Velferdsstaten tåler eldrebølgen

NRK har fått Statistisk sentralbyrå til å beregne hva en god eldreomsorg vil koste om femti år, og har kommet til at enten må skattene eller egenandelene økes dramatisk eller så må ytelsene reduseres. Allerede om fire år begynner problemene, ifølge NRK. For da vil det første store etterkrigskullet nå pensjonsalder og «da vil de trenge pleiere i uniform». Det er selvfølgelig ikke sant. Hvis de som er født de første fem årene etter krigen har omtrent samme helse som de som er født før 1930, er det først etter 2025 at etterspørselen etter pleie og omsorg virkelig vil ta av. For da passerer etterkrigsgenerasjonen 80 år.

Dersom utviklingen fortsetter som i de siste par tiårene, vil antallet eldre over 90 år øke mest. Mange av dem vil trenge tung omsorg. De fleste 70-åringene vil ha rimelig god helse, og mange 80-åringer vil fremdeles være aktive. Mange vil trenge hjemme- baserte tjenester, men, som nå, vil de fleste vente i det lengste med å søke plass på sykehjem. Stadig flere lidelser vil kunne behandles, og hvis legevitenskapen også løser demensgåten, vil etterspørselen etter sykehjemsplass antakelig gå ned. En betydelig del av dagens sykehjems- pasienter er fysisk oppegående, men pleietrengende på grunn av demens.

Det betyr ikke at eldrebølgen ikke blir utfordrende for velferdsstaten. Utgiftene til pensjoner vil øke dramatisk, men ikke så mye som dersom folketrygden hadde stått uendret. Ny folketrygd vil koste 50 milliarder kroner mindre i 2050 enn gammel. Det vil bli større behov for helse- og omsorgstjenester. Så mye større at minst en fjerdedel av ungdoms- kullene må begynne i helse- og omsorgsyrker dersom behovet skal dekkes. Det innebærer at både lønn og status må heves slik at mange nok tiltrekkes av disse yrkene. Vi kan neppe basere oss på en like stor import av helsearbeidere som vi har gjort de siste tiårene.

Det som først og fremst vil bære de økte kostnadene, er fortsatt økonomisk vekst. Det blir altså mer til fordeling. For fremdeles skal vi leve av hverandres arbeid. Men også av noen tusen milliarder kroner på bok fordi ansvarlige politikere ikke har spist så mye av oljeinntektene.