Innenriks

Krever en halv milliard etter at byene har sviktet syklistene

Mens hundrevis av byer verden rundt har lagt til rette for mer sykling under koronapandemien, har norske byer gitt blaffen i å gjøre det samme, ifølge Syklistenes Landsforening.

Bilde 1 av 2

Nå ber Syklistenes Landsforening og 19 andre organisasjoner med til sammen om lag 1,5 millioner medlemmer, regjeringen om å handle. De krever at 500 millioner kroner øremerkes til gange- og sykkeltiltak i de ni største byområdene, i statsbudsjettet for 2021.

De øremerkede midlene må komme i tillegg til de ordinære bevilgningene til gange og sykkel, understreker organisasjonene.

Les også: Sykkelbyen Oslo på felgen

– Ikke sett strakstiltak

– Timingen har aldri vært bedre. Dette er et unikt momentum for å skaffe strakstiltak for sykling som også kan føre til en varig endring. Nå må vi benytte oss av anledningen og legge til rette for mer sykling.

Det uttalte generalsekretær Morgan Andersson i Syklistenes Landsforening til Dagsavisen, i mai, i en artikkel om at koronakrisen har ført til at langt flere enn før har tatt i bruk sykkelen verden over.

– Vi har ikke sett noe til slike strakstiltak i norske byer, sier Andersson nå.

– Ingen ting?

– Nei, ikke ut over muligheten til gratis reparasjon av sykkelen i Oslo, svarer Andersson.

– Hva med byer i andre land?

– Vi har en liste over omtrent 200 byer i verden som har tatt grep under koronapandemien, for å få mer sykling, som Budapest, London, Berlin, Milano…

– Blant annet er det laget løyper som helsepersonell kan bruke for hurtig å komme seg til stedene de jobber, ved hjelp av sykkel.

– Men det har da også blitt mer sykling her til lands etter at koronaen slo til?

– Ja, men det har skjedd til tross for, og ikke på grunn av, hvordan byene har respondert. Veksten i bruken av sykkel kunne ha vært mye større.

Les også: Her kuttes CO2

Har ventet i 43 år

Det at sykkelen ikke blir prioritert først, er på ingen måte noe nytt. Siden Norsk vegplan i 1977 er det gitt jevnlige løfter om utbygging av sammenhengende sykkelveinett i norske byer og tettsteder. Fremdeles er ikke dette på plass i noen byer, påpeker Syklistenes Landsforening.

– Hvor mye gjenstår før slike sammenhengende sykkelveinett kommer på plass?

– Veldig mye. Kristiansand har kommet lengst, men Statens vegvesen anslo i sitt innspill til forrige Nasjonal transportplan, at det ville koste 60 milliarder kroner å få på plass sammenhengende sykkelveinett i alle de ni største byområdene. Vi mener dette nå må realiseres i Nasjonal transportplan for perioden 2022-2033, svarer Andersson.

– I den sammenhengen framstår de 500 millionene dere ber om i neste års statsbudsjett som småpenger?

– 500 millioner vil være en start, og det vil være mulig å utrette mye for disse pengene i løpet av neste år. Mange av tiltakene som kan føre til mer sykling, er ikke nødvendigvis kostbare.

– Det handler blant annet om å bruke arenaene på en annen måte.

– Mener du med det at bilveier bør tas i bruk til sykkelveier?

– Ja, enten ved oppmerking på asfalten eller ved fysiske skiller mellom syklister og bilister, ved hjelp av søyler eller på andre måter. Det er behov for trygg infrastruktur. Mange kvier seg fortsatt for å sykle på grunn av bilister som passerer på 40-50 centimeters avstand.

Les også: Marit fikk Go-Ahead til å åpne for sykler på bussen

– En helseutfordring

Den pågående busstreiken mens smittetallene er på hurtig vei oppover, gjør det enda mer aktuelt med tiltak som på kort, men også lengre sikt, fører til både mer sykling og også mer gange, mener Andersson.

– En nylig undersøkelse fra Transportøkonomisk institutt viser at mange vil velge bort trengselen i kollektivtrafikken også etter en normalisering av dagens koronasituasjon og utviklingen av en vaksine. Om lag 20 prosent vil da velge alternativ transport eller hjemmekontor, forteller han.

Skulle mange da lande på at hjemmekontor er det beste for dem, kan det få negative konsekvenser, advarer Andersson.

– For mange vil da den mosjonen de får på vei til jobben, bli borte, og det vil innebære en helseutfordring.

I kravet fra de 20 organisasjonene om 500 millioner kroner, noe som omtales som første skritt i «det store gå- og sykkelløftet», utdypes dette.

Les også: – Sykkelsatsingen har vært offer for politisk handlingslammelse

Helsegevinst på 22 kr/km

«I Norge brukes det årlig nær 70.000 kroner per innbygger i offentlige helseutgifter, og kostnadene øker med flerfoldige milliarder hvert år», heter det der.

«Det er helsesektoren som merker resultatet av manglende folkehelsearbeid og forebygging i andre sektorer. Investering i sykkel og gange vil gi store gevinster. Helsedirektoratet anslår at den samfunnsøkonomiske helsegevinsten per nye kilometer syklet, er 22 kroner», påpekes det.

«Større bruk av aktiv transport som sykling og gåing, vil kunne gjøre en stor forskjell og gi mange en bedre helse», heter det videre.

«Bedre tilrettelegging for sykkel og gange vil gjøre det mulig for alle, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger, å få mer fysisk aktivitet gjennom ulike daglige gjøremål.»

Dette er organisasjonene

Blant de 20 organisasjonene som nå krever 500 ekstramillioner til sykkel og gange, er det da også flere sentrale aktører innen både helse og folkehelse, både Kreftforeningen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

De øvrige som står bak kravet er: Aktivitetsalliansen, Aktiv mot kreft, Astma- og Allergiforbundet, Besteforeldrenes Klimaaksjon, Den Norske Turistforening, Folkehelseforeningen, Framtiden i våre hender, Miljøagentene, Naturvernforbundet, Norges Bedriftsidrettsforbund, Norges Cykleforbund, Norsk Friluftsliv, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Sportsbransjeforening, Sykling uten alder og Trygg Trafikk, foruten Syklistenes Landsforening.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen