Kan Amerika forenes mot koronakrisa?

Mens Europa strever med å komme igjennom den andre covid-19-bølgen, har Latin-Amerika vært i en nesten konstant krise siden mars. Nå forsøker landene å danne ulike allianser for å sikre sårt tiltrengte vaksiner.

Over en halv million mennesker er nå døde av covid-19 i Latin-Amerika. Det er 39 prosent av alle covid-19 relaterte dødsfall i verden, i en region som bare har 12 prosent av verdens befolkning.

47 millioner flere mennesker er blitt fattige, og enda flere jobber er tapt etter måneder med strenge tiltak. Økonomisk og sosial ulikhet og svake helsesystemer får hovedskylda for smitte- og dødstallene, men en viktig tilleggsfaktor er et alvorlig svekket regionalt helsesamarbeid. Det er en villet utvikling fra lederne for de to største landene i Amerika: USA og Brasil. Nå er spørsmålet hva den neste presidenten i USA kan utrette for å forene de amerikanske statene.

Det er i utgangspunktet ganske moderate forventninger til Joe Biden i Latin-Amerika.

Det ventes å bli slutt på hyppige trusler, ydmykelser og brudd på internasjonale spilleregler, som vi har sett konstant under Trump. Biden har også både større interesse for, og kunnskap om Latin-Amerika, etter 16 reiser dit som Barack Obamas visepresident. Men mye har skjedd i Latin-Amerika de siste fire årene. Konkurransen fra Kina for USA og andre land er blitt større, og USAs prestisje som en demokratisk leder har fått en alvorlig knekk. Det har også de internasjonale organisasjonene som ble bygget opp for å sikre samarbeid innad og på tvers av de to amerikanske kontinentene.  

En av dem er den Panamerikanske Helseorganisasjonen (PAHO). Gjennom sin 110 år lange historie har PAHO hjulpet medlemslandene med å skaffe medisiner, bygge opp helsesystemer, forebygge og utrydde sykdommer. PAHO har blant annet fått æren for at kopper, meslinger og polio ble utryddet tidligere i Latin-Amerika enn andre steder. Men de siste årene har også PAHO vært offer for krigen mot internasjonale organisasjoner ført av Trump og hans fremste beundrer i Latin-Amerika, Brasils Jair Bolsonaro.

 

 

Les også denne fra Benedicte Bull: Karantenes kriminelle profitører i Latin-Amerika

Mens pandemien truet Latin-Amerika i mars, begynte USA å presse Ecuador, Bolivia og El Salvador til å frata tusenvis av cubanske leger lisensen. Det var et ledd i Trumps kamp mot det han kalte «Tyranniets troika» (Cuba, Nicaragua og Venezuela).

Cuba har lenge «eksportert» legetjenester i bytte mot ulike varer og internasjonal prestisje.

Ordningen er kritisert for å drive rovdrift på cubanske leger. Samtidig har den hjulpet millioner av fattige til bedre helsestell. Bolsonaro gikk til valg på å angripe de cubanske legene som den tidligere arbeiderpartiregjeringen hadde skaffet for å heve legedekningen i det fattige nordøst-Brasil. Som straff for PAHO sitt arbeid med å formidle cubanske leger, i tillegg til kinesisk medisinsk utstyr, stoppet USA sine økonomiske bidrag til organisasjonen. Da PAHO i juni lanserte et covid-19 fond for å hjelpe medlemslandene med å finansiere medisinsk utstyr og vaksiner, nektet USA å være med.

Samtidig stilte Kina 1 milliard dollar til rådighet til Latin-Amerika, som lån til vaksinekjøp. Bolsonaro svarte med et snøft; Brasil skulle aldri kjøpe kinesiske vaksiner. Trump på sin side annonserte at han ikke ville dele på sine 400.000 forhåndsbestilte vaksiner. Tydeligere kan det vel ikke illustreres hvor vanskelig det har vært for Bolsonaro å forsøke å være venn med en USA-president som uansett setter seg selv først.

Les også: Mens verden venter på en koronavaksine går millioner av barn glipp av andre livsviktige vaksiner

Men Latin-Amerika er mer enn Brasil, og Brasil er mer enn Bolsonaro. Nå forsøker Latin-Amerika å etablere ulike allianser for å sikre sårt tiltrengte vaksiner. Cuba er med på kappløpet om å produsere Sputnik-V vaksinen med russerne. Mexico forhandler med selskaper i Kina, Russland, Europa og USA om å delta i vaksinetesting, mens landets supermilliardær, Carlos Slim, har finansiert forhåndskjøp av den britiske Oxford-AstracZeneca vaksinen. Peru jobber med Kina og vaksinetesting, mens andre land gjør det med Pfizer. Og både brasilianske delstater og føderale myndigheter har inngått avtaler med både kinesere, russere og vestlige produsenter, og 500 cubanske leger er blitt invitert tilbake. Argentina, Brasil, Chile, Colombia, Mexico og den Dominikanske Republikk er med i Verdens Helseorganisasjon sin COVAX-ordning.

Les også denne: Når kan vi reise i verden igjen? (+)

Det illustrerer et viktig poeng som Joe Biden må ta med seg: Å være en god samarbeidsparter for Latin-Amerika betyr også å ikke alltid være den ledende. I en tungt symbolsk, om enn litt småkomisk, gest, gjenreiste Trump den såkalte Monroe-doktrinen. Den ble lansert i 1823 for å forene alle de amerikanske statene. Siden har den rettferdiggjort USAs kontroll, men ble skrinlagt av Obama i 2015. Trump roses for å «iallfall ikke ha startet en krig» i andre deler av verden. I Latin-Amerika har imidlertid hans maniske fokus på innenrikspolitiske og geopolitiske gevinster både kostet liv og hindret konfliktløsning.

Å endre USAs nesten 200 år lange praksis med å forsøke å kontrollere Latin-Amerika vil kreve mer enn én president. Men etter fire år med Trump skal det lite til for Biden å bli betraktet som en samarbeidets mann. Et bra sted å starte er pandemibekjempelse.