– Dette blir framstilt som at jeg er grisk

– Jeg har meldt fra til Oslo kommune om at jeg er her i kveld, så jeg får trekk i etterlønna for det. Dere trenger ikke være bekymret for det, fleipet Raymond Johansen da han gikk på scenen under LO stats kartellkonferanse på Gol tirsdag kveld.

Mandag avslørte NRK at tidligere byrådsleder Raymond Johansen har fått innvilget 3 måneders etterlønn etter at han gikk av som byrådsleder, selv om han allerede har landet ny jobb som generalsekretær i Norsk Folkehjelp. 3 måneders etterlønn er maksbeløpet man kan motta som avgått politiker fra Oslo kommune.

Det betyr at Johansen, som begynner i sin nye jobb 25. januar neste år, kan ende opp med å motta nesten 400 000 i etterlønn. 25. januar er nøyaktig 3 måneder etter at han gikk av som byrådsleder.

Aftenposten har også avslørt at det var Johansens eget byråd som behandlet søknaden om etterlønn. De skriver også at Johansen har fått både PC og e-postadresse fra Norsk Folkehjelp, selv om han ikke har begynt i jobben.

Uheldig uttalelse

Til Dagsavisen sier Johansen tirsdag at han fortsatt mener etterlønnsaken er riktig håndtert og kommunisert fra hans side, med ett unntak, at hans første kommentar til NRKs opprinnelige artikkel var:

– Du stiller meg spørsmål om jeg, etter åtte år som byrådsleder, bør få penger... fy faen. Fy faen.

– Det kom litt uheldig ut med min uttalelse mot journalisten, sier Johansen i dag, og legger til:

– Det jeg egentlig svarte på var at jeg oppfattet at hun stilte et spørsmål om hva jeg skulle med lønn. Det syntes jeg var frekt. Men jeg syntes ikke det er frekt i at journalister graver i politikernes etterlønn. Vi må bli sett i kortene. Det må jeg ta på min kappe at det kom ut sånn.

Han sier han ikke har gjort noe annet enn å søke om tre måneders etterlønn.

– Jeg har ikke gjort noe annet enn å søke. Dette blir framstilt som at jeg er grisk og prøver å utnytte et system. Jeg har ikke gjort noe annet enn å søke. Enten får jeg ja eller så får jeg nei, sier Johansen.

Karanteneutvalget

Han peker på at Oslo kommunes karanteneutvalg ennå ikke har konkludert i om han skal ilegges ekstra karantene. I så fall kan han ikke begynne i folkehjelpa før tre måneder etter han gikk av som byrådsleder. Bakgrunnen er at Oslo kommune også bidrar med penger til Norsk folkehjelp.

– Er det klønete av deg å være på Kartellkonferansen som generalsekretær i Norsk folkehjelp samtidig som du mottar etterlønn fra Oslo kommune?

– Det er derfor jeg har sendt til Oslo kommune at jeg har to oppdrag: Et her på Kartellkonferansen, og 16. desember skal jeg ha en heldags introduksjonsdag i folkehjelpa. Så får Oslo kommune vurdere om de vil trekke meg i etterlønna, sier Johansen.

– Hva er grunnen til at det er akkurat 25. januar som er din første arbeidsdag i folkahjelpa?

– Fordi det var 3 måneder. Det var en tentativ dag, som både tok høyde for karantene, og at det var tre måneder. Jeg kunne selvfølgelig ventet til romjula med å si at jeg skulle bli generalsekretær, men for folkehjelpa var det helt nødvendig at vi gjorde det den 23, sier Johansen, og legger til:

– Jeg har ingen grunn til å holde noe skjult. Hva skulle det være? Det mener jeg har vært ryddig fra min side.

Lovlighetskontroll

Partiet Rødt har varslet at de vil ha lovlighetskontroll av Johansens etterlønn.

Johansen mener på sin side at han har ting på stell: Alt han har gjort er å søke om etterlønn, så er det kommunen som har vurdert om han skal få det eller ikke.

– Det er ikke min oppgave å tolke kommuneloven. Det må nesten Oslo kommune gjøre, sier Johansen.

Temaet for Johansens innledning tirsdag kveld handlet om Norsk Folkehjelps arbeid i forbindelse med de to store krigene akkurat nå, i Ukraina og på Gaza.

[ Seltzer med Trump-advarsel: – Det blir enda verre denne gangen ]

– Umoralsk og problematisk

Eksbyrådslederens etterlønn var også tema på Dagsnytt 18 på NRK tirsdag kveld. Der stilte jusprofessor Hans F. Marthinussen og Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus - begge fra Universitetet i Bergen, med hver sine meninger om hva som er juridisk riktig i denne saken.

– Min oppfatning er ikke bare at det er umoralsk, men også i strid med kommuneloven, som sier at etterlønn skal avkortes for ordinær inntekt som den folkevalgte frivillig avstår fra, mener jusprofessor Hans F. Marthinussen.

– Det betyr ikke at man har en plikt til å finne seg jobb, men når man først har en jobb og du ber om at tiltredelse utsettes, så mener jeg at det er å frivillig avstå fra inntekt. Og at det er et brudd på loven, sier jusprofessoren.

– Det å utnytte en sånn ordning på en måte som er helt på kanten av loven, med en sånn tillitskrise vi har i norsk politikk nå, er umoralsk og problematisk.

Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus (UiB) mener imidlertid at etterlønna er uproblematisk.

– Det er åpenbart at det er usikkerhet over hvilke vilkår vi skal gi våre folkevalgte, sier Bernt i programmet.

– Men jussen er i alle fall uproblematisk. For det første må vi avkrefte fullstendig forestillingen om at dette er noe man søker pent om og kanskje får. Det står ikke noe i loven om at man skal søke om en slik ettergodtgjørelse, men det er ikke noe man kan nektes å få om man søker om det, mener han.

– Det er uttrykkelig sagt fra lovgivers side at det er noe man har rett til fra det tidspunktet man søker om det, sier Bernt, som selv er medlem i Arbeiderpartiet.

Han presiserer at det er en ettergodtgjørelse Johansen har fått, og ikke etterlønn.

– Den er bygget på modellen til Stortinget, og alle har krav på tre måneders ettergodtgjørelse. Etterpå, i inntil et år, kan de søke på etterlønn utfra en vurdering av inntektsforhold og arbeidsmuligheter, sier Bernt.

[ NRK utsatt både «Bamsegutt» og ofrene hans for dobbel urett ]

[ Mimir Kristjánsson om uførepensjon: – Her må Brenna ta et klart valg ]

Les Lars West Johnsens kommentar: Raymond Johansen kunne gjort som vanlige folk

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen