GOL (Dagsavisen): – Altfor mange av de som står i matkø står utenfor arbeidslivet. Når bare tre prosent har fast jobb er det en formidabel utfordring, sier arbeids- og inkluderingsminister og Ap-nestleder Tonje Brenna til Dagsavisen.
De siste årene har vi hatt voldsomt økende fattigdom i Norge. Det har særlig gitt seg utslag i at køene til ulike veldedige organisasjoner som deler ut gratis mat til de som trenger det har blitt lengre og lengre.
Tidligere i høst slo Fattighuset alarm om at de måtte sende sultne innbyggere tomhendt hjem fordi de gikk tomme for mat. Frelsesarmeen sa i vinter at de for første gang måtte kjøpe mat for å ha nok å dele ut, det holdt ikke lengre med donasjoner fra matsentralene.
Men hvem er det som står i matkøene? Det har forskningsstiftelsen Fafo undersøkt, og i forrige uke kom svaret: Mange er flyktninger fra Ukraina eller Syria. De fleste går på en ytelse fra Nav. 14 prosent har barn. Seks av ti av nordmenn i matkøene har brukt tilbudet i mer enn to år (se fakta nederst i saken).
– Det forteller oss to ting: Veldig mange av disse menneskene må komme i arbeid. De må ha en jobb å gå til og ei lønn å leve av. Og vi må ikke isolere dette til et spørsmål som bare handler om tiden vi lever i nå, med økte priser. Det mener jeg er en viktig nyanse når vi skal utforme politikk, sier Brenna.
Varsler nye grep
For å ta flyktningene først: Særlig ukrainere som har kommet til Norge etter Russlands invasjon i fjor er i større grad i arbeid enn de fleste andre innvandrergrupper med kort botid i Norge. Men fortsatt står fire av fem ukrainere i Norge uten jobb.
Men kan vi egentlig forvente at ukrainere, som håper krigen snart skal ta slutt og at de kan reise hjem til familien sin, skal ta seg jobb mens de er i Norge?
– Alle som bor og lever i Norge skal vi forvente av at skal jobbe. Med mindre du er for eksempel avklart ufør, da skal du motta uføretrygd med god samvittighet og ikke forvente at du skal i arbeid, slår Brenna fast.
Regjeringen varsler nå særlig to grep for å sørge for at nyankomne flyktninger skal jobbe i jobb:
- Yrkesretting av introduksjonsprogrammet
- Tilbud om kurs som gjør at flyktninger kan bruke kompetanse og arbeidserfaring fra hjemlandet i det norske arbeidslivet
– Både på helse, oppvekst og en del andre yrker burde det være mulig. Vi jobber med å lage korte kurs som kvalifiserer deg på nytt i Norge når du kan noe fra før. Da kan vi kanalisere folk inn i arbeidslivet igjen, sier Brenna.
[ Raymond Johansen: – Dette blir framstilt som at jeg er grisk ]
Uføre og pensjonister
Selv om mange i matkøene er nyankomne flyktninger har den norske fattigdomsdebatten i stor grad handlet om nordmenn som mottar en av de laveste ytelsene fra Nav, typisk uføretrygd eller minstepensjon. Altså folk som på grunn av enten sykdom, skader eller alder ikke kan eller skal jobbe, men som likevel hver eneste måned opplever at trygda ikke strekker til.
Også dem er det mange av i matkøene hos Nav. Det er også mange barnefamilier.
– En av tingene som overrasket meg er hvor mange med barn som står i matkø. Der vil ting som økt barnetrygd og billigere barnehage og billigere fritidsaktiviteter også spille inn. Overfor barnefamiliene har vi et bredere spekter av virkemidler. For dem som lever aleine og står utenfor arbeidslivet er målet å få folk i jobb, sier Brenna.

Hun sier det er en «spesiell utfordring» med de som lever på de laveste ytelsene, som uføretrygd.
– Der mener jeg både diskusjonen om hvilket nivå ytelsene skal ligge på og hvordan vi justerer ytelsene er veldig vanskelig. Jeg vil unngå at vi kommer i en situasjon der vi kommer med kortsiktige endringer som ødelegger forutsigbarheten til folk. Det har det en tendens til å gjøre når vi snakker om dette som om det er en kortsiktig krise i stedet for å innse at dette er folk som har en vedvarende utfordring, sier Ap-politikeren.
Blant de kortsiktige løsningene Brenna ikke har tro på er for eksempel diskusjonene i Stortinget om man skal gi en ekstra tusenlapp til sosialhjelpsmottakere til jul
– Jeg syntes det distraherer oss litt fra det store målet: At velferdsstaten skal virke hver eneste dag hele året. I rundskrivet til Nav står det tydelig at om folk har barn, om det er høytider eller andre situasjoner som oppstår skal sosialhjelpsutmålingen ta høyde for det. Velferdsstaten skal virke hele året, og både når prisene stiger og når de synker, sier Brenna.
[ Seltzer ser endring i USA: – De har knekt en kode. Det er genialt (+) ]
Kulturforskjeller
Et annet poeng som drøftes i Fafo-rapporten er at noen av flyktningene som står i matkø gjør det ikke fordi de må, men fordi de heller vil bruke den beskjedne introduksjonsstønaden de får på andre ting, som for eksempel å sende penger til hjemlandet.
– Jeg er opptatt av nyansene mellom de som velger å stå i matkø og de som må stå i matkø. Å ta imot gratis mat for å bruke pengene sine på noe annet er det helt naturlig at noen mennesker vil gjøre. Er alternativet ditt til å stå i matkø å gå sulten? Da er du verre stilt. Det er noen nyanser som er vanskelig å se tydelig, sier Brenna.
Hun tror også kulturforskjeller kan være noe av forklaringen til at så mange flyktninger står i matkøene.
– Jeg tror at å forvente at velferdsstaten stiller opp, og at du får hjelp uten å få almisser, det er ganske norsk. I det ligger det nok en barriere mot å ta imot gratis mat, tror jeg, sier Brenna, og legger til:
– Det er fint at vi har et samfunn hvor frivilligheten stiller opp og du kan hente gratis mat, men det skal ikke være sånn at du er nødt til det.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
DISSE STÅR I MATKØENE
- Halvparten har hentet mat for første gang i løpet av første halvår 2023, mens en av fem har mer enn to års erfaring med det.
- Drøyt halvparten av matmottakerne bor sammen med barn
- Det er en stor overvekt av personer som ikke er i arbeid.
- Tre av fire har ikke-norsk bakgrunn.
- 40 prosent av de registrerte har bakgrunn fra Ukraina.
- To av tre mottar en offentlig inntektssikringsordning.
- Halvparten er enslige, og 14 prosent er eneforsørgere.
- To av tre leier bolig, og 15 prosent har ikke et eget sted å bo.
- Selv om de fleste som henter mat ikke er i jobb, er det 14 prosent som er i arbeid på kartleggingstidspunktet, og tre av ti har vært i arbeid i løpet av de siste fem årene.
---