– Folk vil ikke akseptere at utenlandske eiere skal tjene seg rike på norske naturressurser

Hun er sterkt kritisk til et forslag fra Høyres Nikolai Astrup om å delprivatisere Statkraft, som i dag er 100 prosent eid av Nærings- og fiskeridepartementet.

– Det er ingen rop fra folk om flere kapitalfond fra Luxembourg inn i norske naturressurser, sier Næss.

– I en situasjon med høye strømpriser, hører vi ingen krav fra folket om mer privatisering og mindre stat. Tvert imot ønsker folk mer statlig styring og større trygghet.

– Mister kontrollen

– Statkraft har varslet at selskapet planlegger å investere mellom 44 og 67 milliarder kroner i oppgraderinger av sine norske vann- og vindkraftanlegg, samt bygging av nye vindparker på land. Tror du eventuelle utenlandske deleiere vil kunne komme til å påvirke disse planene på noen måte?

– Ja. For det første mister vi kontrollen på hva Statkraft gjør, og vi mister muligheten til å bruke eierskapet til å bygge samfunn. For det andre tror jeg ikke folk vil akseptere at et stort innslag av utenlandske eiere skal tjene seg rike på norske naturressurser, svarer Næss.

– Den norske samfunnskontrakten går ut på at våre felles naturressurser er vår felles eiendom. Mange lokalsamfunn har de siste hundre årene tatt i bruk denne naturen, og akseptert naturinngrep. Tilbake har de fått lokale arbeidsplasser, hjørnesteinsbedrifter og inntekter til å finansiere skole og sykehus. Denne kontrakten skal vi være veldig forsiktige med å tukle med. Vi skal bruke våre felles naturressurser for å skape verdier og arbeidsplasser for folk lokalt og fellesskapet.

[ – Legitimering av mer dreping ]

– Risikoen bør deles

Det var i en artikkel i Dagens Næringsliv nylig, at Nikolai Astrup – som er medlem av Stortingets energi- og miljøkomité for Høyre, tok til orde for å delprivatisere og børsnotere Statkraft.

– Statkraft er et selskap som er verdt nesten 400 milliarder og er Europas største fornybarprodusent med en enorm virksomhet utenfor landets grenser. I dag bærer norske skattebetalere all risiko, og den risikoen bør deles. Det vil gi tilgang på kapital og mye større åpenhet og gjennomsiktighet med bruken av fellesskapets verdier, argumenterte Astrup.

Samtidig gjorde han det klart at den norske vannkraften måtte skilles ut i et eget selskap som er 100 prosent eid av staten, før en delprivatisering.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) avviste senere forslaget fullstendig i en debatt med Astrup i NRKs programpost Dagsnytt 18, og stilte spørsmål ved hvilket problem Astrup egentlig ville løse med sitt forslag.

Marianne Sivertsen Næss – som er leder av Stortingets energi- og miljøkomité for Ap, stiller seg det samme spørsmålet.

– Staten mangler ikke penger, så hvilket problem er det Høyre vil «løse» her?

Hun tror en delprivatisering tvert imot vil føre til nye problemer.

– Norsk energiutbygging sliter med legitimitet og folkelig støtte. Problemet er jo først og fremst at folk er motstandere av utbygginger. Jeg tror Høyres forslag vil føre til større motstand, og være direkte ødeleggende for Høyres uttalte mål – mer utbygging av energi, sier Næss.

[ – Skal samfunnet går rundt må hjulene på bussen gå rundt ]

– Lettere å selge ut

– Vannkraften er folkets eiendom. For Arbeiderpartiet er det helt uaktuelt å selge ut arvesølvet eller legge deler av arvesølvet ut på børs. Vi vil ikke la internasjonale spekulanter slå kloa i det, fortsetter Næss.

– Avkastningen fra Statkraft skal komme fellesskapet til gode, samtidig som selskapet skal ha muskler til å investere i fornybar kraft både i Norge og vokse internasjonalt. Statkraft har med dagens modell vært en suksess. Det er veldig positivt at Norge har et selskap som skaper verdier og kompetanse av energiomstillingen. Så hvorfor endre på noe som virker?

– Men Astrup foreslår jo å skille ut vannkraften i et eget selskap, så da er det vel ingen fare for salg av dette arvesølvet?

– Når man splitter opp et selskap på denne måten, er det senere mye lettere å selge ut de enkelte delene av selskapet, svarer Næss

– Jeg er redd for at delprivatisering bare er første steg. Om noen år vil det da være mye lettere for Høyre å privatisere de enkelte delene av selskapet, og selge ut vannkrafta.

– Tror du avkastningen til statskassa vil endre seg hvis private eiere kommer inn i deler av Statkraft?

– Alt annet likt, vil jo en lavere eierandel bety lavere inntekter til fellesskapet. Utbytte vil jo fordeles blant eierne. Og det er absolutt ingen automatikk i at Statkraft blir drevet mer lønnsomt av private eiere, svarer Næss.

[ Nå truer fugleinfluensaen også hubroen: – Kan være skjebnesvangert ]

Investerer milliarder

Tidlig i januar skrev Dagens Næringsliv at Statkrafts egne kalkyler viser at selskapet nå er verdt 388 milliarder kroner. Siden 2018 har Statkraft bidratt med nærmere 75 milliarder kroner til eieren, når skatt inkluderes, gikk det fram av samme sak.

Statkraft eier og drifter kraftanlegg både i Norge, i resten av Norden, ellers i Europa og utenfor Europa. I tillegg til tradisjonell vannkraft kommer vindkraft og solenergi. «Batteriaktiviteter» er også del av Statskrafts satsing.

I fjor investerte Statkraft milliarder av kroner på kraftanlegg i Sverige, Skottland, Tyskland, Frankrike, Spania og Brasil.

– Statkraft startet opp som et selskap med mange vannkraftverk og har brukt denne kompetansen til å vokse innenfor andre energikilder. Denne modellen har gjort Statkraft til Europas største produsent av fornybar energi, påpeker Næss.

– Vil ikke en delprivatisering kunne sette ytterligere fart på denne utviklingen, i og med at nye deleiere vil kunne bidra til innpass i nye markeder?

– Vi trenger ikke privatisering for å få det til, svarer Næss.

– Statkraft samarbeider med private aktører hele tiden. For å bygge havvind går de i samarbeid med Aker og Offshore Wind. Og de siste årene har de bygd seg opp i Storbritannia, Tyskland, Spania og flere andre land. De har henter tilbake store verdier til skole og helse i Norge. Det er fullstendig mulig å gjøre det – uten å privatisere arvesølvet vårt.

– Så da er vi tilbake til spørsmålet, hvilket problem er det egentlig Høyre prøver å løse gjennom å privatisere Statkraft?

[ Seks av ti fikk medhold: Håndverkere får svi for dårlig utført arbeid ]

– Større samfunnsmål

– Hvordan ser du for deg at Statkraft vil kunne utvikle seg i årene som kommer ved en videreføring av dagens forretningsmodell?

– Statkraft er Europas største produsent av fornybar energi, og der tror jeg de skal fortsette å vokse, svarer Næss.

– Statkraft har annonsert opp til 67 milliarder kroner i oppgradering av vannkraftverk, dammer og for å bygge vindkraft de neste årene. Jeg tror de kommer til å bli et ledende selskap innenfor havvind. Jeg tror også at de vil bygge seg opp innenfor nye fornybare næringer, for eksempel sol eller hydrogen.

– Er det ingenting ved Statkraft slik selskapet framstår i dag, som du ser noe behov for å endre på?

– Jo da. Som eier stiller Næringsdepartementet nye krav og forventninger til dem hvert eneste år. Vi skal ikke bli late og tenke at alt er perfekt. Men jeg mener det har en verdi at vi kan beholde det offentlige eierskapet og bruke det strategisk til å bygge samfunnet. Og det kan godt hende at vi trenger å bruke eierskapet enda mer strategisk de neste tiårene. Jeg tror ikke svaret er privatisering, jeg tror heller det er å bruke Statkraft for å oppnå større samfunnsmål.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen