Den forbanna abortkampen

Det er lett å forstå at polske damer er lei.

«Tida for å være høflig og grei er forbi», sier en av lederne bak den sterke kvinnebevegelsen Women’s Strike i Polen. De siste ukene har det vært hundretusener av rasende kvinner, og menn, i gatene overalt i landet.

I protest mot at myndighetene vil forby abort.

Spaltist Sigrid Bonde Tusvik: Abort er også blitt en mannekamp i Polen

Det er ikke første gang de siste åra. Helt siden den nasjonalkonservative regjeringa ledet av Lov og rettferdighetspartiet (PiS) fikk makta i 2015, har Polens allerede svært strenge abortlov stått i fare.

Noe er likevel annerledes denne gangen. Sinnet har eksplodert. Demonstrantene trosser smittefrykten og forbudet mot samlinger på mer enn fem personer. I 2016 demonstrerte de med paraplyer. Nå er det også grov banning, tagging på kirker og omringing av PiS-lederens hus.

Demonstrasjonene omtales som de største siden kommunismen falt i 1989.

«Vi er forbanna og vil ha en revolusjon» står det på plakatene i gatene. Bevegelsens hovedslagord er «Kvinners helvete» og «Fuck off». Etter nær fire uker med store protester handler det ikke lenger bare om retten til abort. Demonstrantenes fremste krav er at regjeringa går av.

Protestene ble utløst 22. oktober da Polens grunnlovsdomstol slo fast at det er forbudt med abort i de tilfeller der fosteret har skader. Siden denne bestemmelsen er grunnlaget for nesten alle aborter som gjøres i Polen i dag, betyr domstolens avgjørelse i praksis et nær forbud mot abort. Det vil nå kun være tillatt etter voldtekt og incest, eller når kvinnens liv står i fare.

Aborter av disse grunnene utgjør i dag kun to prosent av abortene som gjennomføres i Polen.

Kvinnene som forandra Norge: De ble tatt kvelertak på, kastet ned kirketrappa og hevet i glattcelle (+)

Abortloven havnet i grunnlovsdomstolen etter oppfordring fra en gruppe politikere på høyre fløy. Demonstrantene stoler ikke på at domstolen er uavhengig fra politikerne. Kort tid etter at partiet PiS vant valget i 2015 og dannet sin første ettpartiregjering sørget den for å bytte ut flere av dommerne i grunnlovsdomstolen.

I løpet av årene med regjeringsmakt har PiS-regjeringa gjort mange slike grep i landets domstoler. I den første EU-rapporten om rettsstatens tilstand i medlemslandene, som ble lagt fram i september, fikk Polen kraftig kritikk for politisk styring av rettsvesenet. Norge har stanset EØS-støtten til polsk rettsvesen. Grunnlovsdomstolens avgjørelse om abortloven har også fått kraftig internasjonal kritikk, fra blant andre Amnesty og Europarådet.

Demonstrantene har allerede oppnådd en delvis seier, om enn med bismak.

Den nye lovendringa skulle trådt i kraft allerede i begynnelsen av november, men enn så lenge er det den gamle abortloven som gjelder fordi grunnlovsdomstolens avgjørelse fra 22. oktober fortsatt ikke er formelt publisert. Dermed er den heller ikke gyldig.

Reglene sier at myndighetene skal publisere domstolens avgjørelser «uten forsinkelse», men statsministerens kontor har innrømmet at det «pågår en diskusjon» om en ny løsning, og at situasjonen «er vanskelig og vekker mye følelser». Det ironiske er at utsettelsen bare bekrefter inntrykket av at domstolene ikke er uavhengig fra politikerne.

President Andrzej Duda, som også tilhører regjeringspartiet PiS, har prøvd å roe stemninga ved å foreslå at abort av foster med livstruende skader skal være tillatt, så polske kvinner skal slippe å fullføre en graviditet der fødselen ender med at barnet dør.

Men også det vil innebære en innstramming av dagens allerede svært strenge lov.

Les også: Ville at Venstre skulle gå inn for å sikre kvinner fri abort frem til 18. uke – fikk ikke flertall

Forslaget har heller ikke fått demonstrantene til å gå hjem. Protestene i gatene er dominert av unge voksne. Men spørreundersøkelser viser at det store flertallet av befolkningen ikke vil ha en innstramming av abortloven, og oppslutningen om PiS stuper på meningsmålingene.

Det var det siste angrepet på abortloven som har fått raseriet i gatene til å stå i full fyr nå, men regjeringspartiet har fyrt opp over lengre tid med angrep på særlig kvinners og seksuelle minoriteters rettigheter. Både feminisme og homofili anses som ideologiske påfunn som truer såkalte tradisjonelle familieverdier.

Opprettelsen av såkalte «LHBT-frie soner» i polske kommuner, og planene om å trekke Polen fra en europeisk avtale som skal hindre vold mot kvinner, er bare noe av det som har ført til protester tidligere i år.

Les også: Uenighet i Ap om abortnemnder

Flere påpeker at det virker som de beinharde protestene kom overraskende på regjeringa.

Den har tydd til desperate og farlige mottrekk som da PiS-leder og visestatsminister Jaroslaw Kaczynski ba folk gå ut og beskytte kirkene. Den katolske kirken står sterkt og Kaczynski har hevdet demonstrantene er ute etter å «ødelegge Polen». Etterpå gikk grupperinger på ytre høyre til angrep på demonstranter.

Reaksjonene burde ikke overraske noen, selv ikke i Polen. I tillegg til Malta, og et par miniputtstater, er Polen det eneste landet i EU som ikke anerkjenner kvinners selvsagte rett til å bestemme over egen kropp og helse.

Denne grunnleggende menneskerettigheten er ikke reell om den ikke inkluderer retten til abort. Det er vanskelig å skjønne at abortkampen er en kamp som fortsatt må tas i 2020, i Europa. Men det er lett å forstå at demonstrantene i Polen har fått nok.