Valget 2021

Ett parti stiller ultimatum – dette skiller SV, Rødt og MDG i klimapolitikken

Tre partier kniver om miljøbevisste velgere på venstresiden. Dette mener de selv er det viktigste som skiller dem.

Tre partier kniver om miljøbevisste velgere på venstresiden. Dette mener de selv er det viktigste som skiller dem. Fra venstre: Arild Hermstad (MDG), Lars Haltbrekken (SV) og Bjørnar Moxnes (Rødt).

Både SV, Rødt og MDG tar mål av seg om å dra en eventuell rødgrønn regjering i miljøvennlig retning etter valget. Derfor har Dagsavisen spurt dem alle hvorfor de miljøbevisste velgerne bør stemme nettopp på deres parti.

Selv om MDG har profilert seg som et blokknøytralt parti før, garanterer partiet nå for regjeringsskifte hvis de havner på vippen. De vil imidlertid ikke inngå noe samarbeid om statsbudsjett med en regjering som ikke godtar partiets oljeultimatum om å ikke lete etter mer olje og gass eller dele ut nye utvinningstillatelser.

Dermed kan en ny regjering bli nødt til å alliere seg med ulike partier fra sak til sak, hvis den ikke godtar MDG sitt oljekrav.

– Vi er det eneste partiet som stiller et ufravikelig krav om å avslutte oljeletingen, konstater MDGs nestleder Arild Hermstad.

Rødt og SV ønsker også snarlig slutt på oljealderen, men stiller ikke ultimatum.

– Kan klare oss uten gratis SFO i noen år

Nestleder Arild Hermstad i MDG mener velgerne bør stemme på partiet fordi de vil sette miljø foran alle andre saker.

– Når vi er så tydelige på at miljøsaken står øverst, er det fordi det haster noe vanvittig. Vi kan klare oss uten gratis SFO i noen år, men vi kan ikke utsette klima- og miljøløsningene i mange år til. Vi kommer ikke til å forhandle bort livsgrunnlaget vårt for en sosial reform som kan tas over tid og som ikke haster like mye, sier han.

Arild Hermstad, nestleder i MDG.

Han mener man gang på gang ser at miljøpolitikken i praksis blir nedprioritert, selv om flere partier har en miljøpolitikk som ligner på MDG sin.

– De andre partiene prioriterer ikke miljøsaken i forhandlingene, fordi den ikke alltid gir umiddelbare gevinster. Da er det lettere å prioritere andre saker, som selvfølgelig er viktige, men det ender fort med at miljøsaken kommer i bakgrunnen, sier Hermstad.

– Kan alt annet en miljø i prinsippet forhandles bort?

Nei. Klimakrisen er mest akutt, men så har vi en rekke andre saker som vi brenner for og er opptatt av å få gjennomslag for. Vi kommer for eksempel til å være veldig tydelige på at en grønn omstilling krever en omfordeling i skattespørsmål, sier han.

Garantist mot Erna

MDG har tidligere profilert seg som et blokknøytralt parti, men Hermstad forsikrer at de ikke kommer til å støtte en ny høyreregjering etter valget.

– Det er helt usannsynlig. Erna har sviktet fullstendig gjennom de åtte årene hun har ledet regjeringen, og når du ser på programformuleringene til Høyre på miljø er de urovekkende like programformuleringene til FrP. De klarte ikke klimamålene våre for 2020. Norge er blant de verste i klassen, og har på 30 år bare kuttet klimagassutslippene med 3,9 prosent, sier han.

Dermed blir det høyst sannsynlig rødgrønn regjering hvis MDG kommer på vippen, og det oljeultimatumet i praksis betyr blir at en rødgrønn mindretallsregjering må søke støtte fra MDG fra sak til sak i stedet for at de går inn i et forpliktende budsjettsamarbeid, med mindre regjeringen går med på MDGs oljeultimatum.

– I budsjettforhandlingene vil vi ikke være med på noen ny oljeleting. Hvis Ap ønsker å ha et parlamentarisk grunnlag som skaper trygghet over tid og som skaper trygghet for en regjering kommer de ikke utenom å stanse oljeleting og sette klima som viktigste sak for en ny regjering, konstaterer Hermstad.


– Bekjemper også ulikhetskrisen

SV krever også stans i oljeletingen og nye utvinningstillatelser, og har det samme klimakravet som MDG. Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken mener det er like viktig å få bukt med ulikhet og fattigdom som å få gjennomslag for klimapolitikken.

– Jeg har vært leder av både Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, og av og til blir jeg spurt hvorfor jeg valgte SV. Det er fordi SV er partiet som tar kampen mot de to store krisene i samfunnet – miljøkrisa og ulikhetskrisa, på alvor, sier han.

Mens Arild Hermstad mener gratis SFO kan vente, mener Haltbrekken at denne saken må settes høyt på agendaen.

– Vi kan ikke si til de 115.000 ungene som vokser opp i fattigdom at de må akseptere det til vi har løst klimakrisen. Det er uakseptabelt og uanstendig. Vi må klare å gjøre to ting samtidig – kutte utslipp og kutte forskjeller. Derfor er gratis SFO en viktig sak for SV. Det sikrer at barn slipper å stå utenfor gjerdet mens vennene går til SFO etter skolen, sier Haltbrekken.

I konkurransen mot Rødt vil han framheve at SV har en konkret plan for hvordan klimakravene partiet setter kan oppfylles.

– Vi har lagd en plan som viser tonn for tonn hvordan klimamålene skal nås. Rødt har ikke en slik plan, konstaterer han.

– Trengs en kraft til venstre

Rødt-leder Bjørnar Moxnes forsikrer at også Rødt tar klimakrisen på høyeste alvor.

– Det blinker jo kode rød for menneskeheten, så det er ikke noe alternativ å ha enda en periode med puslete klimapolitikk. Det må kraftfulle grep til, konstaterer han.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes

Rødt vil også stanse oljeletingen og la være å dele ut flere letetillatelser. Han mener imidlertid at Rødt har en mer konkret politikk enn både MDG og SV for hvordan samfunnet skal omstilles til å basere seg på andre næringer enn oljeindustrien.

– Vi vil ta i bruk statens sterkeste muskel, som er oljefondet, for å bygge opp en grønn industri. I første omgang ønsker vi et statlig industrifond på 100 milliarder, men vi skal ikke ha den naive og dumsnille politikken til høyresiden, hvor man bare deler ut penger til næringslivet uten vilkår. Vi stiller med kapital, men skal til gjengjeld ha eierandeler, sier han.

Han mener stans i oljeleting, kombinert med omstilling til en grønn industri, er det klart viktigste miljøkravet for Rødt, men partiet stiller ikke ultimatum sånn som MDG har gjort.

– Vi driver ikke valgkamp på den måten. Kanskje du får det igjennom, og da må du la alt annet fare for å få det igjennom, men mer sannsynlig får du det ikke igjennom. Og da har du satt deg selv på gangen, konstaterer han.

En rettferdig klimapolitikk

Moxnes og Rødt er også opptatt av at klimapolitikken må være rettferdig.

– Vi kan ikke bare se bort fra at noen folk i landet vårt har veldig mye penger, mens andre sliter med å få endene til å møtes. Klasseperspektivet må også være med, sier Rødt-lederen.

Som eksempel framhever han Rødt sitt forslag om å dele ut penger staten henter inn gjennom CO2-avgift på drivstoff til personer med lav eller middels inntekt som bor i distriktene. Rødt er for økt bensinavgift, men kun på det premisset at de som rammes hardest blir kompensert.

– Det er en deal jeg tror du vil få folk med på. Det vil lønne seg å velge miljøvennlig, men hvis vi ikke kompenserer på en sosial og geografisk rettferdig måte betyr det at en alenemor får en dyrere hverdag når hun ikke har noe alternativ til bilen.

– SV sier også at miljøet ikke må gå på bekostning av rettferdigheten. Hvorfor skal en miljøbevisst velger stemme Rødt og ikke SV?

Jeg tror vi står for mye av det samme. Det trengs en kraft til venstre for en ny regjering for å få gjennomført kuttene som er nødvendige. Vi så at det var bare en marginal nedgang i klimagassutslippene med rødgrønn regjering, og Barentshavet ble åpnet for oljeleting. Så jeg tror det er viktig å ha et sterkt og utålmodig Rødt, men jeg tror også Rødt og SV kommer til å være allierte i ulike roller.

Han gjør det også klart at Rødt sier nei til elektrifisering av sokkelen, som betyr at oljeplattformer skal forsynes med kraft fra land, som både MDG og SV er for så lenge Norge driver med olje. Rødt sier også nei til havvind, i motsetning til både MDG og SV.

Hold deg oppdatert. Få Dagsavisens daglige nyhetsbrev her.