Valget 2021

– Det skal ikke sprøytes mer kapital og mennesker inn for å lete etter mer olje

Venstre tror partiet kan få gjennomslag for å stanse all leting etter ny olje og gass om de borgerlige vinner valget.

Venstre-leder Guri Melby og nestleder Sveinung Rotevatn tror fortsatt det er mulig at de borgerlige kan få nok stemmer til å styre landet i fire nye år.

– Jeg synes det er mange piler som peker i riktig retning. For første gang på to år har Venstre hatt målinger som viser over fire prosent. Det er lovende med tanke på å komme over sperregrensen, som er viktig for Venstre, men også for en potensiell ny runde med borgerlig regjering, sier Guri Melby, leder i Venstre.

Hun står sammen med nestleder Sveinung Rotevatn i en park utenfor Statsministerens kontor der de begge har deltatt i regjeringens budsjettkonferanse.

Venstre har hatt blytunge år. Etter at de gikk inn i regjering med Høyre og Frp etter valget i 2017, har partiet slitt voldsomt med oppslutningen. Før Frp trakk seg ut i januar i fjor, hadde Venstre sett 1-tallet på flere målinger, og så sent som i juni hadde partiet en oppslutning på under 3 prosent. Så kom den dystre rapporten til FNs klimapanel. Med ett ble klima valgkampens viktigste sak, og i august har Venstre krøpet så vidt over sperregrensen.

– Jeg tror Venstre klarer sperregrensen. Så er det fortsatt slik at målingene viser et rødgrønt flertall, men det er voldsomme bevegelser. Sp synker som en stein og både KrF og Venstre var over sperregrensen på siste måling. Vi tror vi kan få det til, sier Rotevatn.

Kan Venstre regjere med Frp?

Selv om både Venstre og KrF har gjort det bedre på målingene den siste tida, er sannsynligheten for at landet får en borgerlig regjering fortsatt svært liten. Valgforsker Jørgen Bølstad, uttalte nylig til TV 2 at han mener det er under én prosents sjanse for at det skjer.

Melby har uttalt at hun mener partiet har tapt mest på det forpliktende samarbeidet med Frp, og mange i Venstre var lettet da Frp i januar i fjor valgte å gå ut av regjeringen.

– Jeg tror jeg kjente på en følelse av lettelse og nervøsitet. Rett og slett. Lettelse fordi vi nå får en regjering som er nærmere mitt hjerte og som flere Venstre-folk er komfortabel med, nervøsitet fordi vi nå blir en mindretallsregjering uten noen nære venner på Stortinget, og det blir skikkelig tøft, sa Rotevatn i et portrettintervju med Dagsavisen i fjor.

Venstre går til valg på at de vil fortsette i regjering med Høyre og KrF. På spørsmål om det kan bli aktuelt å gå i regjering med Frp etter valget, svarer de at det ikke er noen debatt om det i partiet.

– Forrige valgkamp ble vi kjørt veldig på at vi gikk til valg på et urealistisk regjeringsalternativ med Høyre, KrF og Venstre. Nå sitter de tre partiene sammen og har styrt landet gjennom en krise. Jeg mener det definitivt er det mest realistiske alternativet vi kan snakke om, og derfor går vi til valg på det, og ikke noe annet, sier Melby.

Men verken Melby eller Rotevatn utelukker at Venstre kan bli med i en regjering med Frp.

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) går til valg på en regjering med   Erna Solberg (H) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Uaktuelt budsjettsamarbeid

I et lengre intervju med avisen Vårt Land uttalte Melby at hun mener Venstre også kan inngå budsjettsamarbeid med partier på venstresiden. På sikt, vel å merke. Det ble sagt i en sammenheng der hun diskuterte om et regjeringsskifte kan føre til nye allianser i norsk politikk.

– Får vi en ny regjering, vil det gjøre noe med dynamikken mellom de andre partiene. Dersom man tror at alle samarbeidskonstellasjoner skal være like om 20 år, tar man feil. Partier flytter seg og endrer seg, sa Melby.

Hun sa også at styrken i et sentrumsparti er at man «reelt kan samarbeide begge veier».

– Og det mener jeg er fremtiden for Venstre, la hun til.

Overfor Dagsavisen avviser hun kontant at Venstre er klar for noe budsjettsamarbeid med partiene på rødgrønn side i neste periode.

– Det er ingenting som tyder på at vi har noe å hente i et budsjettsamarbeid med Ap og Sp, sier Melby.

Miljøpartiene på rødgrønn side har styrket seg kraftig den siste måneden, men klimaminister Rotevatn mener i likhet med Melby at Venstre har lite å tjene på å støtte en rødgrønn regjering. Han er fast bestemt på at de borgerlige har den beste klimapolitikken.

– Det er veldig enkelt. Vi har en politikk som fungerer, som ikke er symbolpolitikk. Vi skal kutte CO₂ tonn for tonn. Det betyr at vi må en høy pris på CO₂, det skal koste å forurense. Men ikke bare det, det skal også lønne seg å drive private bedrifter, derfor vil vi ikke øke skattene slik MDG vil.

Kravet om letestans

Venstre var sterkt imot den lukrative skattepakken som ble gitt til oljenæringen i fjor, som Sp og Ap sikret flertall for. Målet var at investeringer i olje og gass ikke skulle gå ned. På spørsmål om Venstre vil gå inn for å reversere oljepakken, svarer Rotevatn:

– Oljepakken må fases ut. Vi kan ikke fortsette med det gamle oljeskattesystemet som subsidierer oljebransjen. Det må endres. Før har vi gått til valg på å verne særlig sårbare områder. Nå går vi lenger og sier at må vi slutte med ny leting.

Partiet vil i motsetning til MDG ikke stille ultimatum, men Melby gjør det klart at de ikke vil gi seg lett.

– Vi brukte begrepet «øverst på blokka» da vi gikk til valg på vern av Lofoten, Vesterålen og Senja. Nå er denne saken på topplista vår. Det sender et viktig signal om hvilken retning Norge skal gå. Vi skal satse på grønne fornybare arbeidsplasser, ikke fossile næringer.

Trine Skei Grande (V) og Knut Arild Hareide (KrF) ble hyllet av Natur & Ungdom og Bellona utenfor Stortinget etter at de fikk gjennomslag for at det ikke skulle åpnes for leting etter olje og gass utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Melby er samtidig redd for at spørsmålet om letestans skal overskygge alt annet i klimapolitikken.

– Det er en kompleks krise. Klimaplanen viser at vi må få ned utslippene sektor for sektor, over alt. Letestans får betydning først etter 2030. Vi må ta kampen før det, beholde elbilfordelene, satse på økt kollektivtrafikk i storbyene og fossilfrie arbeidsplasser. Vi skal fortsette å bruke masse penger på ordninger som Enova og Nysnø, investeringer i grønn teknologi. Pengene vi får inn gjennom høyere avgifter, skal sprøytes tilbake til næringslivet.

Noen politisk satt sluttdato for olje- og gassproduksjon vil Venstre ikke ha.

– Det kan føre til kaos. Vi må huske på at det er mellom 150.000 og 200.000 arbeidsplasser som er direkte relatert til oljenæringen. Vi skal ta ned utslippene og få til en grønn omstilling, men vi vil bevare velferden vår. Det er mange teknologiendringer som er nær ved å realiseres, men vi er ikke helt der ennå. Det vil ta litt tid før det blir realisert, sier Melby og legger til:

– Men vi må si tydelig ifra om at det ikke skal sprøytes mer kapital og mennesker inn for å lete etter mer olje.

Saken fortsetter under videoen

Venstres valg

– Hvordan skal dere få gjennomslag for en mer ambisiøs klimapolitikk enn de rødgrønne når dere er avhengig av et samarbeid med Frp?

– Det er bare å vise til hva vi greid. Vi har vernet Lofoten, Vesterålen, Senja og områdene utenfor Jan Mayen. Vi har også flyttet iskanten sørover, sier Melby.

Rotevatn trekker også fram at utslippene har gått ned.

– Vi har snudd en 20 år lang trend der utslippene har gått opp eller stått stille. Nå går de ned.

Regjeringen greide likevel ikke å nå utslippsmålet for 2020, som Stortinget har vedtatt i klimaforliket. Venstre er klare på at det må gjøres mer for å få utslippene raskere ned, men Rotevatn mener det blir helt feil å stille absolutte krav i klimapolitikken, gitt den politiske situasjonen på Stortinget.

– Vi kommer ikke unna at de fire store partiene, Ap, Sp, Høyre og Frp, ikke vil ha innstramminger av betydning i oljepolitikken. Vi kan velge å sette oss på utsiden og demonstrere eller vi kan gå inn i diskusjonene og få et ordentlig resultat. Vi mener klimakrisen er for viktig til å vente til alle har sett lyset. Vi trenger politikere som er villige til å gå i kamp.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her