Verden

Slik vil brexit påvirke den norske økonomien

Forsinkelser i vareflyt, mer papirarbeid, byråkrati og dyrere mobildata på fotballtur er blant følgene for Norge når Storbritannia forlater EUs indre marked.

Storbritannia, Island og Norge har undertegnet en midlertidig avtale som sikrer at varehandelen stort sett kan fortsette uten forstyrrelser når overgangsperioden er over og Storbritannia forlater EUs indre marked 1. januar. Men likevel vil brexit få konsekvenser for norsk økonomi, tror økonomer.

Det er i Norges interesse at Storbritannia får til en god avtale med EU, mener professor Andreas Moxnes ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Britene er en viktig handelspartner for Norge, og det er viktig for oss at de økonomiske konsekvensene av brexit ikke blir for alvorlige for Storbritannia.

– Gjør de det dårlig, og det blir økonomiske nedgangstider, er det uheldig for norsk næringsliv og norsk eksport dit, sier Moxnes til NTB.

Les også: Målinger har ikke vist flertall for brexit på snart fire år

Kan bli forsinkelser og mer byråkrati

Flere har anslått at britene vil få et dypt fall i BNP de neste årene dersom de ikke kommer til enighet med EU om en avtale. Et anslag går på at fallet kan bli på hele 8 prosent.

Enten det blir en avtale eller ikke, forlater britene EUs indre marked. For Norge vil det gi størst konsekvenser for de næringene som handler mye med britene, som olje- og gass, fiskeri, maskinprodukter og metaller.

– De vil bli rammet av for eksempel forsinkelser ved grensene, av mer papirarbeid og byråkrati, sier professoren.

Brexit vil også få følger for migrasjon og bevegelser på tvers av landegrensene. Norske arbeidstakere i Storbritannia må søke visum, og det må også briter som jobber i Norge, akkurat som personer som er fra India, Japan eller Indonesia.

NHO: Enkeltbedrifter kan rammes hardt

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum peker på tre potensielle virkninger av brexit som kan få følger for norsk økonomi:

Lavere investeringer på grunn av usikkerhet, forstyrrelser i verdikjeder, og lavere langsiktig vekst på grunn av at Storbritannia har meldt seg ut av en stadig tettere sammenflettet økonomi.

Dørum mener at det er de norske tjenestenæringene som vil bli hardest rammet av brexit, men at også de som eksporterer mat og fisk, er sårbare for forsinkelser på grenseovergangene.

– Det kan være enkeltbedrifter som rammes hardt av dette, men samtidig begynner brexit å bli beretningen om en varslet katastrofe. Det har jo gått en del år nå, og de fleste bør være forberedt, sier NHO-økonomen.

Han påpeker også at London på sikt kan bli et mindre viktig finanssentrum. Rundt 14 prosent av Norges eksport av finans- og forsikringstjenester går i dag til Storbritannia.

– Storbritannia kan bli mindre viktig. Det blir ikke borte som finanssentrum, men relativt sett vil britene ha en dårligere konkurransekraft inn mot europeiske bedrifter når de går ut av det indre markedet.

Han påpeker at en del bedrifter, blant andre verft, er bekymret for tilgangen på arbeidskraft, når Storbritannia blir tredjeland 1. januar og briter da må søke oppholdstillatelse.

– Mange bor i Storbritannia og jobber i Norge. Med koronarestriksjonene kan det da i praksis bli nærmest innreiseforbud.

Kan bli trøbbel

SSB-forsker Roger Hammersland påpeker at den midlertidige avtalen mellom Norge og Storbritannia i første rekke dekker varehandelen, industri og handel med sjømat og landbruksprodukter, men at det er en del tollsatser avtalen ikke omfatter, særlig i tjenestesektoren.

– Det betyr at næringslivet vil kunne oppleve handelshindringer når Storbritannia går ut av det indre handelsmarkedet. Det kan skape enkeltproblemer, sier han og trekker fram offshore- og verftsindustrien, som ofte hyrer inn personell fra Storbritannia.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har ikke selv gjort noen selvstendig analyse av om hvilke konsekvenser det kan få for Norge dersom EU og Storbritannia ikke blir enige om en avtale, og i sin siste rapport om konjunkturtendensene har de ikke lagt til grunn at det blir brexit uten avtale.

Hammersland peker på at prognoser fra det britiske budsjettilsynet OBR tyder på at brexit uten en avtale kan, som de selv uttrykker det «rundjule Storbritannias økonomi». Ifølge OBR kan fallet i BNP bli dypt og arbeidsledigheten kan stige ytterligere.

Ingen avtale kan også føre til at pundet blir svekket, noe som kan føre til økt inflasjon og gå utover husholdningenes kjøpekraft.

Nordmenn kan få stor mobilregning

Uavhengig om Boris Johnson og Ursula von der Leyen kommer fram til en avtale eller ikke, er det flere andre ting norske selskaper og nordmenn bør være oppmerksomme på:

Norske bedrifter vil miste den automatiske retten til å delta i anbudskonkurranser, minst 800 norske selskaper må gjøre styreendringer, og briter som flytter til Norge, må søke oppholdstillatelse som tredjelandsborgere.

For norske turister er det verdt å merke seg at EUs regler om fri roaming ikke lenger vil gjelde fra over nyttår. Dette kan føre til ubehagelig høye telefonregninger om man ikke passer på.

Ellers vil nordmenn ikke trenge visum for reiser og korte besøk til Storbritannia, og norsk førerkort vil være gyldig, for eksempel hvis man skal leie bil.

Mer fra Dagsavisen