Innenriks

Danskene tar gjerne imot sovende nordmenn

I Danmark er de klare for et samarbeid med Norge for å få på plass nattog mellom de to landene.

Vil vi snart kunne sovne i Oslo og våkne i Københavns Hovedbanegård? Det jobbes det nå aktivt for.

Det opplyser både den danske regjeringens transportminister Benny Engelbrecht og det danske togselskapet DSB til Dagsavisen.

Åpen for drøftelser

– Flere grensekryssende ruter mellom Skandinavia og resten av Europa er helt på linje med mine egne ønsker for en utbygging av den internasjonale togtrafikken, både når det gjelder dag- og nattog, sier Engelbrecht.

– Jeg er ikke i tvil om at jernbanen vil spille en viktig rolle i omstillingen til mer klimavennlig transport, og nattog er et veldig interessant alternativ til mellomlange flyreiser, fortsetter han.

– Vi har fra dansk side støttet flere planer om nattog, og jeg er åpen for nye drøftelser hvis det kommer henvendelser om flere nattogruter.

Samtidig påpeker den danske transportministeren at det i prinsippet er ingenting som er til hinder for å etablere direkte tog mellom Oslo og København på kommersielle vilkår.

– Det kan skje helt uten politisk innblanding, sier Engelbrecht, som representerer partiet Socialdemokratiet.

Danmarks transportminister Benny Engelbrecht.

– Så raskt som mulig

Nattogforbindelser til andre land har vært etterlyst av mange lenge her i Norge. Rett før stortingsvalget meldte også avtroppende samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) seg på. Da forkynte han at han ønsker et nattogtilbud mellom Oslo og København.

– Foreløpige tilbakemeldinger fra Jernbanedirektoratet tyder på at det er fullt mulig å etablere et nattogtilbud mellom Oslo og København. Direktoratet skal nå prioritere arbeidet med nødvendige avklaringer for å få et slikt tilbud på plass så raskt som mulig, sier Hareide i en pressemelding.

Allerede innen 1. november skal det foreligge en endelig anbefaling fra Jernbanedirektoratet til Samferdselsdepartementet om dette.

– Det er helt tydelig at nattogtilbudene har fått sin renessanse på flere strekninger i Europa. Grunnen er at stadig flere ønsker å reise mer klimavennlig, konstaterer Hareide.

Strid om direktiv

Nå strides politikere og de jernbaneansattes organisasjoner om hva som vil være det beste for Norge med tanke på et framtidig jernbanetilbud, både innenlands og til utlandet. Stridens kjerne er EUs jernbanedirektiv og den fjerde jernbanepakken.

Som Dagsavisen tidligere har skrevet, har den avtroppende regjeringen vært for en innlemmelse av direktivet og denne jernbanepakken i EØS-avtalen, mens partiene som så langt har vært i opposisjon, har vært imot. Det samme har de jernbaneansattes organisasjoner.

De har alle forlangt at saken skulle utsettes med tanke på det nye stortingsflertallet, noe regjeringen har avvist. Derfor har denne saken ikke blitt fjernet fra listen av saker som det ble varslet at EØS-komiteen skulle behandle 24. september.

Et enstemmig vedtak i EØS-komiteen, som omfatter Norge, Island, Liechtenstein og EU, må til før EU-direktiver blir del av EØS-avtalen.

– EU er klar til å vedta de to utkastene til felles komitébeslutninger som inneholder jernbanepakkene, kunne ambassaderåd Wolfgang Behrendt ved EU-delegasjonen i Norge, opplyse til Dagsavisen i forkant av EØS-komiteen møte.

– Mangel på infrastruktur

Flere av partiene som er imot EUs jernbanedirektiv og den fjerde jernbanepakken, har samtidig uttalt seg veldig tydelig om at de vil ha flere utenlandstog. Noen mener dette er en selvmotsigelse, andre er av en annen oppfatning.

– Persontog har krysset grensa i over hundre år, påpeker forbundssekretær Grethe Thorsen i Norsk Lokomotivmannsforbund i et innlegg i Dagsavisen.

Hun mener det ikke er mangel på EU-regler, men mangel på moderne jernbaneinfrastruktur som vanskeliggjør internasjonale togforbindelser fra Norge, samt prioritering av vei framfor bane.

Affärschef Sverre Sletten i det svenske togselskapet SJ, som gjerne vil kjøre flere tog mellom Norge og Sverige, er inne på det samme i et nylig intervju med Dagsavisen.

– Det er viktig at norske myndigheter legger til rette for at det er plass til oss på sporet, slik at vi kommer fram. I dag er det ingen steder hvor det kjøres så langsomt med hurtigtog som i Norge, uttaler Sletten i dette intervjuet.

– Reiser til våre naboland

Også det danske togselskapet DSB tror etterspørselen etter tog vil øke framover, og er åpne for et togtilbud til Oslo.

– Før koronaen opplevde vi økende etterspørsel fra kunder som ville ta toget for å slippe køer på veiene og bidra til mer bærekraftig transport. Det fokuset tror jeg vender tilbake etter hvert som hverdagen i Danmark vender tilbake, sier bærekraftssjef Aske Wieth-Knudsen til Dagsavisen.

Han forteller at DSB nå kontinuerlig undersøker mulighetene for at togselskapets kunder skal kunne ta toget «på reiser til våre naboland og videre ut i verden».

– Så vi er ikke avvisende til et samarbeid om tog til Oslo, hvis det er mulig, sier Wieth-Knudsen.

– I høysesongen kjører vi for øyeblikket tog til Hamburg, også om natten. På samme måte vil vi gjerne samarbeide med de kommende svenske nattogene, som skal kjøre gjennom Danmark.

DSBs bærekraftsjef Aske Wieth-Knudsen.

Tilbud fra 1892

Fra det danske Transportministeriet får Dagsavisen opplyst at fra og med 21. juni i år, begynte Snälltåget å kjøre nattog mellom Stockholm, Malmö og Berlin, via Høje-Taastrup ved København.

Fra august neste år skal SJ med blant annet DSB som underleverandør, kjøre nattog mellom Stockholm og Hamburg. Denne forbindelsen har svenskene jobbet med siden den svenske regjeringen fattet beslutning om et slikt togtilbud i juli i fjor.

Et togrute mellom Oslo og København vil på ingen måte være noe helt nytt.

Av bokverket «Tog til alle tider», som Dagsavisen omtalte i sommer, går det fram at det allerede i 1892 ble satt opp tog mellom de to byene.

Fra 1909 gikk togene videre til Tyskland. På 1940-, 50- og 60-tallet var det i perioder togtilbud fra Norge til Praha, Paris, Genova, Milano og Moskva. Mellom 1985 og 1993 gikk det nattog mellom Oslo og Hamburg.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!