Innenriks

Tre av fire norsksomaliske barn lever i fattigdom

74 prosent av barn av somaliske foreldre lever i fattigdom, viser nye tall. Somalisk Nettverk etterlyser virkemidler for å få mødrene i jobb.

Bilde 1 av 2

– Jeg har møtt en rekke somaliske kvinner som har gått på ti-tolv kurs, men de får likevel ikke jobb. De er ofte 40–50 år og har ingen utdanning, arbeidserfaring eller referanser. Da er det alltid vanskelig å få en jobb, sier Bashe Musse til Dagsavisen.

Han er leder for Somalisk Nettverk og bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet.

I forrige uke skrev Dagsavisen om SSB-rapporten «Barn og unge voksne med innvandrerbakgrunn». Der kom det fram at fire av ti barn av innvandrere lever i det SSB kaller vedvarende lavinntekt, altså fattigdom.

Les også: Arbeid med sosial profil

Arbeid og bolig

Men tallene viser også at det er enorme forskjeller mellom ulike innvandrergrupper. Blant nasjonalitetene der flest barn lever i fattigdom finner vi Pakistan (41 prosent), Irak (60 prosent) og Somalia (74 prosent). Det betyr at hele tre av fire barn av somaliske foreldre i Norge lever i vedvarende fattigdom.

Musse i Somalisk Nettverk, mener problemet med fattigdom blant somaliere er sammensatt, men at det er to hovedårsaker: Familier er gjerne store med mange barn, og familiene lever ofte på bare en eller ingen inntekter.

– Mange somaliske familier har store barneflokker, gjerne med fem eller flere barn. Det gir utfordringer med arbeid, utdanning og bolig, sier han.

Les også: Flere fattige barn

Sysselsettingsgraden blant somaliske kvinner har lenge vært svært lav sammenlignet med kvinner for øvrig. Musse mener en nøkkel er å gjøre det enklere for disse å gå inn i arbeidslivet.

Han trekker fram eksempler som at somaliske mødre får tilbud om kurs i å smøre matpakke til barna sine, men få tilbud om arbeidstrening.

– Jeg kjenner flere somaliske kvinner som kjører buss, trikk og T-bane. Så det blir bedre. Men det er fortsatt altfor lite, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ta problemet med rota

Redd Barna kaller de nye fattigdomstallene for en «ekstremt bekymringsfull utvikling».

– Hovedgrunnen tror vi blant annet handler om foreldrenes tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen gjør mye bra for å bøte på problemene. Det er kjempebra med satsing på fritidstilbud og tilskudd til foreninger. Men det skal mye, mye mer til for å ta problemet ved roten, sier politisk rådgiver Tirill Sjøvoll i Redd Barna.

Les også: KFUMs Ciise Aden Abshir: – Fotballen integrerte meg

Hun mener vi i langt større grad må legge til rette for at innvandrere og asylsøkere som kommer til Norge skal komme raskt i arbeid, og få brukt kompetansen fra hjemlandet. I tillegg ønsker Redd Barna å heve barnetrygda og gjeninnføre søskentillegget som et raskt tiltak mot barnefattigdom.

– Noen vil si at det kan virke passiviserende på foreldrene, men vi må ha to tanker i hodet på en gang. Vårt perspektiv er barnas perspektiv. Da er barnetrygd den raskeste løsningen. Det må skje parallelt med et langsiktig arbeid for å få foreldrene i jobb slik at de kan klare seg selv, sier Sjøvoll.

Portretter:

Amal Aden: Stolt og sta

Kadra Yusuf: Modig mamma

Mer fra Dagsavisen