Politikk

– Vi må legge vekk tanken om at Norge skal kunne være et «grønt batteri» for Europa

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen ber energiminister Terje Aasland dra i nødbremsen og si nei til ny vindkraft for å redde den norske naturen.

– Jeg, som mange andre, har blitt kraftig opprørt av serien «Oppsynsmannen» på NRK, som viser hvor ille det står til med naturen vår. Vi kan ikke lenger ha fullt trykk og kjøre på med alt som går i konflikt med naturen. Vi må si nei til ting. Da mener vi at vi bør si nei til vindkraft.

Det sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen til Dagsavisen.

Lørdag formiddag åpnet hun Rødts landsstyremøte i Oslo med å ta et kraftig oppgjør med norsk kraftpolitikk og naturpolitikk. Hun gikk særlig til angrep på vindkraftprosjektene i Norge, som skal gi mer fornybar kraft til det norske strømsystemet.

– Vi har andre måter å få kraft på, og vi mener at å bygge ned norsk natur for å eksportere kraft er noe det er naturlig å si nei til, sier Martinussen.

Kraftopprør

– Vi må legge vekk tanken om at Norge skal kunne være et «grønt batteri» for Europa, sa hun i talen

Hun tok også til orde for en rekke saker hun og Rødt mener vil hjelpe mot nedbygging av natur, og samtidig sikrer oss lave strømpriser og nok kraft til folk og bedrifter.

  • Vi må bruke regjeringas varslede naturplan til å si nei til ny vindkraft.
  • Vi må ha en storstilt satsing på strømsparing.
  • Vi må bruke muligheten vi har i denne stortingsperioden til å si nei til fornying av Danmarkskablene når den tekniske levetiden løper ut.
  • Vi må legge ned veto mot EUs fjerde energimarkedspakke.
  • Vi må reforhandle eksportkablene med EU og Storbritannia og la folkestyret bestemme over krafteksporten.

– Det at Norge i praksis står uten vårt historiske fortrinn, med rimelig norsk kraft til folk og næringsliv, er også en viktig del av grunnen til at folk mister troa på politikken, sier Rødt-lederen, og utdyper:

– De siste årene har vi sett et voldsomt strømopprør med folk som krever lavere pris på strømmen og krafta brukes til industri og arbeidsplasser i Norge. Når regjeringen, Høyre og NHO svarer at «nei, nei, nei, dette forstår dere ikke» får folk en følelse av at det ikke er folkestyret som bestemmer. Vi har lovet bort krafta vår til den europeiske strømbørsen, og resultatet er en kraftpolitikk som tapper natur og kraft fra Norge. Noe av det skumleste som skjer i politikken er når vi får store, folkelige opprør der folk føler at ingen hører etter.

Harde utfall mot regjeringen

I talen sin lørdag anklaget hun energiminister Terje Aasland for å være en «oppsynsmann for den europeiske strømbørsen og vindkraftbransjen, og ikke oppsynsmann for norsk natur, strømkunder og industri, som han burde være».

– Vi har en regjering nå som sier vi skal bygge mer av alt raskere, og som sier det er umulig for oss å ta kontroll over krafta, og som lar den europeiske strømbørsen sette strømprisene i Norge. Det tror jeg folk er frustrerte over. Det er på tide at man sier at kraftpolitikken skal være til det beste for naturen og verdiskapingen i Norge, sier Martinussen.

Det er ikke bare NHO, regjeringen og Høyre, som Rødt her legger skylda på, som ønsker seg mer kraft og nett i Norge for å få ned strømprisene og sikre nok kraft til å både elektrifisere landet og skape nye arbeidsplasser.

Flere offentlige utvalg har konkludert med det samme, og også LO støtter en slik linje. Men Rødt kjøper ikke at det er mer kraft i form av vindkraft som skal til for å igjen sørge for at Norge får stabile, lave strømpriser og et solid kraftoverskudd.

– Vi må slutte å tro at vi har høye strømpriser i Norge nå på grunn av kraftmangel. Vi har hatt kraftoverskudd de siste årene. Det er prissettingen som er årsaken til de høye strømprisene. På sikt på vi sikre nok kraft til folk og industri, og vi må kutte utslipp. Vår plan for det er å prioritere krafta. Det er mange ting vi ikke vil bruke kraft på. Som å elektrifisere sokkelen. Vi vil heller ikke ha kryptofabrikker, som verken skaper arbeidsplasser eller verdier.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen