Politikk

Mímir vil løfte skjult likestillingsproblem: – Kvinner taper mange ganger i løpet av livet

De aller fleste på minsteytelsene hos Nav er kvinner. Å øke satsene er et helt sentralt likestillingsspørsmål og kan løfte over 100.000 kvinner ut av fattigdom, mener Rødts Mímir Kristjánsson.

– Når kvinner jobber deltid, er hjemmeværende eller har jobbet i et kvinnedominert lavlønnsyrke har de ikke bare lav lønn gjennom arbeidslivet. Når de blir trygda eller pensjonister får de også lavere trygd og pensjon, sier Mímir Kristjánsson.

Han er stortingsrepresentant for Rødt, og i årevis har hans store politiske prosjekt vært å løfte folk på ulike offentlige ytelser ut av fattigdom.

På kvinnedagen 8. mars handler debattene ofte om likelønn, rett til heltidsstillinger, vold mot kvinner og kvinnehelse. Men Kristjánsson peker på det han mener er en skjult likestillingsfelle i det norske velferdssamfunnet: De aller fleste som går på de minste trygdeytelsene er kvinner, og mange av disse lever i fattigdom.

  • 84 prosent av minstepensjonistene er kvinner
  • 69 prosent på minstesats uføretrygd er kvinner
  • 59 prosent av AAP-mottakere er kvinner

– Kvinner taper mange ganger i løpet av livet. Først får de ikke jobbe fulltid. Så tar de mer ansvar for ungene enn menn. Så får de lavere lønn. Så får de lavere trygd og pensjon. Det er en endeløs rekke med urettferdigheter, og det må vi fikse opp i, sier Rødt-politikeren.

Minsteytelser

Poenget til Kristjánsson er at kvinner ofte arbeider i lavlønnsyrker, som innen renhold, helse eller service. Når disse kvinnene blir trygdede eller pensjonister speiler ytelsene lønna de hadde, og mange av disse havner på minsteytelsene hos Nav.

– Har man lav opptjening får man bare minsteytelsene. Det er urettferdig, fordi det ikke anerkjenner at disse jobbene er viktige for samfunnet vårt, sier Rødt-politikeren.

– Er det ikke viktigere å gi denne gruppa hele og faste stillinger og høyere lønn, som igjen vil gi bedre ytelser og pensjon?

– Jeg vil avvise den motsigelsen. I dag er det snakk om mellom 100.000 og 200.000 kvinner som ikke kommer seg tilbake til arbeidslivet. Vi kan tenke at vi bare driter i dem, at de kan forbli gamle og syke og dø fattige. Men mange av de har en del år igjen å leve, og vi må ha noen tiltak som treffer de og. Jeg er enig i at på sikt må vi øke lønningene såpass mye at ingen kommer på minsteytelser. Men vi kommer ikke unna at denne gruppa eksisterer her og nå, og de må få hjelp her og nå.

13 milliarder

Kristjánsson viser også til en fersk Fafo-rapport, som tar for seg hvem det er som står i matkø hos Frelsesarmeen. Tallene fra rapporten viser at to tredeler av folk i matkø i Norge i vinter har vært kvinner.

– Vi snakker ofte om etnisiteten til de som står i matkø, men sjeldent om kjønn. Dette henger jo sammen med ansvar for barn. Det er mange flere damer som er aleneforsørgere, og det fører dem ut i en fattigdomsfelle, sier stortingsrepresentanten.

Han mener løsningen på problemet er ganske enkel.

– Jeg mener at vi må øke ytelsene opp til fattigdomsgrensa. Vi fikk nettopp tall det på, hvis alle skal løftes opp til fattigdomsgrensa vil det koste staten 13 milliarder. Det er mulig å få til hvis vi prioriterer det. Vi må også huske på at kvinner lever lengre enn menn, og er pensjonister i flere år. I tillegg er de oftere uføre enn menn. Å løfte disse ytelsene til et levelig nivå vil gagne kvinner mer enn menn, sier Mímir Kristjánsson.

Mer fra Dagsavisen