Splittet i synet på Morales

Søndag trakk Bolivias president Evo Morales seg etter flere uker med protester og påstander om valgfusk. Både landets politisjef og hærsjef hadde da oppfordret ham til å trekke seg.

Morales har selv omtalt det hele som et kupp, og han har fått støtteerklæringer fra flere venstreorienterte politikere i Latin-Amerika, men også andre land.

Både Argentinas nyvalgte president Alberto Fernández og Dilma Rousseff, tidligere president i Brasil, skriver på Twitter at Morales ble felt etter et kupp.

Fernandez skriver statskupp, mens Rousseff omtaler det som et militærkupp. Morales har også fått støtte fra politikere i Venezuela, Cuba og Nicaragua.

De mer konservative regjeringene i Chile og Colombia har bedt om et nytt presidentvalg.

Les også: Det ulmer i Latin-Amerika

Til Mexico

Natt til tirsdag reiste Morales til Mexico, der han har fått innvilget asyl på humanitært grunnlag.

Mexicos president Andres Manuel Lopez Obrador har gitt Morales honnør for valget om å trekke seg, heller enn å sette bolivianeres liv i fare, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Evo Morales på vei til Mexico natt til tirsdag. Foto: Reuters/NTB scanpix

Mexicos utenriksminister Marcelo Ebrard har uttalt at hans regjering anser det som har skjedd i Bolivia som et kupp, fordi militæret brøt grunnloven da de presset Morales til å trekke seg, ifølge nyhetsbyrået.

Les også: Morales hevder politiet vil arrestere ham

Frie valg

Utenfor Latin-Amerika har blant andre lederen for det spanske venstrepartiet Unidas Podemos, Pablo Iglesias, og Hellas' tidligere statsminister Alexis Tsipras erklært sin støtte til Morales.

Den amerikanske kongressrepresentanten Ilhan Omar var tydelig i sin melding.

– Det er et ord for når et lands president blir skjøvet ut av militæret. Det kalles et kupp, skriver demokraten Omar, og fortsetter.

– Vi må utvetydig motsette oss politisk vold i Bolivia. Bolivianere fortjener frie og rettferdige valg.

USAs president Donald Trump hyllet Morales’ avgang i en uttalelse mandag. Trump sa at han «applauderer» hærens rolle, ifølge NTB.

– Disse hendelsene sender et sterkt signal til de ulovlige regimene i Venezuela og Nicaragua om at demokrati og folkeviljen alltid vil seire, sa Trump.

Spanias utenriksdepartementet har kritisert sikkerhetsstyrkenes rolle i Morales’ avgang. Spania oppfordrer i likhet med flere land til nyvalg.

EU har manet til ro, og unionens utenrikssjef Federica Mogherini har oppfordret til snarlig nyvalg.

Anklager om valgfusk

Flere uker med protester mot Morales fulgte i etterkant av presidentvalget 20. oktober.

Venstreorienterte Morales hevdet han vant med den marginen som trengs for å unngå en andre valgomgang. Opposisjonen kom med anklager om valgfusk.

Morales gikk av kort tid etter at Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) publiserte sin foreløpige rapport fra valget. Der skriver de blant annet at de har funnet flere tilfeller av valgfusk.

– Granskerne kan ikke verifisere resultatet av valget, og anbefaler nyvalg, skrev OAS.

Før han trakk seg hadde Morales allerede akseptert opposisjonen og demonstrantenes krav om nyvalg.

Opposisjonskandidat Carlos Mesa møtte pressen mandag, dagen etter at Morales trakk seg. Foto: Manuel Claure/NTB scanpix

Opposisjonskandidaten Carlos Mesa fikk nest flest stemmer i presidentvalget. Mesa, som var president i Bolivia før Morales, slo mandag tilbake mot påstanden om kupp. Han sa at presidentens fall skyldtes folkemotstand og ikke noen inngrep fra hæren, ifølge NTB.

Les også: Internasjonalen: Kan Chile bli et virkelig forbilde?

Splittet land

Situasjonen var spent også før valget, ettersom Morales stilte for fjerde gang. 60-åringen ble valgt første gang i 2006.

Bolivias grunnlovsdomstol fjernet tidligere i år begrensingen på hvor mange perioder en president kan sitte. Det gikk mot resultatet av en folkeavstemning i 2016, da et knapt flertall av velgerne sa nei til å fjerne begrensingen.

Opposisjonen mener Morales har gått i stadig mer autoritær retning.

På den andre siden er den tidligere presidenten fortsatt populær blant mange, på grunn av kampen for å løfte landets fattigste og flere år med økonomisk framgang.

Etter Morales’ avgang fortsatte demonstrasjonene i Bolivia – både for og mot den avgåtte presidenten.

Politiet patruljerte i La Paz etter at Morales trakk seg som president. Foto: Ronaldo Schemidt/NTB scanpix

– Ja til demokrati, nei til diktatur, ropte motstandere i hovedstaden La Paz, ifølge BBC.

– Han støttet bare folk som bor på landsbygda, ikke oss, sier Elsa Andrade til kanalen.

I byen El Alto, rett ved hovedstaden, er flere boder på det vanligvis travle markedet stengt.

En av dem som holder åpent er Dania, som støtter Morales. Hun mener presidenten ble utsatt for et kupp.

– Du må se på det han har gjort. Han satte Bolivia på kartet. Men noen mennesker setter ikke pris på det, sier Dania til BBC.

Maktvakuum

Morales’ avgang har etterlatt et maktvakuum i Bolivia. Grunnloven slår fast at et nytt valg må holdes innen 90 dager, og de folkevalgte skulle etter planen møtes tirsdag for å utpeke en midlertidig regjering.

Utfallet var ikke klart da Dagsavisen gikk i trykken, men landets grunnlov er tydelig på rekkefølgen over hvem som skal overta: Hvis presidenten trekker seg, står visepresidenten først i køen. Så følger lederen i Senatet, deretter lederen for underhuset i nasjonalforsamlingen.

Utfordringen er at alle de tre har trukket seg. Opposisjonspolitikere mener det baner vei for senatets visepresident, Jeanine Añez.

Jeanine Añez (midten) under en pressekonferanse tirsdag. Foto: Ronaldo Schemidt/NTB scanpix

Hun kalte inn til møtet tirsdag, der nasjonalforsamlingen skal ta stilling til Morales’ avgang, og krav om nyvalg.

Les også: Kommentar: «Reelle demokratier, de bygges nedenfra»