– Selv om det er en stor glede å få barn, så er det også fryktelig dyrt, sa nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen, til barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) i Stortingets spørretime onsdag 8. mars.
Hun viste til at Solberg-regjeringa i 2020 bare økte barnetrygden for barn under seks år, slik at foreldre med barn over seks år i dag får utbetalt mindre.
– Det har blitt et veldig rart skille i barnetrygden mellom unger som er over og under seks år. Over natta får du plutselig 640 kr mindre i måneden bare fordi ungen din blir seks år, sa Sneve Martinussen.
[ Barnetrygda øker fra 1. mars. Se de nye satsene ]
– Barn blir ikke billigere med alderen
Hun ville vite om dagens regjering har som mål å jevne ut skillet framover, eller om de mener at det logisk at det skal være billigere å ha en 7-åring enn en 5-åring.
– Barn blir ikke billigere med alderen, de blir dyrere. Samtidig er det slik at småbarnsforeldre med de minste ungene kanskje har dårligere familieøkonomi, som kan argumentere for at det er viktigere å ha en stor og god barnetrygd for de minste, svarte Toppe.
Denne uka pekte Sneve Martinussens partifelle Mímir Kristjánsson i Dagsavisen på det han kaller en skjult likestillingsfelle i det norske samfunnet: De aller fleste som går på de minste trygdeytelsene er kvinner, og mange av disse lever i fattigdom:
- 84 prosent av minstepensjonistene er kvinner
- 69 prosent på minstesats uføretrygd er kvinner
- 59 prosent av AAP-mottakere er kvinner
– Kvinner taper mange ganger i løpet av livet. Først får de ikke jobbe fulltid. Så tar de mer ansvar for ungene enn menn. Så får de lavere lønn. Så får de lavere trygd og pensjon. Det er en endeløs rekke med urettferdigheter, og det må vi fikse opp i, sa Rødt-politikeren til Dagsavisen.
Både han og Sneve Martinussen viste til disse tallene, og en fersk Fafo-rapport, som tar for seg hvem det er som står i matkø hos Frelsesarmeen. Tallene fra rapporten viser at to tredeler av folk i matkø i Norge i vinter har vært kvinner.
[ Mímir vil løfte skjult likestillingsproblem: – Kvinner taper mange ganger i løpet av livet ]
– Å miste 600 kroner hver måned har stor betydning
Hjelpeorganisasjonen Redd Barna har lenge hatt en kampanje gående for å øke barnetrygden for barn over seks år.
– Å miste over 600 kroner hver eneste måned har stor betydning for familier i Norge. Det er kritisk for de familiene som har aller minst, skriver de.
Fra 1. mars 2023 vil barnetrygden prisjusteres til 2023-nivå. Barnetrygden blir da 1723 kr for barn under seks år, og 1083 kr for barn over seks år.
Toppe svarte i Stortinget at regjeringen vil vurdere utjevning av barnetrygden, men at hun ikke kan kommentere endringer i kommende statsbudsjett.
– Det er ikke et opplagt skille. Jeg skulle ønske vi hadde én sats uavhengig av hvor gammel ungen er, og at vi heller kommer inn og støtter barnefamilien på andre måter når det gjelder spesielle utforinger, fortsatte hun, og viste til at regjeringa i Hurdalsplattformen har vedtatt at de vil styrke det universelle velferdstilbudet for barn og unge gjennom å prioritere velferdstjenester som omfatter alle barn.
[ Tonje Brenna advarer mot økt barnetrygd: – Ikke ytelse for de som trenger hjelp ]
Mulig å utjevne satsene
I en e-post til Dagsavisen viser statsråden til at det var den forrige regjeringa som innførte skillet, og at de argumentere for at småbarnsforeldre har noe lavere økonomi.
– Samtidig skal barnetrygd kompensere for noen av utgiftene som foreldre har til barna. Den best tilgjengelige informasjonen vi har om kostnader til barn, er vurderinger fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO. SIFO vurderer at eldre barn er generelt dyrere enn de yngre barna. Det er derfor ikke åpenbart at satsene i barnetrygda skal være som de er, skriver Toppe.
Barnetrygden er ulik fordi Solberg-regjeringen i 2020 valgte å øke trygden kun for barn under seks år. På dette tidspunktet hadde barnetrygden omtrent stått stille siden 1990-tallet.
Toppe skriver i sin e-post til Dagsavisen at det er mulig å utjevne satsene igjen ved å redusere satsen for barn i alderen 0–6 år, og øke satsen for barn i alderen 6–18 år.
– Jeg har fram til nå ikke valgt å gjøre det, skriver hun.
Hun skriver ikke konkret om regjeringen kommer til å øke satsene for barn over seks år i revidert budsjett, eller i kommende satsbudsjetter.
– Vi har ikke funnet rom til å øke satsene for barn over seks år særskilt i 2023-budsjettet, men jeg er oppmerksom på denne ulikheten i barnetrygdutbetaling, avslutter hun.