– I den grad du kan omtale prosjektene i Nasjonal transportplan som motorveiprosjekter, og flere av dem er vel det, så har vi ikke avlyst de prosjektene, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) til Dagsavisen.
Det rimer dårlig med hva Arbeiderpartiet (Ap) svarte i Naturvernforbundets partiguide før stortingsvalget.
Da ble partiet bedt om å svare ja eller nei på følgende formulering:
«Satsing på utbygging av jernbane i Norge gjøres som erstatning for ny motorveiutbygging, ikke i tillegg til.»
Ap svarte ja.
– Hvordan harmonerer dette med at du nå likevel varsler videre motorveibygging?
– Det harmonerer ganske godt fordi vi skal rullere Nasjonal transportplan, og da vil vi kunne prioritere annerledes, svarer Nygård.
Nasjonal transportplan er en plan for transport både for vei, jernbane, sjø og luft, og den gjelder i tolv år av gangen. Den revideres (rulleres) hvert fjerde år.
[ – Målet er flere og raskere tog ]
«Offensiv jernbanepolitikk»
I Hurdalsplattformen, som Ap og Sp skal styre landet etter de kommende fire årene, står det at «regjeringen vil føre en offensiv jernbanepolitikk for fremtiden».
Det står også at regjeringen vil «legge til rette for at jernbanen kan ta en større andel av både persontrafikk og godstrafikk.»
Dessuten er det slik at Nygård, i tiden som ordfører i Fredrikstad, har vært en veldig tydelig forkjemper for et bedre jernbanetilbud, og en hard kritiker av tidligere samferdselsministeres innsats for jernbanen.
– Vil ikke bygging av flere motorveier kunne underminere ambisjonene om flere togpassasjerer og mer gods på bane?
– Jeg tror ikke det er urealistisk for oss å få til den vridningen som vi ønsker oss, svarer Nygård.
– Vi har dessuten tenkt å ha konkrete virkemidler i tillegg, som økte tilskuddsordninger for å vri gods over fra vei til bane.
– Jeg ser også at etterspørselen øker. Jeg har selv erfart at en del større industribedrifter nå forsøker å ta i bruk bane for å få transportert varer.
[ SV vil gjøre tog billigere enn bil ]
– Særlig på Østlandet
– Hva med billigere togbilletter som et virkemiddel for å få flere togpassasjerer?
– Vi har ikke sagt noe i vår plattform om at vi skal gjøre noe konkret på det, svarer Nygård.
I stedet vil regjeringen satse mye på å gi deler av befolkningen et bedre jernbanetilbud.
– Vi skal bygge opp transportsystemet for jernbane, og da er det riktig å si at særlig på Østlandet har jernbane et betydelig konkurransefortrinn, i området rundt Oslo, både i nordøst og sydvest, sier Nygård.
– Der er det store planer for InterCity. Vi har sagt at vi har større ambisjoner på å gjennomføre dem enn den foregående regjeringen.
Det vil heller ikke drøye lenge før jernbanetilbudet blir bedre i østlandsområdet, ifølge Nygård.
– Nå bygges det jo for harde livet, så det vil komme tilbudsforbedringer innen forholdsvis kort tid. For eksempel på Østfoldbanen vil det jo være sånn at når Follotunnelen og Mosseprosjektet er ferdigstilt, vil det gi tilbudsforbedringer på hele linja.
[ Fra buss for tog til buss mot tog ]
– Ikke konkurransefortrinn
Regjeringen har likevel ikke noen tro på at forbedringene av jernbanetilbudet vil føre til noen radikal endring i måten vi i hovedsak reiser på i Norge.
I Hurdalsplattformen står det at «det meste av trafikken vil også i fremtiden gå på veinettet.»
– Jernbanen har ikke konkurransefortrinn i hele landet, og er ikke alle steder i landet heller. Landet vårt er sånn sammensatt at vi må bygge ut veisystemer, skal vi få fram varer og folk, utdyper Nygård.
Den internasjonale jernbaneunionen (UIC) med hovedkvarter i Paris, har andre ambisjoner for jernbanen. I anledning klimatoppmøtet i Glasgow har UIC lansert sin jernbanevisjon for 2030. Her beskrives en nær framtid hvor jernbanen er selve ryggraden i et bærekraftig mobilitetssystem takket være blant annet en utfasing av dieseltog og flere høyhastighetsbaner.
– Kan jernbanen bli ryggraden i et bærekraftig mobilitetssystem i Norge?
– Det er vel en målsetting sett med et europeisk perspektiv, svarer Nygård.
[ Slik ble togtilbudet bedre - og dårligere ]
– Må være realistiske
– Selvfølgelig skal vi omsette dette til hva som kan gjøres i Norge på dette området, fortsetter samferdselsministeren.
– Det er jo sånn at vi har ambisjoner om å gjennomføre og lande InterCity-prosjektene, og en målsetting om å bygge Nord-Norgebanen etter en konseptvalgutredning, men så er det jo også sånn at vårt land ikke ser ut som Sentral-Europa.
– Det er veldig vanskelig å se for seg at Norge skal bygge ut et jernbanesystem som ligner på det som er i Sentral-Europa.
– Så det blir ikke høyhastighetsbaner i Norge?
– Det ligger en bestilling fra Stortinget om å se på strekningen Oslo-Göteborg, og det er ikke en bestilling vi har avlyst. Men det er jo også sånn at vi må være realistiske med hensyn til det å bygge ut jernbanen. Det har jo enorme kostnader ved seg. Det er ikke noe poeng for oss å si at vi skal gjøre masse i tillegg når vi vet at det er krevende å levere på det som allerede ligger i Hurdalsplattformen.
– Hva med å la private aktører være med på å finansiere utbygging av høyhastighetsbaner?
– Det er noe departementet må se nærmere på, og så får vi se hva som kommer ut i den andre enden av det.
[ Etterlyser raskere handling for flere utenlandstog ]
– Forbedre utenlandstilbudet
Også når det gjelder muligheten for et bedre togtilbudet til utlandet skal det utredes, varsler Nygård.
– Det pågår en utredning av strekningen Oslo-Stockholm, og så er det vel også sånn at i behandlingen av NTP, så uttalte våre partier seg positivt til strekningen Oslo-Göteborg.
– Jeg mener vi må se nøye på hvordan vi kan forbedre utenlandstilbudet.
– Dere vil også forbedre nattogtilbudet, går det fram av Hurdalsplattformen. Inkluderer det nattog til utlandet?
– Jeg tenker at vi også snakker utland, men det må vi komme tilbake til.
– I september fikk Dagsavisen opplyst fra Danmarks transportminister Benny Engelbrecht, at han var klar for et samarbeid med Norge om å få på plass nattog mellom Oslo og København. Kan det være aktuelt for deg å ta kontakt med ham om dette?
– Ja, det er interessant å høre med kolleger hvordan det målet eventuelt kan nås. Jernbanedirektoratet er allerede bedt om å se på hva som skal til for å få nattogtilbudet tilbake på skinnene.
