Bakgrunn: Streikeviljen i USA forvitret i flere tiår. Men en ny gnist er tent (+)
– Leder Shawn Fain og de amerikanske bilarbeiderne i UAW har knekt en kode. Det er genialt, sier Thomas Seltzer til Dagsavisen. Mer om det senere.
54 år gamle Seltzer har en brennende interesse for USA, og dét er ingen tilfeldighet. På farssiden har han nemlig amerikanske røtter fra Texas og Kansas, og han tilbrakte sine tidlige barndomsår i Wisconsin i det såkalte rustbeltet i USA.
Seltzer er musiker, forfatter og TV-programleder, og har blant annet hatt stor suksess med dokumentarserien UXA på NRK. Der har han gjennom to sesonger (og neste år en tredje) forsøkt å gi svar på hva som egentlig har skjedd med landet han vokste opp i.
Tidligere har Seltzer trukket fram det han mener er to spikre i kista for den amerikanske drømmen. Den ene var finanskrisen, den andre var en dom fra amerikansk høyesterett.
– Citizens United-dommen fikk gjennom at oligarkene kan gi mye mer penger til politikere, poengterer Thomas Seltzer til Dagsavisen.
«Citizens United vs. Federal Election Commission» fra 2010 slo fast at det er i strid med ytringsfriheten å begrense hvor mange penger private aktører kan gi til et politisk parti i en valgkamp, ifølge NTB.
Bakgrunn: UAW-streiken er over
Right to work
Fagbevegelsen i USA fikk en boost da bilarbeiderne i UAW i høst fikk gjennomslag for sine krav i streiken mot bilgigantene Ford, GM og Stellantis. Og den var etterlengtet.
Thomas Seltzer peker på såkalte «Right to work»-lover som et hinder for landets fagforeninger gjennom lang tid. Det er lover som 28 amerikanske delstater har vedtatt de siste tiårene, og som er skreddersydd for å svekke nettopp fagbevegelsen. I en kåring av livskvalitet i amerikanske stater, gjort av Politico senest i 2018 og flere ganger før det, havnet for øvrig en rekke Right to work-stater helt i bunnen av lista – deriblant Alabama, Tennessee, Arkansas, Louisiana og Mississippi, skriver tenketanken Economic Policy Institute.
– Tenk litt på navnet «Right to work» i seg selv. Vel, oligarkene i USA har flinke PR-byråer. De kommer opp med navn som til forveksling kan høres ut som 1. mai-paroler eller U2-protestlåter, sier Seltzer.
– Right to work-lovene kom som et resultat av den såkalte Taft-Hartley-loven av 1947, sier han videre.
Nettopp denne loven er kjent for å være spesielt forhatt blant amerikanske fagorganiserte. Ifølge NTB gir den presidenten i USA fullmakt til ensidig å gripe inn i arbeidskonflikter, når presidenten selv er overbevist om at konfliktene setter nasjonale interesser i fare. Jimmy Carter grep for eksempel i 1978 inn for å få slutt på en streik blant amerikanske gruvearbeidere.
[ Biden til Kinas president: – Viktig at vi forstår hverandre ]
Reagans fagforeningsknusing
Det mest kjente eksemplet på at en president har grepet inn i en storstilt amerikansk arbeidskonflikt, er imidlertid fra 1981. Daværende president Ronald Reagan ga 11.359 streikende flygeledere avskjed med øyeblikkelig virkning. To døgn tidligere hadde flygeledernes fagforening gått til streik med krav om bedre arbeidsforhold, høyere lønn og kortere arbeidstid. Reagan svarte med å vise til en lov av 1955 som forbød føderalt ansatte å streike av hensyn til den nasjonale sikkerheten. Han ga de streikende valget mellom å gå tilbake til arbeidet innen 48 timer – eller bli oppsagt.
Da fristen var ute, kunne flygelederne konstatere at presidenten ikke hadde fart med tomme trusler. De streikende fikk ikke bare sparken, men ble også utestengt fra å jobbe i offentlig sektor for all fremtid. Den samfunnskritiske filmskaperen Michael Moore har i etterkant betegnet Reagans masseoppsigelse av flygelederne som «begynnelsen på utforbakken» for amerikansk arbeidsliv, ifølge NTB.
– Jeg ønsker ikke å skylde alt av fagbevegelsens problemer på Reagan og hans fagforeningsknusing i 1981, for det har vært mange strukturelle endringer i amerikansk økonomi som også må tas inn i regnestykket. Men Reagan-episoden sendte sjokkbølger gjennom alle og førte til dårligere avtaler med tapte rettigheter, en klar nedgang i antall streiker og ikke minst mindre vilje til å gå til streik blant arbeiderne, sa professor og historiker Bob Bussel til Dagsavisen lørdag. Bussel har fulgt den amerikanske fagbevegelsen tett i over fire tiår, og mener nå å se en ny gnist i den.
Rasistisk forretningsmann sto bak
Det var den kristenkonservative forretningsmannen Vance Muse fra Texas som i sin tid startet opp Right to work-bevegelsen i USA. Han mente at fagforeningene fremmet raseblanding og at hvite kvinner og menn ville bli tvunget inn i et fellesskap med «svarte afrikanske aper», beretter Thomas Seltzer.
«From now on, white women and white men will be forced into organizations with black African apes whom they will have to call ‘brother’ or lose their jobs», uttalte Muse i sin tid om amerikanske fagforeninger, ifølge avisen The Labor Tribune.
Right to work-lovene forbyr fagforeningene å kreve inn medlemsavgift fra ansatte i bedrifter med fagforeningsrepresentasjon.
– De saboterer slik insentivet for å betale fagforeningskontingent, påpeker Seltzer.
[ Trump har store planer for USA dersom han blir president igjen ]
En ny tid i USA?
Men vinden kan altså være i ferd med å snu for den amerikanske fagbevegelsen, mener flere eksperter – mye på grunn av suksessen til amerikanske bilarbeidere i fagforeningen United Auto Workers (UAW). I slutten av oktober kom UAW til enighet med bilgigantene GM, Ford og Stellantis om høyere lønn og bedre rettigheter. Og det er her Seltzer mener de har knekt en kode.
– Man ser blant annet i Texas at bilarbeidere i større grad er organisert nå. UAW-leder Fain sier at «dere andre får også godene til de fagorganiserte. Vi byr på den». Det er genialt, for da mister Right to work-loven sin effekt, mener Seltzer.
– Det er selvfølgelig litt surt for dem som faktisk betaler kontingent. Men i det lange løp tror jeg det er en bra «rekrutteringsdrive» fra fagforeningen, legger han til.
Den forrige ledelsen i UAW ble dømt for svindel og korrupsjon, påpeker Seltzer.
– De fikk rett og slett penger fra arbeidsgiversiden i amerikansk bilindustri for å drive dårlig arbeid for de fagorganiserte, sier han og fortsetter:
– Shawn Fains inntreden som leder, og den nye ledelsens inntreden generelt, har vært positiv. De har varslet at de skal få fagbevegelsen inn i amerikanske styrerom igjen. De vil ha tilgang til bedriftenes regnskaper, for eksempel, som bedriftseierne har kjempet med nebb og klør for å unngå tidligere. Men nå begynner UAW å få muskler.
[ Ekspert om bilstreiken i USA: – Et sjokkerende lønnsgap ]
Bånd til mafiaen i USA
En del av fagbevegelsen i USA ble veldig gubbete og «pampete» på 1940- og 1950-tallet, forteller Seltzer. I tillegg ble den «mobbed up» - fagbevegelsen fikk for tette bånd til mafiaen.
– Historien mellom amerikansk fagbevegelse og mafiaen er velkjent. Under de veldig voldelige konfliktene på 1920- og 1930-tallet leide arbeidsgivere inn menn til å utøve vold mot streikende arbeidere og deres familier. Da svarte fagbevegelsen med at «vi kjenner noen voldsmenn, vi også». Fagforeningslegenden Jimmy Hoffa sa jo åpent under en høring at «vi bruker mafiaen når det trengs, for å beskytte medlemmene våre», sier Seltzer.
Ifølge NTB brukte Hoffa, som forsvant på mystisk vis i 1975, fagforeningen Teamsters til å hvitvaske penger og å låne ut muskelhjelp i streiker. Dessuten forsynte han seg grådig av organisasjonens pensjonsfond.
Siden har ting endret seg, med ytterligere humper i veien. Kommer fagbevegelsen noen gang opp i tallene fra 1955 igjen, med en fagorganisert for hver tredje lønnstaker i USA? Det tviler NRK-programlederen på.
– Fagbevegelsen i USA står opp mot enorme krefter. Men man ser positive endringer innen politikken, som kan endre spillereglene litt, sier Seltzer.
[ Professor hevder Putins regime kan falle «når som helst» ]
Biden, Clinton og Nafta
Eksperter Dagsavisen har snakket med mener det kan være betydningsfullt at president Joe Biden fysisk møtte opp for å støtte UAW-arbeidere under bilstreiken nylig. Thomas Seltzer minner imidlertid om at Biden har en vei å gå for å vinne tilbake tilliten.
– En gang jeg var i Detroit hang det et laken under ei bru, der sto det «Biden = NAFTA». Bilarbeiderne stemte jo i sin tid på kompisen til Biden, Bill Clinton, som de mener ødela livsgrunnlaget med den såkalte Nafta-avtalen, sier han.
Som president innførte Bill Clinton frihandelsavtalen Nafta i 1994.
---
Nafta-avtalen
North American Free Trade Agreement (NAFTA) var en frihandelsavtale mellom USA, Canada og Mexico som trådte i kraft 1994, og avløste en omstridt tosidig avtale mellom USA og Canada fra 1987. Den ble avløst av United States–Mexico–Canada Agreement (USMCA) i 2020.
---
– Donald Trump erstattet Nafta med noe nesten helt likt (USMCA-avtalen, red.anm.) da han var president. Men symbolikken i endringen hjalp ham, sier Seltzer.
Han trekker fram en historie om Ross Perot, som var uavhengig presidentkandidat i 1992-valget.
– Om Nafta-avtalen sa han noe sånt som dette til Bill Clinton og George Bush Sr.: «Jeg vet at dere begge ivrer etter å signere avtalen. Når dere gjør det, vil vi høre lyden av en støvsuger over Amerika. Det er lyden av industriarbeidsplasser som forsvinner». Og Perot fikk rett, sier Seltzer.
[ Russisk «hauk» truer USA: – Det kan bety atomkrig ]
Kampen om rustbeltet i USA
Fagorganiserte arbeidstakere vil kunne spille en viktig rolle i neste års presidentvalg. Kampen om rustbeltet er veldig viktig for Joe Biden og Donald Trump i 2024-racet, påpeker Seltzer.
– Det kan fort bli selve kampen om Det hvite hus neste år. Vippestatene Wisconsin, Michigan og Pennsylvania ga Trump seieren i 2016. Faktisk var det Bernie Sanders, ikke Hillary Clinton, som vant nominasjonsvalgene i Michigan og Wisconsin den gang. Drøyt en av ti av Sanders-velgerne endte til slutt opp med å støtte Trump. Man kan si at det var tidligere industriarbeidere med sosialistiske tilbøyeligheter som ga Trump Det hvite hus den gang. Dette vet republikanerne, sier Seltzer.
Når det gjelder bilarbeiderne i UAW, har de foreløpig ikke gitt sin støtte til verken Biden eller Trump for 2024.
– Shawn Fain er klok av skade. Han har sagt at Trump representerer de verste kreftene i USA. Men etter Nafta-fadesen under Clinton kan ikke Demokratene ta UAW-medlemmenes stemmer for gitt, sier Seltzer.
Han har selv sagt til Dagsavisen at demokratiet i USA er ferdig hvis Trump vinner valget.
– Men den amerikanske fagbevegelsen seiler i det minste opp som garantist for en slags form for demokrati. For vinner Trump, så blir han jo en type mindretallspresident siden Demokratene kommer til å få klart flest antall stemmer totalt. Trump vil ikke få flertallets støtte i USA. Deri ligger også et håp, og fagbevegelsen spiller en viktig rolle i så måte.
Seltzers besteforeldre hadde i sin tid som kampsak at valgdagen i USA skulle være en nasjonal fridag.
– Dette har Demokratene forsøkt å foreslå innimellom. Men republikanernes leder i Senatet, Mitch McConnell, har kalt det for et kuppforsøk. De vil ikke at alle skal få stemme. Republikanerne gjør det de kan for at minoriteter og fattige ikke skal få avlagt sin stemme. Å kaste folk ut av valgregistrene har vært en enorm virksomhet siden før mellomvalget i 2018. Republikanerne vet at det er den måten de kan vinne på, mener han.
[ Mektig senator: – Trump vil ødelegge demokratiet ]
Uber og Foodora
Når det gjelder fagbevegelsens fremtid, klarer de forhåpentligvis å knekke Right to work-lovverket – og finne ut av følgene av den såkalte «gig-økonomien», sier Seltzer.
«Gig-økonomi» brukes for å framheve nye former for arbeidsrelasjoner, der oppdragstakere går fra et oppdrag (gig) til et annet i stedet for å ha et fast arbeidsforhold.
– 2020 ble den dyreste ikke-president-valgkampen i amerikansk historie, fordi arbeidsgiversiden i gig-økonomien gikk inn med så store ressurser for å få ting som de ville. Selskaper som Uber, Foodora og DoorDash gjorde det de kunne. Og arbeidsgiversiden vant. Arbeidere i sånne selskaper defineres nå som frilansere og selvstendig næringsdrivende. Dermed er de ikke under arbeidsgiverne på en sånn måte at de kan fagorganisere seg. Fagbevegelsen var jo også inne med penger i denne kampen. Men de hadde ingenting å stille opp med mot ressursene på arbeidsgiversiden, påpeker Seltzer.
– Det ble presentert som en feiring av det fleksible arbeidslivet, med reklame av besteforeldre som fikk mer tid med barna, mer fritid til ferie og reiser, og så videre. Og de lyktes. Det var et eksempel på «the best democracy money can buy». Effekten av Citizens United, sier Seltzer.
Velgerne i California bestemte i 2020 at app-baserte sjåfører kan være såkalt selvstendige oppdragstakere i stedet for ansatte. 58 prosent av velgerne stemte for lovforslaget «Proposition 22» som amerikansk fagbevegelse hadde kjempet mot, ifølge FriFagbevegelse.
I etterkant følte flere velgere seg lurt av Proposition 22 og prosessen rundt, ifølge Washington Post.
[ Seltzer med Trump-advarsel: – Det blir enda verre denne gangen ]
[ Streikeviljen i USA forvitret i flere tiår. Men nå er en ny gnist tent (+) ]
[ Ekspert frykter Trump-gjenvalg i USA: – Putin stirrer på klokka ]
