, og diktaturer, som mangel på fredelige maktoverganger.

USA falt nylig på «demokrati-lista» på Polity-indeksen, en måling av et lands demokrati-nivå som er mye brukt av forskere. Der anses USA nå som et semi-demokrati, eller et halvveis demokrati. Wig tror det er en tilstand som vil vedvare selv med Biden som president.

Ikke alle forskere er nødvendigvis enige om at USA faller inn i den kategorien, understreker Wig. 

– Jeg er nok kanskje mer pessimist enn andre på akkurat det, men det er enighet om at USA er et demokrati med store mangler. Det er ikke sånn at dette startet med Trump. Det var trender lenge før, og det ble bare forsterket under ham, fortsetter han.

Les også: Ingen store håp til Biden i Midtøsten (+)

Gått bort fra demokratiet

Sammen med Espen Geelmuyden Rød ved Uppsala Universitet har Wig studert kupp i kjølvannet av omstridte valg. De så på 958 valg i 117 land, hovedsakelig i diktaturer og det Wig omtaler som mangelfulle demokratier. De kan likevel sammenlignes med det som har skjedd i USA i kjølvannet av presidentvalget 3. november. Donald Trump har hevdet at valget ble «stjålet», og 6. januar stormet Trump-tilhengere Kongressen i Washington DC.

– Det er et valg som etterfølges av masseprotester og politisk ustabilitet. Og kanskje det man kan kalle et kuppforsøk fra den sittende presidenten, eller et forsøk på selvkupp. Det er et mønster vi ser i mange land som USA kanskje ikke vanligvis sammenlignes med, sier Wig.

Supporters of US President Donald Trump enter the US Capitol's Rotunda on January 6, 2021, in Washington, DC. - Demonstrators breeched security and entered the Capitol as Congress debated the a 2020 presidential election Electoral Vote Certification. (Photo by SAUL LOEB / AFP)

Trump-tilhengere stormet 6. januar Kongressen i Washington DC. Foto: Saul Loeb/AFP/NTB

Det er på tide å tenke på USA som et veldig mangelfullt demokrati, sier han, og trekker fram flere grunner:

* Flere i den republikanske eliten har godtatt en del av Trumps autoritære handlinger, og støttet opp om historien om at valget ble «stjålet». Demokratiske normer står svakt hos republikanerne, mener Wig.

* En stor del av velgermassen tenker ikke lenger på USA som et demokrati, og flere tror på påstandene om at valget ble «stjålet». Samtidig vil mange velgere stemme på en anti-demokratisk kandidat, sier UiO-professoren.

* Institusjonene er mindre demokratiske enn i mange andre land og i økende grad. Valgsystemet gir et fortrinn for mindre folkerike delstater, for eksempel i Midtvesten. Det skaper mindre representative valg.

På toppen kommer andre utfordringer, som et polarisert mediemarked.

Les også: Valgtrikset i USA: Gerrymandering

– USA har alltid vært veldig hyklersk

Det kan bli vanskeligere å se for seg hvordan amerikansk politikk vil se ut i framtida, nå som landet er degradert på demokrati-lista, tror Wig. Det kan være mer ustabilt, og andre demokratier vil kanskje ikke lenger se til USA på samme måte som før for å fremme demokrati rundt i verden.

– USA har alltid vært veldig hyklersk når det gjelder støtte til demokratiet. Noen ganger har de støttet opp om diktatorer, men demokratibevegelser i diktaturer har også kunnet gå til USA, for eksempel for å få hjelp med propaganda eller ressurser til demonstrasjoner. Hvis USA går i enda mer autoritær retning, er det ikke sikkert det vil skje. Det er et slag for demokratibevegelser rundt omkring i verden, sier Wig.

– Gitt USAs historie, med segregering og mer, har de hele tida før dette vært et fullverdig demokrati? 

– Nei, det vil jeg ikke si. I hvert fall ikke under segregeringspolitikken. Kanskje en gang på 1990-tallet. Det kommer an på hvordan man definerer demokrati. De har hatt store problemer også før dette, spørsmålet er hvor man legger lista. Ingen land er perfekte, heller ikke Norge, svarer Wig.

USAs enorme størrelse, og stor etniske skillelinjer, gjør det til et land der det er vanskeligere å få til et velfungerende demokrati, fortsetter han. Den mer autoritære dragningen vi ser nå fra enkelte Republikanere, startet på 1990-tallet, mener Wig.

Les også: Ekspert om ekstremisme i USA: – Tre grupperinger å følge med på (+)

Mye kan gjøres

Selv før det tilsynelatende kuppforsøket 6. januar var mange enige om at USAs demokratiske institusjoner har forvitret de siste årene, skriver journalisten og forfatteren Joshua Keating i magasinet Slate. Særlig når det kommer til stemmerettigheter, hvor mange som fengsles, behandling av innvandrere og økonomisk ulikhet, fortsetter han. Keating spør seg om noen nå vil ta USA seriøst når landet snakker om demokrati, nå som det selv er sett som et halvveis demokrati.

A woman walks past a mural depicting U.S. President Joe Biden as Jesus addressing crowds of people titled 'The Saviour', created by artist Harry Greb in Rome, Italy, January 21, 2021. REUTERS/Yara Nardi     TPX IMAGES OF THE DAY

Mange har store forventinger til Biden, her fra et veggmaleri der den nye presidenten framstilles som Jesus, i Roma. Foto: Yara Nardi/Reuters/NTB

Støtte til demokrati globalt er i sentrum av Bidens utenrikspolitikk, og planen er klar: USA skal invitere til et eget demokrati-toppmøte. Det er ikke sikkert hvordan det vil se ut, og flere innvendinger til den eventuelle gjestelista har for lengst kommet inn.

Human Rights Watch-sjef Kenneth Roth og Anders Fogh Rasmussen, tidligere dansk statsminister og tidligere Nato-sjef, er blant dem som støtter et slikt møte.

Keating i Slate mener at det beste Biden-administrasjonen kan gjøre for å gjøre verden mer demokratisk, er å gjøre USA mer demokratisk. Nye valglover, delstat-status til District of Columbia og Puerto Rico og utvikling av et mer humant innvandringssystem er bare noe av det USA kan gjøre hjemme for å fortsatt oppmuntre andre land til å demokratisere. Det vil ha større effekt enn Bidens møte-plan, mener han.

Les også: Den ene amerikaneren tror på Joe Biden – den andre gjør det ikke

Mer fra Dagsavisen