Verden

Fjorårets masseprotester har fortsatt flere steder, tross koronapandemien

2019 ble omtalt som «proteståret», og over hele verden samlet tusenvis av mennesker seg for å demonstrere mot myndighetene. I år har mange av opprørene blitt kneblet av koronapandemien, men ikke alle.

Bilde 1 av 10

2019 var et år for protester. Hongkong, Iran, Irak, Libanon, Algerie, Sudan, Chile, Colombia og Bolivia er bare noen av stedene der systemkritiske demonstrasjoner samlet tusenvis av mennesker. Lengesittende presidenter ble kastet eller presset ut, mens andre steder slo myndighetene knallhardt ned på opprør.

Hva skjedde med dem i 2020 med koronapandemiens inntog? Strenge restriksjoner ble innført, og særlig store samlinger på offentlig sted ble forbudt. Noen steder vanker bøter, mens andre risikerer fengsel hvis de samler seg for å demonstrere. Likevel har protestene fortsatt mange steder. Her er noen av dem:

Hongkong

Koronapandemien ga myndighetene en unnskyldning til å slå ned på demonstrasjonene mot Hongkongs lederskap, sier politikkprofessor Victoria Hui ved Notre Dame University til BBC.

Masseprotestene startet i juni 2019, og ble utløst av et kontroversielt lovforslag som åpnet for utlevering av kriminelle til Fastlands-Kina. Protestene utviklet seg raskt til en bredere demokratikamp og kamp for politiske reformer.

FILE PHOTO: Protesters attend a demonstration demanding Hong Kong's leaders step down and withdraw the extradition bill, in Hong Kong, China, June 16, 2019. REUTERS/Tyrone Siu/File Photo    To match Special Report HONGKONG-DEMOCRACY/ACTIVISTS

Menneskemengden under en demonstrasjon i Hongkong i juni i fjor. Foto: Tyrone Sui/Reuters/NTB

I år har det vært roligere i gatene i Hongkong. Men det har skjedd mye, særlig etter at en ny og svært omstridt sikkerhetslov trådte i kraft i juli. 

Den forsterker Beijings kontroll over Hongkong, forbød enkelte politiske ytringer og slo hardere ned på demokratidemonstrasjonene. Flere demokratiforkjempere er i etterkant dømt til fengsel, mens andre har flyktet til utlandet. Det er holdt flere demonstrasjoner og markeringer, men ikke på samme måte som i fjor.

Les også: Ekspert om Hongkong: – Jeg tror mange tenker at de ikke har så mye å tape

Korona-utsatt valg

Koronautbruddet, som rammet Hongkong allerede i januar, førte med en gang til en nedgang i antall demonstrasjoner, sier studentaktivist Joey Siu til BBC. Pandemiens første og andre bølge ble raskt slått ned, men myndighetene innførte strenge restriksjoner, blant annet for hvor mange som kan samles på offentlig sted. Flere demonstranter har fått bøter etter å ha brutt reglene om sosial distansering.

Siu sier mange lenge tok sjansen på å delta i ikke-godkjente demonstrasjoner.

– Men nå, med forbudet mot offentlige samlinger, kan politiet straffeforfølge alle som ser ut til å ta del i en pro-demokratiprotest, og gi deg bot, sier hun. 

(FILES) In this file photo taken on September 15, 2019, pro-democracy protesters react as police fire water cannons outside the government headquarters in Hong Kong. - Some of them have lost their jobs, suffered life-changing injuries and even been forced into exile. But six months into Hong Kong's demonstrations, pro-democracy protesters say they aren't backing down. (Photo by ISAAC LAWRENCE / AFP) / TO GO WITH HongKong-China-politics-unrest,FOCUS by Su Xinqi and Yan Zhao

Demokratiforkjempere brukte paraplyer i møte med politiets vannkanoner i Hongkong i september i fjor. Foto: Isaac Lawrence/AFP/NTB

Myndighetene sier restriksjonene er vitenskapelig forankret og nødvendige for å unngå smittespredning.

En måned etter at sikkerhetsloven trådte i kraft, og midt i en tredje koronabølge, kunngjorde myndighetene i Hongkong at valget til den lovgivende forsamlingen ble utsatt med ett år. De argumenterte med at det var nødvendig av smitteverngrunner. Flere rettighetsgrupper mener det heller var en politisk beslutning, fordi flere pro-demokrati grupper hadde håp om å sikre flertall i den folkevalgte forsamlingen.

Les også: Lover videre kamp i Hongkong

Bolivia

I november 2019 ble Bolivas president Evo Morales presset til å trekke seg etter flere uker med protester og påstander om valgfusk i presidentvalget i oktober. Anklagene om valgjuks har seinere blitt tilbakevist av forskere fra MIT.

Senatets visepresident, Jeanine Añez, ble utnevnt til midlertidig president for en ny høyreorientert regjering. Både Morales, urfolksledere og fagforeningstopper ble anklaget for oppvigleri og flere arrestordrer ble utstedt. De voldelige demonstrasjonene både for og mot Morales fortsatte.

Hæren har blitt anklaget for å ha drept flere mennesker under et sammenstøt med Morales-tilhengere, ifølge The Guardian.

Supporters of Bolivian former president (2006-2019) Evo Morales block the highway between La Paz and El Alto to protest against a second postponement of the general election due to the COVID-19 novel coronavirus pandemic and to demand the resignation of President Jeanine Anez, in El Alto, on August 12, 2020. - Bolivia postponed its general elections -originally scheduled for May, then deferred for September- for a second time because of the coronavirus pandemic, putting it off until October 18. (Photo by LUIS GANDARILLAS / AFP)

«Ut med Añez» står det på brua bak demonstranter som i august i år blokerte motorveien mellom La Paz og El Alto etter at en ny utsettelse av presidentvalget ble kunngjort. Foto: Luis Gandarillas/AFP/NTB

Les også: Splittet i synet på Morales (+)

Utsatte valget

Nyvalg skulle holdes i mai i år, men den politiske krisa ble forlenget med koronapandemien. I mars kunngjorde Añez en landsdekkende karantene, og valget ble utsatt på ubestemt tid.

Masseprotester og blokader nærmest paralyserte Bolivia i august i år. Demonstrantene gikk hardt ut mot regjeringens håndtering av pandemien, men også valgutsettelsene. Myndighetene truet med å bruke makt, og flere fryktet nye sammenstøt. Opposisjonen anklaget Añez for å bruke utsettelsene for å forsøke å redde egen valgkamp og for å fortsette forfølgelsen av motstandere, ifølge The New York Times.

Da valget endelig ble gjennomført i midten av oktober gikk sosialistpartiet MAS gikk seirende ut. Luis Acre tok over som ny president, men konservative motstandere erklærte streik mot det de mente var valgjuks.

People hold a protest against the results in the country's presidential election after Luis Arce of the Movement for Socialism (MAS) party claimed victory in Sunday's election, in front of the office where departmental votes are counted, in Cochabmba on October 20, 2020. (Photo by FERNANDO CARTAGENA / AFP)

Flere møtte opp for å demonstere mot valgresultatet i Cochabamba i Bolivia i 2020. Foto: Fernando Cartagena/AFP/NTB

Ytre høyre og paramilitære grupperinger har vært aktive siden i fjor, og anklages blant annet for å stå bak angrepet på fagforeningstoppen Orlando Gutiérrez dagen etter valget. Gutiérrez, som var sjef for den mektige fagforeningen for gruvearbeidere (FSTMB) døde av skadene. Paramilitære grupper anklages også for å ha tent på offentlige bygg, blokader på veier og trakassering og angrep på MAS-støttespillere, ifølge det venstreorienterte magasinet Jacobin. Journalister har også blitt angrepet, skriver nettsida Pagina 12.

Les også: Et kontinent i uro – protester og kuppanklager i Latin-Amerika

Chile

18. oktober 2019 brøt det ut demonstrasjoner i Chile etter at myndighetene kunngjorde økt pris på metroen. Protestene utartet til å handle om både høyere lønninger, pensjoner, bedre helsevesen og høyere skatter for landets rikeste.

President Sebastián Piñera svarte med å innføre unntakstilstand. For første gang siden Augusto Pinochets militærdiktatur tok slutt i 1990 patruljerte soldater hovedstadens gater. Demonstrantene krevde Piñeras avgang, men han sitter ennå ved makta.

Protestene har fortsatt i 2020, selv om det ble en stans på grunn av koronautbruddet og flere delvise nedstenginger. Det har vært sammenstøt mellom demonstranter og politi, og flere er pågrepet. 

A jet of water is released during a protest against Chile's government in Santiago, Chile December 18, 2020. REUTERS/Ivan Alvarado     TPX IMAGES OF THE DAY

Fra en protest mot chilenske myndigheter i hovedstaden Santiago i desember i år. Foto: Ivan Alvarado/Reuters/NTB

I oktober i år stemte Chile over en grunnlovsendring, noe som var ett av kravene fra demonstrantene i fjor. Valget endte med et overveldende flertall for å skrote grunnloven, som stammer fra tida under Pinochet.

Les også: Kommentar: Kan Amerika forenes mot koronakrisa?

Haiti

Inflasjon og myndighetenes plan om å øke skatter og avgifter på drivstoff utløste protester i Haiti i august i fjor, som har fortsatt inn i 2020. Demonstrantene krever at den upopulære presidenten Jovenel Moïse, som har blitt anklaget for korrupsjon, skal trekke seg.

I oktober i år skjøt politiet med gummikuler og brukte tåregass mot demonstranter som blokkerte veier i hovedstaden Port-au-Prince. I tillegg til kravet om at presidenten skal trekke seg, kritiserer mange haitiere myndighetenes håndtering av pandemien, skriver Al Jazeera. De mener det ikke er gjort nok for å sikre tilgang på medisinsk behandling eller økonomisk støtte til dem som mistet inntekter da landet stengte ned i møte med viruset.

A protester tosses a tire onto a burning barricade during a protest demanding the release of political prisoners and the resignation of Haitian President Jovenel Moise in Port-au-Prince, Haiti, Wednesday, Dec. 16, 2020. (AP Photo/Dieu Nalio Chery)

En demonstrant kaster dekk på en brennende barrikade under en protest i Haiti i desember 2020. Demonstrantene krever at politiske fanger løslates og at presidenten trekker seg. Foto: Dieu Nalio Chery/AP/NTB

Politiet har også demonstrert i år med krav om økt lønn og bedre arbeidsforhold. På toppen av politisk ustabilitet har Haiti slitt med høy arbeidsledighet og inflasjon på 15 prosent de siste årene. I tillegg kommer ettervirkningene av det katastrofale jordskjelvet i 2010 og orkanen Matthew i 2016.

Les også: – Har det verre enn før skjelvet

Algerie

Algeries mangeårige president Abdelaziz Bouteflika ble i april i fjor tvunget til å gå av etter omfattende demonstrasjoner og etter å ha mistet støtten fra militæret. Selv om presidenten måtte gå, var det fortsatt det samme regimet som før som styrte, som Dagsavisen har skrevet.

I desember 2019 ble det holdt nytt presidentvalg. Folk krevde grunnleggende demokratiske reformer og oppgjør med et politisk system de anser som korrupt. Opposisjonen oppfordret til boikott av valget, der tidligere statsminister Abdelmadjid Tebboune gikk seirende ut.

Protester fulgte både valgresultatet og innsettelsen, og «Makt til folket» og «Regimet må gå av» var blant slagordene.

(FILES) In this file photo taken on December 13, 2019, an Algerian protester lifts a placard in the capital Algiers, as he takes part in a demonstration to reject the results of the presidential elections. - The Arab Spring uprisings are nearly a decade-old and moribund but protests in Algeria and three other new countries last year revealed that the spirit of the revolts that lit up 2011 is still alive. The countries swept up by the latest revolts had initially stood on the sidelines as a contagion of uprisings gripped countries in the Middle East and North Africa in 2011. But in 2019 they led calls for an end to the same regional economic precariousness, corruption, and unresponsive governance that fuelled the Arab protests years earlier. (Photo by RYAD KRAMDI / AFP)

En demonstrant i Algeries hovedstad Alger etter presidentvalget i desember 2019. Foto: Ryad Kramdi/AFP/NTB

I februar i år registrerte Algerie sitt første koronatilfelle, og presidenten beordret i mars sikkerhetsstyrkene til å håndheve et forbud mot offentlige samlinger som en del av kampen mot viruset. Demonstrantene besluttet å ikke avholde sine ukentlige protester, for første gang på over ett år, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

I november stemte et flertall for en omstridt grunnlovsendring i Algerie. Kritikere har advart at endringene er udemokratiske, fordi presidenten får mandat til å utnevne ny sentralbanksjef, leder av grunnlovsdomstolen og fire av domstolens tolv medlemmer. Oppslutningen om valget var rekordlav, og motstanderne av endringen oppfordret til boikott av avstemningen.

Les også: Demonstranter: Glad for at valget i Algerie er utsatt (+)

Iran

Det brøt ut store demonstrasjoner flere steder i Iran i november i fjor etter at myndighetene varslet at drivstoffprisene ville øke med umiddelbar effekt, ifølge BBC.

Befolkningen krevde at prisøkningen måtte trekkes tilbake i frykt for en dypere økonomisk krise. Protestene utviklet seg i voldelig retning mot regimet, og motorveier ble blokkert, banker og bensinstasjoner satt fyr på og butikker ble plyndret. «Ned med diktatoren», skrek demonstrantene i Teheran.

Tusenvis av demonstranter ble pågrepet i forbindelse med opptøyene og minst 304 mennesker ble drept, ifølge Amnesty International. Tre demonstranter har blitt dømt til døden, men skal få sakene sine behandlet på nytt.

2020 startet dramatisk i Iran da den mektige generalen Qasem Soleiman ble drept i et amerikansk droneangrep 3. januar. Bare dager seinere innrømmet regimet å ha skutt ned et ukrainsk passasjerfly utenfor Teheran, og flere hundre personer samlet seg i hovedstaden for å demonstrere. De kritiserte myndighetene for å ikke ha fortalt sannheten om nedskytingen med en gang.

Iranian riot police stand guard as protesters gather in front of Tehran's Amir Kabir University on January 11, 2020. - Demonstrations broke out for a second night in a row after Iran admitted to having shot down a Ukrainian passenger jet by mistake on January 8, killing all 176 people on board. (Photo by STR / AFP)

Iransk opprørspoliti på vakt idet demonstranter samlet seg utenfor et universitet i Teheran i januar i år. Det var den andre dagen på rad med protester etter at myndighetene innrømmet å ha skutt ned et passasjerfly ved en feil. Foto:STR/AFP/NTB

Et fellestrekk ved flere av protestene i Iran de seinere årene er at de ofte har vært lederløse og har oppstått på grasrota i protest mot inflasjon, arbeidsledighet og økende ulikhet, ifølge BBC.

Koronapandemien har fått mye oppmerksomhet også i Iran, som er blant landene som er hardt rammet. Oover 50.000 koronarelaterte dødsfall er så langt rapportert.

Les også: Det kokte i gatene. Så tok noen fram postere av Irans øverste leder og gjorde det utenkelige (+)

2020

Flere nye protester har også satt sitt preg på året som har gått. Black Lives Matter-demonstrasjoner mot rasisme og politivold er holdt over hele verden, mens andre har markert motstand mot koronarestriksjoner.

People attend a rally organised by Poland's Women Strike in Warsaw, Poland, Sunday Dec. 13, 2020. Thousands of anti-government protesters demonstrated in Warsaw in the latest large protest after a high court ruled in October to further tighten the country's already restrictive abortion law. Sunday's protest was scheduled to coincide with the 39th anniversary of the 1981 martial law crackdown by the country's communist regime.(AP Photo/Czarek Sokolowski)

Flere tusen mennesker demonstrerte i Warsawa 13. desember mot ytterligere skjerping av landets abortlov. Foto: Czarek Sokolowski/AP/NTB

I Hviterussland har folket reist seg mot den autoritære presidenten Aleksandr Lukasjenko i protest mot resultatet av presidentvalget og myndighetene har slått tilbake. Kvinners rettigheter, med abortkamp i blant annet Polen og Argentina, har også samlet tusenvis i gatene.

Les også: Kommentar: Den forbanna abortkampen