Mulig å utrydde fattigdom

Når FN i dag avslutter det tre dager lange toppmøtet om tusenårsmålene, er det grunn til å være skuffet, mener direktør Jan Egeland i Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Den tidligere direktøren for FNs nødhjelpsarbeid jobbet i FN da verden for ti år siden satte kampen mot fattigdommen øverst på prioriteringslista. Åtte ambisiøse mål skulle sørge for å gjøre verden mer rettferdig og et bedre sted å leve for de mange millioner som hvert år fødes inn i nød og elendighet. Fem år før målene skal innfris er det klart at prosjektet som ble omtalt som verdens største dugnad, fortsatt har mye jobb igjen. Var tusenårsmålene bare fine ord på papiret?

– Det er en gedigen generasjonsskandale at det er blitt puttet mye mer penger inn i krigene i Afghanistan og Irak enn i hele tusenårsmål-prosjektet til sammen. Det er helt utrolig at vi bruker mer penger på krig, når det er en så god investering å bekjempe fattigdom og redusere barne- og mødredødelighet. Jeg er spesielt skuffet fordi det er så lett å gjøre noe med disse tingene, sier Egeland.

U-land har ansvaret

1,4 milliarder mennesker lever i dag i ekstrem fattigdom, for 20 år siden var det 1,8 milliarder. Utviklingen går altså sakte i riktig retning, men er det FNs fortjeneste eller skyldes framgangen egentlig økonomisk vekst og velstandsøkning i store utviklingsland som India og Kina?

– FN kan verken ta æren for framgangen eller skylda for tilbakegangen. Hva nasjonale myndigheter har gjort er det som teller. Kina har for eksempel greid å løfte mange flere ut av fattigdom enn India, selv om begge landene har hatt økonomisk framgang. Kina har i langt større grad investert i sosiale velferdsprogrammer for det brede lag av befolkningen, mens forskjellene har økt i India. Det som derimot er FNs fortjeneste er at mange donorland og utviklingsland nå går med halen mellom beina på møtet i FN fordi de ikke har greid å innfri det de har lovet. FNs rolle som standardsetter er mye viktigere i dag enn for 20–30 år siden, sier Egeland.

Da statsminister Jens Stoltenberg talte på FN-toppmøtet natt til i går, la han vekt på at u-landene selv må ta ansvar for egen utvikling. Verdens rike land kan bistå med hjelp og penger, men det er statslederne i u-landene selv som må sørge for rettferdig fordeling, hindre at en rik elite stikker av med alle pengene og forhindre korrupsjon.

– Det er viktig å gjøre det klart at det er u-landene selv som har ansvaret for å bekjempe fattigdom. Vi kan hjelpe dem, men de må gjøre hovedjobben, sa statsministeren.

Norge er blant de fem landene i verden som har oppfylt FNs mål om å bruke 0,7 prosent av bruttonasjonalproduktet på bistand.

Pengene finnes

Det er to hovedgrunner til at flere av tusenårsmålene ikke vil bli oppfylt innen fristen i 2015, ifølge Jan Egeland: 11. september og finanskrisen i 2008.

– Krigen mot terror har tatt enormt mye oppmerksomhet og ressurser. Jeg tror situasjonen ville sett veldig annerledes ut om vi ikke hadde hatt 11. september. President George Bush var opprinnelig meget interessert i tusenårsmålene og jeg tror han kunne satset mye på dette om det ikke hadde vært for de tragiske feilinvesteringene å gå til krig i Irak og det dårlig organiserte felttoget i Afghanistan, sier Egeland.

Finanskrisen og kraftig økt arbeidsledighet verden over, har også dyttet flere millioner mennesker tilbake ut i sult og fattigdom.

I forkant av FN-toppmøtet denne uken gikk FNs generalsekretær Ban Ki-moon ut og etterlyste at verdens rikeste land holder løftene de har gitt overfor verdens fattigste. Til tross for at det aldri før er gitt så mye penger i nødhjelp som nå, mangler fortsatt 16 milliarder dollar (97 mrd. kroner) til Afrika.

– Det er særlig alvorlig at de med størst hjelpebehov er de som må ta støyten når penger uteblir, sa Moon og oppfordret verdens ledere til å handle raskt på FN-toppmøtet.

– Vi må ikke få budsjettene våre i balanse på bekostning av verdens fattigste, la han til.

Iselin Stalheim Møller

Nyhetsredaktør i Dagsavisen