– Vi er på rett vei

Sentrale politikere oppsummerer året som har gått, og sier litt om forventningene for 2024.

– Vi er på et mye bedre sted nå enn for et år siden. Vi er på rett vei. I fjor var det veldig røft. Det er fortsatt tøft for folk, men vi ser at det blir lysere tider framover, sier finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Han har tatt imot Dagsavisen til en førjulsprat på kontoret sitt i Finansdepartementet i Oslo sentrum.

Hele året vi er i ferd med å legge bak oss har vært et svært turbulent år for nordmenn, nordmenns økonomi og norsk politikk. Vedum har, som finansminister, stått i sentrum av det hele. Med en enorm prisvekst på varer som strøm og mat, 13 rentehevinger de siste to årene og 150.000 norske husholdninger som er ille ute økonomisk ser Vedum nå for første gang på lenge at de mørkeste skyene er i ferd med å letne.

– Det er mange som kjenner det på kroppen, men vi mener at med grepene vi gjør nå er vi på vei inn i et roligere farvann. Vi gjør en del målrettede ting neste år som hjelper de som har det vanskeligst. Både for pensjonistene med lavest pensjoner og barnefamilier. De er blant de som merker kostnadsveksten sterkest, sier Vedum.

Arbeidslinja og fattigdom

Da Sp-lederen la fram forslaget til statsbudsjett i høst fikk han mye kjeft. Og mest kjeft fikk han kanskje ikke for selve budsjettet, men noe han sa fra Stortingets talerstol da budsjettet ble lagt fram:

«Det må lønne seg å stå opp om morran».

Reaksjonen blant syke, uføre og pensjonister som ikke har helse til å jobbe, lot ikke vente på seg. Ganske raskt spredte internett-aksjonen #jegharståttopp seg på sosiale medier, for å markere at også syke og uføre står opp om morgenen, men at de likevel rammes hardest av dyrtida.

Så har finansministeren behov for å moderere eller utdype utsagnet?

– Det må lønne seg å stå opp om morran, gjentar han nå.

– Hvis vi skal klare å ha de gode velferdsordningene vi ønsker å ha, der de som ikke kan stå opp om morran skal ha trygghet, må vi stimulere til arbeidslinja. Mange tenker at vi lever av oljefondet, men vi lever av hverandres arbeid, presiserer han.

Han mener kritikerne misforstår budskapet hans med vilje.

– Noen ganger blir folk så hårsåre. Noen ganger misforstår vi hverandre bevisst. Jeg kjenner mange uføretrygda. De har jobba og stått på, men så har kroppen stoppa. De trenger et trygt velferdssystem. Og vi øker uføretrygdene neste år. Vi har gjort ordningen med arbeidsavklaringspenger bedre. Vi har bare styrket rettighetene til de som ikke kan jobbe, sier Vedum.

– Hva tenker du når du ser folk i matkø eller leser om folk som ikke har råd til julepresanger til unga sine?

– Jeg går på jobb hver dag og tenker på hvordan vi kan sikre hverdagsøkonomien til folk. For det brede lag. Derfor har vi økt bostøtten, sosialhjelpen og barnetrygden. Det har nok aldri vært gjort mer av direkte, målrettede tiltak overfor grupper som har veldig lite som nå. Men i tillegg til de som har aller minst er jeg opptatt av familiene der både mor og far jobber. Derfor er vi opptatt av billigere barnehage og SFO og andre typer ordninger som treffer bredt.

[ Forsker hevder Russland har gjort «forbrytelsen over alle forbrytelser» ]

Kjøttskam

Når julefreden senker seg over norske hus og hjem er det ofte norsk tradisjonsmat som ribbe, sylte, pinnekjøtt og lammerull som står på menyen for de fleste nordmenn. Julemat er ofte synonymt med nettopp kjøttmat.

Samtidig har klimarapport etter klimarapport de siste årene fortalt oss det samme: Hvis vi skal nå klimamålene våre må vi kutte i kjøttkonsumet vårt. Må vi rett og slett få oss nye, kjøttfrie mattradisjoner i årene som kommer?

– Svaret på det er nei, slår Vedum kontant fast. Han understreker at folk bør spise variert, gjerne mer fisk, men at folk må få bestemme hva som skal ligge på tallerkenen til middag selv.

– I romjula mener jeg folk bare skal finne glede i mat og tradisjoner. Jeg har aldri likt skam. Det mener jeg er en uting. Hver generasjon har behov for sin skam. Akkurat nå er det kjøttskam som er greia. Om ti år er det sikkert noe annet. Skam har aldri brakt verden framover, legger han til.

At rapporter som Klimautvalget 2050, Klimakur2030 og en fersk rapport fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) slår fast at kjøttforbruket i Norge og verden må ned for å nå klimamålene, kjøper ikke Vedum.

– Det er litt sørgelig hvordan klimadebatten har blitt. Den er blitt så forenklet i spørsmålet om kjøtt kontra grønnsaker. Jeg misliker at noen hele tida skal framstille tradisjonelle, biologiske prosesser som kjernen i klimatrusselen. Det er færre kyr nå enn det var på 40-tallet, men klimaproblemet er større. Det er en avsporing av klimadebatten hvis man ender opp med at en kjøttkake fra eller til skal redde klimaet. Der er ikke der de store utfordringene er, sier Sp-lederen.

[ Her leter Tonje (35) etter mat til seg og datteren ]

Sykdommen

Vedums 2023 har ikke bare vært preget av dyrtid, høye renter, milliardærer som flytter til Sveits, valgkamp eller debatter om klima og landbruk.

Da finansministeren og partilederen holdt åpningstalen på Senterpartiets landsmøte i mars røpet han at han var syk. Noen år tidligere hadde han fått diagnosen multippel sklerose (MS), en nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet i hjerne og ryggmarg. Man blir ikke frisk fra MS, men medisiner kan bremse utviklingen av sykdommen.

– Legevitenskapen går framover. Jeg har fått en form for cellegift, som inntil videre fungerer helt strålende. Jeg merker ingen begrensninger i hverdagen i det hele tatt. Men jeg har jo kjent på livets sårbarhet. Jeg er jo bærer av en alvorlig sykdom. Det gir en ekstra takknemlighet over at jeg fortsatt kan jobbe. Og feire jul, sier Vedum.

– Det er når du er på ditt mest sårbare at du merker at det norske fellesskapsprosjektet løfter deg.

[ Ukraina-bistand kan gi dårligere forsvarsberedskap i Norge ]

Nissen

Den 24. desember gjøres det som kjent opp fasit om man har vært snill eller ikke i løpet av det siste året. Og mange av Vedums kritikere vil nok hevde at finansministeren nok ikke fortjener noen nisse på besøk etter et år der folks økonomi virkelig har fått kjørt seg med høye priser og stigende renter. Om det er fortjent eller ufortjent får være opp til nissen.

Men her kommer finansministeren med en svært oppsiktsvekkende avsløring: Hjemme hos Trygve og resten av familien Slagsvold Vedum har det nemlig aldri kommet noen julenisse på julaften. Ikke da Sp-lederen selv var barn. Og heller ikke etter at Vedum selv ble voksen og fikk egne barn.

– Vi har mange juletradisjoner, men ikke nissen, sier han, og ler sin karakteristiske kaklende latter.

– Faren min har flott skjegg, og kunne vært nisse. Men nei, vi har aldri hatt noen nissetradisjon. Vi satt julegrøt på låven en gang. Men så glemte vi grøten og fant den igjen et halvt år seinere. Så vi hadde låvenisse, men aldri den amerikanske nissen. Ellers er det diktlesing hjemme hos meg. Også synger vi Prøysen. Vi prøver å få gått i kirka. Vi har julegaver og sånn. Så ellers har vi pleid å ha en veldig tradisjonell jul. Men ikke noen nisse.

[ Hekta på Makta? Her er bøkene du kan lese (+) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen