Det kokte i gatene. Så tok noen fram postere av Irans øverste leder og gjorde det utenkelige

(Dagsavisen): «Ned med diktatoren», skrek demonstrantene i Teheran. Det kokte i gatene. Så tok noen fram postere av Ali Khamenei, og gjorde det utenkelige: De lot Den øverste lederen gå opp i flammer.

I et fundamentalistisk regime der en kun får brenne amerikanske og israelske flagg, skal det usedvanlig mot til for å protestere mot ayatollaenes styre. Enhver som blir tatt og arrestert risikerer nå tortur og lange fengselsstraffer. Likevel våger folk seg ut.

– Dette er de mest voldelige protestene vi har hatt siden 1979, forteller en iraner i hovedstaden Teheran til oss.

Regimet forsøker nå aktivt å hindre nyheter i å nå omverdenen, internett er koblet ut, men i mobilvideoer som har lekket ut ser en likevel hvordan soldater fra Revolusjonsgarden skyter vilt inn i menneskemengder. Flere tusen skal være skadd.

Les også: Gnistene som startet en protestbevegelse (Dagsavisen+)

Mange drepte

– Antallet drepte er mellom 106 og 300, og dette tallet vokser fra dag til dag, forteller Gissou Nia, en menneskerettighetsaktivist med fokus på Iran tilknyttet tenketanken Atlantic Council i USA.

– Vår største frykt nå er de mellom 2.755 og 4.000 demonstrantene som er blitt arrestert. De befinner seg i akutt fare for å bli utsatt for tortur og andre menneskerettighetsbrudd, sier hun opprørt til Dagsavisen.

Kilden i Teheran, som av frykt for represalier ikke våger å ha sitt navn på trykk, tror ikke regimet er i fare for å falle, men han sier at situasjonen er kritisk.

– Protestene viser bare hvordan avgrunnen mellom regimet og folket vokser, sier mannen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kom til makten på samme vis

At det islamistiske regimet vet hva protester kan føre til, er det ingen tvil om: De kom selv til makten på dette viset for 40 år siden i år.

– Volden nå er et resultat av at regimet er redd på den ene siden, og på den andre; at folk er rasende. Mer enn noe annet symboliserer demonstrasjonene at konflikten et blitt tilspisset, forteller iraneren til oss.

Etter at regimet for fem dager siden isolerte landet fra omverdenen ved å kutte internettet, har sikkerhetsstyrkenes vold også tiltatt.

Selv kilder som tidligere støttet regimet, er nå redde. En kjent Teheran-basert intellektuell, som før uttalte seg positivt om regimet, har fått nok, og han sendte oss denne enkle meldingen, som han ba oss trykke uten hans navn: «Kakistokrati + Kleptokrati = Dystopi.»

Det var alt, men med dette sa han så mye. Kakistokrati er gresk, og betegner en styreform der de verste og minst kvalifiserte er blitt satt til å lede. Kleptokrati hersker når lederne stjeler landets ressurser. Resultatet da, ifølge denne velrespekterte tenkeren i Teheran, er dagens Iran, eller et dystopi, altså et usedvanlig «dårlig sted», slik ordet betyr på gresk.

Les også: Pro-demokratisk storseier i Hongkong-valget, men Kina beholder grepet

Skylder på andre

Men regimet kan ikke tåle kritikk. Ayatolla Khamenei, som selv sendte inn bøller fra Basij-militsen for å banke opp demonstrantene, sier det er «bøller» som protesterer i gatene. Regimet kan ikke akseptere kritikk som sier at det islamistiske regimet ikke greier å levere, og velger i stedet å legge skylden på etniske og religiøse minoriteter, som arabere, kurdere og bahai-troende, samt naboland som Saudi-Arabia og Israel. Iran truer nå regionen med «konsekvenser».

Les også: Søkkrike Bloomberg har planer om å slå Trump i valget

Truer regionen

– Noen av landene i regionen vil ikke få det lett hvis vi finner tegn til at de blander seg inn for å skape uro i Iran, erklærte visepresident Eshaq Jahangiri.

Militærstyrker både i Saudi-Arabia og Israel er nå satt i beredskap av frykt for mulige nye iranske angrep. I september angrep Teheran Saudi-Arabias oljeindustrianlegg, og senest i forrige uke forsøkte Iran å angripe Israel med fire raketter som så ble nedskutt.

Den utløsende årsaken til protestene denne gangen er at regimet satte opp oljeprisen, et tiltak som lammer spesielt de fattige hardt. De økonomiske vanskene som tvang gjennom dette tiltaket er USAs gjeninnføring av harde nye sanksjoner i mai i fjor som er ment å skulle tvinge Iran til å gå med på forandringer i den såkalte atomavtalen.

Omfattende protester tilhører likevel ikke lenger sjeldenhetene i Iran, selv om regimet fra gang til gang foreløpig greier å knuse demonstrasjonene. I fjor demonstrerte kvinner over hele landet mot loven som påbyr dem å ikle seg hijab, og 31 år gamle Vida Movahed ble verdenskjent da hun lot seg avbilde mens hun sto med hijaben i hånden – og ikke på hodet.

Allerede i 2009, selv før Den arabiske våren skulle spre seg i nabolandene, strømmet hundretusener ut i gatene i Irans byer for å protestere mot antatt valgfusk fra regimets side til fordel for deres mann, president Mahmoud Ahmadinejad. Iran holder valg til presidentposten, men alle de forhåndsaksepterte kandidatene, som alltid kun er menn, må sverge lojalitet til det islamistiske styret. Men selv da måtte altså regimet ty til valgfusk for å vinne.

Gissou Nia, menneskerettighetsaktivisten som selv er av iransk bakgrunn, tror ingenting er over.

– Iranere føler at de må ta til gatene for å ytre sine protester siden de ikke har noen demokratisk og pålitelig mekanisme de kan bruke til å fremme sine syn gjennom. Og inntil vi får forandringer, vil vi komme til å se slike protester igjen og igjen.

Les også: Skipet med 14.000 sauer kantret