INTERVJUET
Hvem: Yusuf Hassan Mohamed
Hva: President i Somalisk Røde Halvmåne
Med nesten 30 års erfaring fra den humanitære organisasjonen Røde Halvmåne i Somalia, har Yusuf Hassan Mohammed sett hjemlandet bli kastet inn i kaos og konflikt. Han har også sett de små skrittene mot en demokratisk overgang landet har tatt de siste årene.
– Somalia har vært i en svært kritisk situasjon i over 30 år. Vi hadde ingen regjering, bare krigsherrer styrte. Nå har vi en føderal regjering. Vi har sett mye forbedring i Somalia, men det er fortsatt langt igjen, sier Yusuf, som er president i Røde Halvmåne i Somalia.
Les også: Tre av fire norsksomaliske barn lever i fattigdom
Et slags valg
Etter å ha stått uten en fungerende statsmakt helt siden 1991, fikk Somalia en president og regjering med internasjonal støtte på plass i 2012. Det var ansett som et første skritt mot mer stabilitet, men den militante islamistgruppen al-Shabaab, som hadde hatt kontroll over mange områder i landet, utgjør fortsatt en betydelig trussel i landet.
Nå i oktober og november holdes det valg i Somalia igjen; det velges et parlament som igjen skal velge en president. Men valgsystemet har endt opp med å bli noe som er langt fra det opprinnelige målet. Det er et indirekte valg som fra en rekke hold er blitt kritisert for å være utvannet og fungere mer som en auksjon.
Yusuf Hassan Mohammad sier det tross alt går i riktig retning. Valget i 2012 fant kun sted i hovedstaden Mogadishu, og tidligere valg ble holdt utenfor Somalia, på grunn av sikkerhetssituasjonen i landet.
– Nå skal det holdes valg i alle regionale hovedsteder, i tillegg til Mogadishu. Folk føler i større grad at de har eierskap til prosessen på den måten, og det er svært viktig. Hver gang man ser en forandring, er det bra. Vi trenger forandring, sier Yusuf, som er i Norge på besøk hos Røde Kors.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Sikkerhetstrussel
Røde Halvmåne i Somalia har å gjøre med en av de vanskeligste humanitære situasjoner i verden, etter over to tiår med krig og lovløshet og uten en fungerende stat. Somalia er et krigsherjet land der millioner av mennesker er fordrevet, både internt i Somalia og internasjonalt, og der mange innbyggere lever på et eksistensminimum. Al-Shabab kontrollerer fortsatt områder sør i Somalia, selv om gruppen ble drevet ut av hovedstaden Mogadishu i 2011. Fortsatt utfører den en rekke angrep flere steder i landet.
Sikkerhetssituasjonen har i mange år gjort det vanskelig, men ikke umulig, å komme til med humanitær hjelp, ifølge Yusuf.
– Vi blir ansett som nøytrale og upartiske, derfor har Røde Halvmåne klart å komme inn i alle områder, selv de vanskelig tilgjengelige. Men denne tilgangen kan ikke tas for gitt, og må oppnås gjennom forhandling med de lokale lederne. Det skjer også at våre aktiviteter blir stanset, og da må vi prøve igjen. Men det er klart at jo bedre situasjonen blir, jo lettere vil det være å få tilgang, sier Yusuf.
Les også: – For å få et godt liv måtte jeg gå på skolen, og slutte å tygge khat
Han håper og tror at utviklingen i Somalia vil føre til at Røde Halvmåne kan vri aktivitetene enda mer fra nødhjelp til langsiktig utvikling. Røde Halvmåne driver i dag en rekke helseklinikker i landet, og hjelper blant annet kvinner som er rammet av fistula (skade i underlivet etter fødsel), og funksjonshemmede.
Kommer tilbake
Mer enn 900.000 somaliere har flyktet fra hjemlandet, og de fleste er i nabolandene: over 335.000 bor i Kenya. De siste to årene har rundt 30.000 flyktninger vendt hjem igjen til Somalia, som resultat av en avtale mellom Kenya, Somalia og FNs flyktningorganisasjon UNHCR om frivillig retur. Røde Halvmåne bidrar med å skaffe hjelp til flyktninger som velger å vende tilbake til hjemlandet, slik at de kan finne tilbake til familiemedlemmer og starte på nytt.
– De kommer tilbake fordi det ser mer positivt ut i Somalia nå, og mange kommer tilbake fordi det er blitt bedre sikkerhetsmessig i det området de flyktet fra, sier Yusuf.
Vil stenge leir
Men nå er faren at verdens største flyktningleir, Dadaab i Kenya, som huser 270.000 somaliere, skal stenges. Kenyas regjering har varslet at leiren skal stenges, blant annet fordi den anser leiren som et sted der al-Shabaab-medlemmer gjemmer seg og planlegger angrep. Etter sterk kritikk og forsøk på å avverge stengningen, er det fortsatt uklart om det vil skje.
Yusuf sier en stengning vil være svært problematisk.
– Man kan ikke tvinge folk tilbake, de er flyktninger som har rettigheter. Hvis disse menneskene blir tvunget tilbake, er det svært bekymringsfullt. Mange av dem er dessuten somalisk-kenyanere, som ikke har noe sted å dra tilbake til i Somalia. Det må bli gjort kun etter enighet mellom Somalia, Kenya og UNCHR, sier Yusuf.
Les også: Hadoja lette etter barna sine over alt. Til slutt fant hun den eldste.
Yusuf peker på at det er lyspunkter i utviklingen i Somalia, til tross for at mye er mørkt.
– I de store byene ser vi at infrastrukturen er blitt mye bedre. Det internasjonale samfunnet kommer tilbake, ambassader gjenåpnes. Samtidig utføres det angrep mot sivile, og sikkerhetssituasjonen er vår største utfordring. Men hvor vi kom fra og hvor vi er nå, er to totalt forskjellige steder, sier Yusuf.
