Sanksjonene begynner å svi

– Russerne kommer til å merke sanksjonene på kroppen, tror seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Jakub Godzimirski.

Russlands finansminister Anton Siluanov varslet fredag at Russland kan bli nødt til å avlyse planlagte låneopptak fra utlandet som følge av sanksjonene.

Det kan i tilfelle innebære smertefulle kutt i det russiske statsbudsjettet. Russland hadde opprinnelig planlagt å ta opp 7 milliarder dollar, drøyt 42 milliarder kroner, i lån i år.

Kalkulert risiko

USA utvidet torsdag sine økonomiske sanksjoner mot Russland, som fredag formelt annekterte Krim-halvøya sør i Ukraina. Sanksjonene rammer nå i alt 31 personer. Flere av dem tilhører Putins indre sirkel.

President Barack Obama truer også med å innføre sanksjoner mot viktige russiske sektorer, deriblant olje og energi, dersom Russland prøver seg på flere ekspansjoner.

Også EU har varslet en skjerping av de økonomiske straffetiltakene mot Russland, i første rekke mot 33 personer. Norge vil stille seg bak EUs tiltak, kunngjorde utenriksminister Børge Brende fredag.

Jakub Godzimirski tror Putin har kalkulert nøye på forhånd hvilke kostnader og gevinster han vil ha ved å annektere Krim-halvøya.

– Han har regnet ut at han har mer å vinne enn å tape, sier han.

– Men vi har sett før at ledere har kalkulert feil, legger han til.

Fritt fall

Sanksjonene førte fredag til en kraftig nedgang på Moskva-børsen på nærmere 3 prosent.

Et av selskapene som får svi, er det private gasselskapet Novatek, som falt 12 prosent i verdi etter at USA satte en av eierne, Gennadij Timtsjenko, som er blant Russlands rikeste og en barndomsvenn av Putin, på sanksjonslista.

Mange russere vil heller ikke kunne bruke kredittkortene sine lenger. Fredag innstilte Visa og MasterCard uten varsel sine tjenester for kunder i den russiske banken Bank Rossiya, som USA har satt på sin økonomiske svarteliste fordi flere av bankens aksjeeiere skal ha nær tilknytning til Putin.

Skummel framtid

Samtidig varsler ratingbyrået Fitch at Russlands kredittverdighet kan bli nedgradert. Utsiktene for Russland er endret fra «stabile» til «negative», opplyste Fitch fredag.

Leder for NUPIs Russland-avdeling, Indra Øverland, tror Russland kan gå en skummel økonomisk framtid i møte, trass i at sanksjonene til nå ikke har vært særlig dramatiske.

– Men Russland hadde allerede før Ukraina-krisen en avtagende vekst, til tross for høy oljepris. Oppå dette kommer nå støyen fra Ukraina, og sanksjonene kan skremme investorene, sier han til NTB.

– Hvis også oljeprisen skulle falle, for eksempel som følge av et krakk i Kina, kan det bli veldig alvorlig for Russland, sier Øverland.

Vil gjengjelde

Putin drøftet sanksjonene med sine viktigste sikkerhetsrådgivere fredag.

– Inntil videre bør vi avstå fra å ta gjengjeldende skritt, sa Putin først. Men senere sa hans talsmann Dmitrij Peskov at alle vestlige sanksjoner vil bli gjengjeldt.

Putin kostet også på seg en ironisk bemerkning om de utvidede sanksjonene.

– Jeg må visst unngå disse personene siden de «kompromitterer» landet, sa han på møtet, med henvisning til blant andre byggherrebrødrene Arkadij og Boris Rotenberg og Bank Rossiya-eier Jurij Kovaltsjuk, som blir omtalt som Putins personlige bankier. (NTB)

Les også:Straffetiltakene spisser seg til

Politisk elite på EUs svarteliste

Den politiske eliten i Moskva rammes hardere når EU utvider sanksjonslisten med tolv navn.

Anne Marte Vestbakke

Presidentrådgiverne Vladislav Surkov og Sergej Glasjev og den russiske visestatsministeren Dmitrij Rogozin står ifølge Brussel-diplomater på den utvidede liste som EUs stats- og regjeringssjefer er blitt enige om.

I alt 33 personer får nå ikke lenger reise inn i EU, og de får eventuelle penger på europeisk bok frosset.

I tillegg havner Sergej Narysjkin og Valentina Matvijenko, lederne for den russiske nasjonalforsamlingens under- og overhus, på listen sammen med den kjente TV-journalisten og Putin-støttespilleren Dmitrij Kiseljov.

– Sanksjoner er ikke et spørsmål om gjengjeldelse, det er et utenrikspolitisk middel. Ikke et mål i seg selv, men et middel for å nå et mål. Målet vårt er å stoppe Russlands handling mot Ukraina, sier EU-president Herman Van Rompuy.

Norge vil følge

Norge har til nå fulgt EUs sanksjonsregime, og statsminister Erna Solberg (H) varsler at regjeringen ønsker Stortingets godkjenning også til den utvidede listen.

– Holdningen vår er at verdenssamfunnet skal svare med felles stemme, sier Solberg til NTB og mener det er enighet på Stortinget om den linjen.

En gruppe demonstranter utenfor sperringene ved ukas toppmøte i Brussel ba EU-lederne reagere hardt overfor Russland. EU har satt i gang arbeidet med bredere sanksjoner rettet mot russisk økonomi, men det er et vanskelig punkt å bli enig om i et Europa som er avhengig av russisk energi.

– Vi må alle betale prisen for fred, stabilitet, sikkerhet og verdier, sier Ukrainas statsminister Arsenij Jatsenjuk.

– Den beste måten å holde Russland tilbake på er å øve reelt økonomisk press på dem, sier han i Brussel

Propaganda

Vladislav Surkov er blant dem som allerede står på USAs sanksjonsliste og har uttalt at han er stolt over å stå der. Også flere andre av de svartelistede russerne har latterliggjort og avvist de vestlige tiltakene som ubetydelige.

Men Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt mener det ikke er noen tvil om at sanksjonene svir i Moskva. USA har vedtatt enda skarpere tiltak, og de russiske aksjekursene dalte fredag.

– Det er sedvanlig russisk propaganda at de sier de ikke merker det overhodet. Jeg tror nok de vil merke dette, sier hun om EUs utvidelse av sanksjonslisten.

Samtidig venter man i EU på om Russland vil svare med en egen sanksjonsliste mot europeere.

– Ingen er redd for noen, understreker Litauens president Dalia Grybauskaitė. (NTB)

Putin håner og vil gjengjelde sanksjoner

Russlands president Vladimir Putin gjør narr av de vestlige sanksjonene, men hver eneste sanksjon skal besvares, ifølge hans talsmann. Tidligere fredag het det at Putin ikke ville gjengjelde sanksjonene.

Putin drøftet de internasjonale sanksjonene mot Russland på et møte med sine viktigste sikkerhetsrådgivere i Kreml fredag, opplyste hans talsmann Dmitrij Peskov til nyhetsbyrået Interfax.

Peskov fortalte at sanksjonene var et tema på et møte i presidentens sikkerhetsråd. Situasjonen i Ukraina var også et tema, og det samme var forholdet til flere internasjonale organisasjoner.

Ikke svare eller svare?

– Dere vet at både i den første saken, de amerikanske sanksjonene, og i den andre saken, innføringen av et visumregime for Ukraina, så mener jeg vi inntil videre bør avstå fra å ta gjengjeldende skritt, sa Putin ifølge en tekst som ble offentliggjort av Kreml.

Men få timer senere sa talsmann Peskov at alle vestlige sanksjoner mot Russland vil bli gjengjeldt.

– Vi vil svare hver gang, sa Peskov til journalister.

– Vi svarte på de første. Nå vil vi også svare på disse, selvfølgelig. De vil ikke forbli ubesvart, sa han om sanksjonene.

Beskytte bank

Putin hadde ikke mye til overs for USAs siste sanksjoner, blant annet mot Bank Rossiya som fredag ble rammet av sanksjoner fra kredittselskapene Visa og MasterCard.

– Jeg har allerede sagt at jeg skulle åpne en konto i denne banken. I tillegg har jeg bedt om å få lønnen min overført til denne kontoen, sa Putin ifølge TV-kanalen Russia Today.

Putin lovet å beskytte bankens kunder.

– Bankens kunder må få vår beskyttelse. Vi må også sikre at ingen av bankens kunder eller banken får negative resultater av denne situasjonen, sa han.

USA opplyste at banken er plukket ut for sanksjoner fordi det er den personlige banken til mange russiske ledere og fordi den kontrolleres av en nær medarbeider av Putin, Juri Kovaltsjuk.

Putin selv sa at banken, med hovedkontor i St. Petersburg, ikke har noe å gjøre med hendelsene i Ukraina.

Krever 100 milliarder

Russlands statsminister Dmitrij Medvedev varsler harde økonomiske krav mot Ukraina. Landet skylder Russland til sammen 16 milliarder dollar, blant annet fordi gassavtalen mellom landene nå er ugyldig, meldte det russiske nyhetsbyrået RIA.

Ifølge Medvedev er avtalen om billig gass fra Russland i bytte mot at russerne fikk bruke marinebasen i Sevastopol på Krim, ikke lenger gyldig, noe som gir Russland rett til å kreve kompensasjon på 11 milliarder dollar fra Ukraina.

Meldingen kom rett etter at Russland formelt annekterte Krim-halvøya. Til sammen er Ukrainas gjeld til Russland på 16 milliarder dollar, nær 100 milliarder kroner, mener Medvedev. (NTB)