Alenemoren Tonje Hegland får 15.000 kroner hver måned i arbeidsavklaringspenger (AAP). Husleia er 12.789 kroner i måneden. Det blir lite penger igjen til mat og nødvendige varer i hverdagen. To ganger i måneden har hun mulighet til å hente mat hos Frelsesarmeen. Fått bistand av Hjelp oss å hjelpe. I tillegg er «Dumpster dive» en løsning for å få mat på bordet, forteller hun.
– Jeg blir skremt av dagligvarekjedenes holdning til at enkelte varer må kastes. Hadde det ikke vært bedre å legge varene i en kasse med et skilt som forteller at dette kan du ta med deg gratis, hvis du vil ha? spør hun.
Mat til flere dager
Det er flere butikker i distriktet Tonje har søppeldykket. Fra dagligvareforretninger til lekebutikker og varehus.
Mat, klær, interiør og blomster. Det er enorme mengder brukbare varer som blir kastet, forteller hun. Tonje har selv jobbet i dagligvarebutikk og vært med på å kaste mat.
– Da det skjedde ga jeg beskjed til folk jeg kjenner om hva som lå i konteineren, slik at de kunne komme og hente varene etter stengetid.
---
SØPPELDYKKING
Søppeldykking, konteinerdykking eller dumpster diving er når noen velger å lete i konteinere for å finne brukbare ting som har blitt kastet. Dumpster diving er ulovlig. Dette fordi søppel ikke er eierløst. På Facebook er det flere grupper hvor medlemmer deler sine erfaringer fra Dumpster diving, hvor målet er å finne søppel man kan nyttegjøre seg av.
---
– Er du ikke redd for å bli syk av matvarene du tar med deg hjem?
– Nei. Vi har levd i mange dager på maten jeg finner i konteinerne. Selvfølgelig må man sjekke, men det er enkelt: Åpne og lukte. Det er skremmende når man finner en hel kartong med jarlsbergost som fortsatt er like god, svarer Tonje.
[ Her gjør Kenneth (44) seg klar til å sove ute i kulden ]
Bekymret for nyåret
Søppeldykking blir det mer av framover. For de fleste er fokuset nå feiring av jul- og nyttårshøytiden. For Tonje Hegland er bekymringen minst like stor for månedene etter nyttår. Mat på bordet må den lille familien ha. Etter utallige sene kvelder iført gummihansker og støvler har hun fått erfaring i å plukke brukbar mat ut av konteinere. Hvis muligheten er til stede.
– Spørsmålet er jo hvor mye det blir å hente framover. Flere og flere butikker låser konteinerne sine, noen oppbevarer varer som skal kastes i frysere inne på lageret, forklarer hun.
Det er ikke mange ganger Tonje har blitt tatt på fersken i søppeldykking, forteller hun:
– Jeg har opplevd at noen på P-plassen har varslet ansatte i butikken. Da ble jeg truet med anmeldelse av butikksjefen. For meg blir det feil å skremme med en anmeldelse når jeg tar varer som allerede er kastet. Definert som søppel.
[ «Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg ]
Røykskadet leilighet
Under intervjuet i bilen på en parkeringsplass i Østfold har Tonje unnskyldt seg flere ganger for at det lukter brann av klærne hennes. Noen kilometer unna bor hun med sin datter i en kommunal leilighet. Tilbakeslag fra vedovnen medførte at boligen ble fylt med støv og røyk. I over en uke har hun ventet på at et skadesaneringsfirma skal komme å rydde opp.
Fremtidshåp
Tonje Hegland har en tung og vanskelig historie bak seg de siste årene. Fram til 2019 var hun i full jobb med utvidet ansvar i dagligvarebutikker, egen leilighet og lite i gjeld. Overarbeidet møtte alenemoren veggen, i den samme perioden døde bestefaren brått og uventet.
– Det sa rett og slett stopp. Jeg ble lagt inn på distriktspsykiatrisk senter (DPS), forteller hun.
I yngre år hadde Tonje befatning med rusmidler. Utbrent, fysisk og mentalt på bunn i livet ble det for mye.
– Jeg havnet i feil miljø. Med hjelp av perioder med innleggelse, gruppeterapi og individuell terapi er jeg tilbake til mitt normale liv, smiler hun og avslutter:
– Jeg har tro på at fremtiden en gang skal bli lysere. Fram til det skjer blir det en kamp for å overleve, ha et verdig liv for meg og min datter. Finner jeg mer enn det vi klarer å bruke selv, på mine runder i konteinerne, blir det delt med andre som trenger det. Det har jeg ofte gjort tidligere.
[ Hver nordmann kaster årlig over 40 kilo spiselig mat ]
Ønsker låste konteinerne
Dette svarer dagligvarekjedene om forholdet til «Dumpster diving», søppeldykking. Hvilke instrukser ansatte har hvis det blir oppdaget og låsing av konteinere.
Kommunikasjonssjef i Meny, Nina Horn Hynne:
– I de aller fleste av våre butikker oppbevares matavfallet innendørs i kjølte avfallsrom i områder som er låst utenom butikkens åpningstider, ergo er dumpster diving i liten grad en relevant problemstilling for oss. Vi har også i mange år hatt avfall i lukkede eller låste områder, aller mest av sikkerhetsårsaker.
Kommunikasjonsrådgiver i Kjøpmannshuset Norge, Anna Kappler:
– Først og fremst ønsker vi å redusere matkasting fra butikk. Det gjør vi blant annet med nedprising av varer som nærer seg utgått på dato i butikken og i samarbeid med matredderappen Too Good To Go. Vi jobber også med smarte bestillingsrutiner og optimal vareflyt med ny teknologi som skal redusere matsvinn.
– Mat som vi faktisk må kaste, ønsker vi å sende til produksjon av biodrivstoff, eller hvis egnet, som dyrefor. Fra og med i år er det også krav om at matavfall skal kastes i egne fraksjoner, og ikke sammen med restavfall, slik det har vært mulighet for tidligere. Dette reduserer mengden matavfall i ulåste konteinere på utsiden av butikkene.
– Vi har over 900 butikker i vår portefølje og disse er spredd utover hele landet og i ulike lokalsamfunn. Generelt oppfordrer vi alle våre butikker til å låse søppelkonteinere, men hvordan dette løses lokalt kan nok variere ut fra hvor stort problemet er på den enkelte butikk.
Kvalitetssjef i Rema 1000, Lydia Lineikro:
– Rema 1000 jobber kontinuerlig for å redusere matsvinnet sitt i butikk. Vi jobber dedikert med både gode bestillingsrutiner, beholdningskontroll, rullering i butikk og nedprising av varer som nærmer seg utløpsdato. I 2023 har vi fram til nå også donert rundt 2 millioner måltider til Matsentralen og andre ideelle organisasjoner.
– Det finnes likevel dessverre tilfeller der maten ender opp som matavfall. Dette kan blant annet skyldes mangelfull eller feilmerking av f.eks. allergener, tilbaketrekkinger eller kvalitetsavvik som brekkasje eller andre årsaker som ikke lenger gjør det mulig for oss å selge maten trygt, eller med den kvaliteten vi ønsker. Mat som ligger i våre matavfallsconteinere eller andre avfallskonteinere bør derfor ikke spises, da man ikke har kontroll på mattryggheten.
– Vi ønsker ikke at utrygg mat havner i kjøleskapet til folk. Vår anbefaling er å heller benytte seg av nedprisede varer som nærmer seg utløpsdato. Det er godt for lommeboka, det reduserer svinn og det er helt trygt å spise.
Kommunikasjonsrådgiver i Coop Norge, Simen Kjønnås Thorsen:
– Mat som ligger i avfallet, er ikke lenger regnet som næringsmiddel. Avfallet er butikkeiers eiendom og dumpster diving kan derfor betraktes som tyveri, men dette er imidlertid ikke det sentrale for vår del. Vi er opptatt av risikoen som er knyttet til å spise mat som er kastet. De som plukker matvarer ut av avfallet har ingen mulighet til å bedømme om varene fortsatt er trygge å spise, da de ikke kjenner årsaken til at de blitt kastet.
– Et annet moment, er selvsagt risiko for at de som dykker i avfallet kan skade seg, eller påføre skader på utstyr og materiell. Videre kan dette også medføre at matavfall spres utenfor konteinere og tiltrekker seg skadedyr, som er svært lite ønskelig. Vi har også hatt episoder med brann i og ved søppelkonteinere, noe vi selvsagt må unngå. Vi er bekymret for konsekvensene av dumpster diving, og ønsker ikke at dette foregår.
– Løsningen rundt låsing av konteinere varierer – mange butikker har konteinerne med matavfall på kjølerom i butikklokalene, mens andre har konteinerne utendørs. Butikkene vurderer selv behovet for eventuell låsing.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
[ Slik får Mary julen til å gå rundt på uføretrygd: – Kjøpte julemat på salg i februar ]
[ Forsker hevder Russland har gjort «forbrytelsen over alle forbrytelser» ]