– Det var ikke mange som for flere uker siden så for seg at det ville ende der det er nå, sier professor ved Institutt for forsvarsstudier og Kina-ekspert Øystein Tunsjø til Dagsavisen.
Masseprotestene som først startet i Hongkong i juni, har de siste dagene utartet. Særlig voldsbruken har økt i omfang de siste ukene. Politiet har skutt med gummikuler og brukt tåregass mot demonstranter, som på sin side har kastet brannbomber og skutt med pil og bue.
Demonstranter hadde med seg pil og bue i protestene ved det polytekniske universitetet i Hongkong. Foto: Ng Han Guan/NTB scanpix
– Til å begynne med syntes jeg protestene ble relativt greit håndtert fra politiets side. Nå har det sklidd ut, sier Tunsjø.
Les også: Lover videre kamp i Hongkong
– Frustrasjon
Det er særlig to ting ved demonstrasjonene som har overrasket Kina-kjenneren:
* At politiet ikke har hatt bedre kontroll.
* Demonstrantene er villige til å gå lenger enn forventet og bruke mer vold.
– Det overrasker meg at demonstrantene er villige til å gå så langt. Jeg tror det skyldes en veldig frustrasjon knyttet til de sosioøkonomiske forholdene her, sier Tunsjø.
Politiske rettigheter var en utløsende faktor for demonstrasjonene, men mer grunnleggende problemer, som forskjeller mellom fattige og rike, er også en drivkraft.
– Jeg tror mange tenker at de ikke har så mye å tape. De sloss for noe som kanskje kan endre situasjonen, fortsetter han.
En skadd demonstrant føres bort av politiet mandag. Foto: Tyrone Siu/NTB scanpix
Tunsjø tror fortsatt at politiet kan klare å håndtere situasjonen uten innblanding fra Kina.
– Det kan være at Kina vil gå inn med makt i Hongkong og slå ned på protestene. Jeg tror ikke det er størst sannsynlighet for det, men sjansen øker, sier han.
Les også: Demonstrantene i Hongkong: – For lite, for seint
Okkuperte universitet
Mandag ba politiet i Hongkong demonstranter som har okkupert et universitet, om å komme ut og overgi seg.
– Disse opprørerne er kriminelle. De må møte konsekvensene av handlingene sine, sa polititalsperson Cheuk Hau-yip på en pressekonferanse i Hongkong, ifølge NTB.
Opprørspoliti omringet søndag Hongkongs polytekniske universitet. Det er uklart hvor mange personer som da fortsatt befant seg der inne, men ifølge BBC er det tenåringer og ungdomsskoleelever blant dem.
Mandag fikk frivillige fra Røde Kors adgang til universitetet etter meldinger om at flere av demonstrantene var alvorlig skadd.
At 2pm, almost 18 hours after completely surrounding the PolyU campus, police finally allowed a group of Red Cross volunteers to enter the campus, amid reports of large numbers of seriously wounded.
— Hong Kong Free Press HKFP (@hkfp) November 18, 2019
Photo: Stand News. #hongkong pic.twitter.com/XuPxNUT5HO
Les også: Ekspert: Kina strammer grepet om Hongkong
Ufravikelige krav
Et kontroversielt lovforslag som åpnet for å utlevere kriminelle til Fastlands-Kina, utløste masseprotester 9. juni.
Forslaget ble først lagt på is, men protestene fortsatte og utviklet seg til en bredere demokratikamp. Demonstrantene la fram fem ufravikelige krav til myndighetene. I tillegg til å trekke lovforslaget krever de:
* En uavhengig gransking av politivold.
* Løslatelse av pågrepne demonstranter.
* Flere demokratiske rettigheter.
* En slutt på å kalle demonstrantene opprørere.
Krav om at Hongkongs leder Carrie Lam må gå av, er også fremmet.
Les også: – Lovforslaget i Hongkong er en symbolsak
Kina holder igjen
Kina-ekspert Tunsjø tror Kina prøver å avvente så lenge som mulig før de sender styrker inn i Hongkong. En risiko er at hvis øyas politi går hardere til verks, kan det føre til at demonstrantene blir enda mer ekstreme, sier han.
– Da kan det komme til et punkt der man må sette inn hardere kost, og det er det stort sett bare myndighetene i Beijing som kan gjøre. Selv om de vegrer seg, er det deres ansvar til slutt, fortsetter Tunsjø.
Demonstranter med paraplyer havnet i sammenstøt med politiet ved Hongkongs polytekniske universitet. Foto: Thomas Peter/NTB scanpix
En forhandlingsløsning kan være vanskelig, ettersom demonstrantene ikke er representert av en enkeltperson eller gruppe.
– Hovedspørsmålet er også hva man kan tilby dem, sier Tunsjø.
Å få gjort om på Hongkongs politiske system, slik demonstrantene krever, virker nesten like vanskelig som å finne en løsning gjennom forhandlinger, mener han.
For Kinas del slår det dårlig ut at demonstrasjonene i Hongkong har fortsatt, fortsetter Tunsjø.
Eskalerer det ytterligere vil det merkes på økonomien i Fastlands-Kina, men det vil også være en ripe i lakken for Kinas president Xi Jinping. Handelskrigen med USA fortsetter, den kinesiske økonomien generelt går dårligere og internering av uigurer i Xinjiang-provinsen får stadig oppmerksomhet.
– Og så Hongkong. Det blir en del av en pakke som på sikt kan brukes mot ham, sier Tunsjø, som understreker at det i dag likevel ikke er noe som tyder på at Xi utfordres om makta.
Les også: Norske universiteter ber studentene reise hjem fra Hongkong