Navn i nyhetene

– Sykkelsatsingen har vært offer for politisk handlingslammelse

Allerede i 1977 var det et statlig mål å etablere sammenhengende sykkelveinett i alle byer og tettsteder. – 43 år senere er det ennå ingen som har dette på plass, sier Morgan Andersson i Syklistenes Landsforening.

Hvem: Morgan Andersson (46)

Hva: Generalsekretær i Syklistenes Landsforening

Hvorfor: 3. juni markeres verdens sykkeldag, som ble vedtatt innført av FNs generalforsamling i 2018

«Anerkjennelsen av sykkelen som et enkelt, rimelig, rent og miljøvennlig framkomstmiddel gjør at FN markerer sykkelens egen dag», skriver FN-sambandet. I disse tider kan vi vel tilføye at sykkelen, som et alternativ til overfylte busser og tog, også forhindrer smittespredning?

Ja, sykkel er smittefri mobilitet. Nå når kapasiteten til kollektivtransporten er halvert og mange av smittevernhensyn vil unnlate å benytte kollektiv i lang tid, bør flere velge sykkel.

Det meldes om en eksplosiv vekst i sykkelsalget verden rundt, etter koronautbruddet. Er det ikke litt spesielt at det måtte en pandemi til før så mange fikk øynene opp for sykkelens kvaliteter?

Undersøkelser viser at mange ønsker å sykle mer, men opplever ikke at det er trygt nok, fordi det ikke er tilrettelagt godt nok. Når koronatiltakene ble satt i kraft, ble gatene verden over tilnærmet tømt for biler på dagen, og byene ble tryggere å bevege seg i for gående og syklende. Utallige kollektivreiser skal erstattes med andre transportmidler. Det er godt å se at mange velger sykkel, men det kan bli mange flere hvis myndighetene legger til rette for det. Hvis ikke vil også personbiltrafikken øke kraftig framover. Da får vi økt trengsel, kø og kaos på veiene og økte utslipp. Det kan sette oss tiår tilbake.

Les også: Koronakrisen gir sykkelboom

Storbritannia, Italia og Frankrike er blant landene hvor myndighetene nå vil bruke mye mer penger på tiltak for mer sykling. Hvorfor har ikke politikere i større grad innsett hva sykkelen kan bidra med før nå?

Vi har sett en økende oppmerksomhet og innsats for hverdagssykling i mange byer verden over de siste par årene, men i et tradisjonelt byråkrati tar slikt tid. For lang tid. Nå hopper man flere steder bukk over lange planprosesser og skyter inn betydelige med ekstraordinære midler til «sykkel- og gangepakker» for å få på plass strakstiltak før massene vender tilbake til arbeidsplassene sine i byene. Man bruker den unike muligheten man nå har under pandemien til å skape varige endringer i transportvanene. I Norge har vi gode mål og ambisjoner, men midlene følger ikke målene. Allerede i 1977 var det et statlig mål å etablere sammenhengende sykkelveinett i alle byer og tettsteder med over 5.000 innbyggere. 43 år senere er det ennå ingen byer som har dette på plass. Sykkelsatsingen i Norge har vært offer for politisk handlingslammelse, dessverre.

Nylig overleverte dere et opprop fra 17 organisasjoner om økte statlige midler til tilrettelegging for sykkel og gange til samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF). Tror du koronaen kan endre nordmenns reisevaner også på sikt?

Det håper jeg, og det er det vi arbeider for. Men det er avhengig av at politikerne benytter denne enestående muligheten som de har fått servert. Folk har vist at de følger myndighetenes råd og er endringsvillige, men dette vil svinne hen i takt med normaliseringen av samfunnet.

Hvorfor er det fornuftig med mer sykling?

Sykling er det mest helsefremmende transportmiddelet. Det er miljøvennlig, og det sikrer mobilitet for tilnærmet alle, fra de minste til de eldste. Kort sagt: Det blir tryggere, triveligere og sunnere å bo og ferdes på steder hvor mange velger sykkel. Mennesker som sykler til arbeid er mer produktive og konsentrerte og har mindre sykefravær. Bedrifter kan altså spare store kostnader ved å legge til rette for at de ansatte velger sykkel til arbeid. Finnes det egentlig noen grunner til å ikke sykle?

Hareide svarte på oppropet deres med å be om forslag til strakstiltak. Dere svarte med å foreslå sju tiltak. Hva er det viktigst at Hareide responderer på?

Det vil alltid være viktigst å bygge ut sammenhengende sykkelveinett, adskilt fra andre trafikanter. Nå bør man etablere såkalt midlertidig sykkelinfrastruktur, det vil si midlertidig merking av gå- og sykkelveier. Alle større, norske byer har utviklet en plan for hovedsykkelveinett som kan benyttes til dette. Mange føler seg ikke trygge på sykkelfelt hvor det kun er striper i bakken eller rød asfalt som markerer skille til andre trafikanter. De befinner seg fortsatt i veibanen sammen med biler og tungtransport som passerer ofte med kort avstand. Foruten dette bør det innføres redusert hastighet, det vil si 30 kilometer i timen-soner i bysentra, boligområder og ved skoler.

Les også: Nå kommer grønne og trygge sykkelruter

Hvor stort er potensialet for mer sykling i Norge? Er det slik at «alle» har hver sin sykkel, eller er det fortsatt store deler av befolkningen som ikke har en sykkel?

Det er god sykkeldekning i Norge. Nær åtte av ti har tilgang til sykkel. Norge er også blant landene med høyest sykkelsalg per capita. Det er ikke dette som er flaskehalsen. Flaskehalsen er manglende sykkelinfrastruktur.

Syklistenes Landsforening har kåret Norges beste sykkelbyer i en årrekke, men finnes det også fortsatt steder i Norge hvor ingen bør sykle fordi det er for farlig?

Vi vet at den enkeltes opplevde trygghetsfølelse er avgjørende for om man ønsker å velge sykkel, uavhengig av den «objektive» risikoen. Vi har levd i et bilbasert samfunn siden 1960-tallet, bilen er blitt forfordelt hele veien, mens det er store mangler i tilrettelegging for myke trafikanter. Det er klart det føles utrygt å kjøre på sterkt trafikkerte veier og å bli passert av biler og tungtransport med bare noen titall centimetere. Det er dette som er normalen nå. Og det er dette vi må gjøre noe med. Gange og sykkel må prioriteres foran bilen og vi må se resultatet i gatene våre.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Hvordan kommer du til å bruke sykkelen fram til koronapandemien er over? Blir det sykkelferie på deg?

Jeg har hatt hjemmekontor mer eller mindre siden landet ble stengt ned 12. mars, og jeg bruker sykkelen hver dag til nesten alt av gjøremål (slik jeg alltid har gjort). Vi skal på sykkelferie, men har ikke bestemt destinasjon riktig ennå. I Syklistenes Landsforening arbeider vi nå med et prosjekt ved navn SykkelNorge hvor målet er å få det norske folk ut på både korte- og lange sykkelturer og -ferier. Jeg skal få noen tips derfra. Det kan du også gjøre.

Hvilken bok har betydd mest for deg? 
Jeg kan finne mye inspirasjon og læring i biografier, som av Churchill, Mandela, Luther King Jr. Av skjønnlitteratur er «Vredens druer» av John Steinbeck en av favorittene.

Les også: Sykkelbyen Oslo på felgen

Hva gjør deg lykkelig?

Når mine nærmeste har det bra og er lykkelige.

Hvem var din barndomshelt?
Det må være noen innen fotball. Glenn Hoddle, midtbanegeniet til Tottenham, Michel Platini som sikret EM-seieren til Frankrike nesten på egen hånd i 1984, eller Zico, lederen på det beste Brasil-laget verden noen gang har sett.

Hva misliker du mest ved deg selv?

Det har jeg dessverre ikke selvinnsikt nok til å svare på. Jeg trives ganske godt med meg selv, men det er klart at det er rom for forbedringspotensial. Vi hører til stadighet at man bør prøve å bli den beste versjonen av seg selv. Jeg må bare finne ut hvordan den versjonen er og så jobbe i den retning.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Hva gjør du når du skeier ut? 

Enten så tar jeg på meg forkledet, sliper knivene og prøver meg på en ny rett jeg aldri har prøvd før, eller tar ett glass med bobler, drar fram gitaren og mimrer litt om det glade 90-tallet.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

Når barn lider nød, urett og overgrep mener jeg storsamfunnet og Norge har et ansvar for å beskytte og redde disse barna. Et ansvar som vi ikke alltid tar. Det setter følelser i sving.

Er det noe du angrer på?

Jeg dveler lite ved fortiden, og er stort sett fornøyd med de større valgene jeg har tatt i livet. Jeg kjenner imidlertid fra tid til annen at jeg kunne gjort mer for andre mennesker, nære og fjerne. Tror det er et sunnhetstegn å kjenne litt på samvittigheten fra tid til annen, uten at det skal ende opp i skyldfølelse.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

Mine to tenåringssønner.

Mer fra Dagsavisen