Hvem: Knut Sletta (55).
Hva: Tidligere fylkesdirektør for samferdsel i Viken fylkeskommune.
Hvorfor: Har nå begynt i stillingen som ny jernbanedirektør.
Avtroppende samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) har sagt i forbindelse med ansettelsen av deg at du har «en god og bred bakgrunn for å lede Jernbanedirektoratet, som skal utvikle jernbanen i Norge som en del av det samlede transportsystemet.» Hvordan ser du på jernbanens plass i transportsystemet i dag?
– Jernbanen er et effektivt, lite arealkrevende, sikkert og miljøvennlig transportsystem for frakt av mange mennesker og mye gods. Selv om andre transportmidler etter hvert kommer etter med mer miljøvennlige løsninger, vil jernbanen fortsatt spille en viktig rolle i og omkring de største byområdene og mellom regioner rett og slett fordi det er et veldig effektivt transportmiddel. Jernbanen må være er en integrert del av kollektivtrafikken. Reisende må oppleve at det er enkelt å planlegge reisen, bestille billetter og gjennomføre reisen uavhengig av hvilket selskap de reiser med. Det må være lett å bytte mellom buss, tog, båt og andre transportmidler.
Stortingsflertallet ønsker å realisere Nord-Norgebanen. Er det en god idé?
– Vår rolle som direktorat er å gi faglige råd før beslutninger tas og gjennomføre det som Stortinget og regjeringen vedtar. Det er derfor ikke riktig av meg å mene noe om beslutninger folkevalgte tar. Jernbanedirektoratet deltar i arbeidet med en helhetlig utredning av transportsystemet i Nord-Norge sammen med blant annet Statens vegvesen, Avinor og Kystverket, nettopp for å se på utfordringer og muligheter i regionen. Utredningen blir ferdig våren 2023 og vil også gi oss et godt kunnskapsgrunnlag om en eventuell jernbane videre fra Fauske til Tromsø.
[ Nå skal jernbanen løftes opp ]
Mange ivrer også for bedre togforbindelser til utlandet, både til Göteborg, Stockholm og videre til kontinentet. Er du enig i at det bør satses på det?
– Jeg forstår at mange ønsker en satsing på tog til utlandet. Derfor er jeg glad for at Jernbanedirektoratet har fått i oppdrag å gå sammen med Trafikverket i Sverige for å lage et felles mandat for utredning av jernbane mellom Oslo og Stockholm. I tillegg har vi fått i oppdrag å se på hvilke avklaringer som må på plass for å få et tilbud om nattog til København. Vi ser også på løsninger med togforbindelser fra Oslo til Malmö/København som korresponderer med togtilbud videre nedover Europa.
Høyhastighetstog både innenlands og til utlandet er også noe som mange lenge har ønsket seg. Hva tenker du om det?
– Høyhastighetstog kan selvsagt gjøre jernbanen enda mer attraktiv, men tidligere utredninger, blant annet den omfattende Høyhastighetsutredningen fra 2012, har vist at det koster svært mye. Dette blir et spørsmål om hvordan vi best kan bruke fellesskapets midler til å løse transportutfordringene i samfunnet.
[ Slik ble togtilbudet bedre - og dårligere ]
Samtidig er det jo store problemer med å få gjennomført allerede vedtatte planer, som Intercity-utbyggingen. Hva slags målsetting har du når det gjelder den?
– Målet er å følge opp ambisjonene om flere og raskere tog på indre og ytre Intercity, i tråd med det som er vedtatt. Det høye kostnadsnivået på jernbaneutbygging gjør det nødvendig å finne løsninger for utbygginger som sikrer at investeringen står i forhold til effekten tiltaket får for passasjerene. På Vestfoldbanen har vi lyktes med å gjøre dette når parsellen mellom Stokke og Sandefjord gir tilbudsforbedring fra ett til to tog i timen mellom Skien og Tønsberg/Oslo. Vi jobber med å finne tilsvarende gode løsninger for Dovre- og Østfoldbanen.
Kan et samarbeid med private investorer være en løsning for å få bygd mer jernbane i Norge?
– Det må bli opp til politikerne å vurdere.
Den videre konkurranseutsettingen av jernbanen er blitt forsinket som følge av koronapandemien. Go-Ahead, som allerede kjører tog i Norge, har varslet om økonomiske problemer på grunn av pandemien. Tror du det vil være mulig å nå de passasjertallene jernbanen hadde før pandemien og dessuten ytterligere øke dem i tråd med hva Go-Ahead, SJ og Vy lovte da de vant sine kontrakter?
– Langtidseffektene av pandemien og folks reisemønster i den nye normalen er selvsagt usikker, men vi ser allerede nå i høst at togtrafikken er økende både i lokaltog rundt storbyene og i fjerntog. Det kommende året vil det komme en rekke tilbudsforbedringer som gjør jernbanen enda mer attraktiv. I tillegg tror jeg at et økt miljøfokus gjør at flere velger toget. Jeg har tro på at togselskapenes passasjerprognoser kan nås på noe sikt. Trafikkavtalene gir insitamenter til å øke togtrafikken. I Jernbanedirektoratet ser vi at togselskapene bidrar til innovasjon i jernbanesektoren og kommer med nye rute- og serviceløsninger som gir flere togpassasjerer.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her
Er du blant dem som sverger til privatbilen, eller er du en erfaren togpassasjer?
– Jeg bor på Harestua og har vært fast kunde på Gjøvikbanen i snart 25 år.
Har du noen gang stått på perrongen og vært forbannet på tog som har vært forsinket?
– Jeg er ikke typen som blir så forbannet, men gjennom 25 år har det naturlig nok vært tilfeller der pulsen har økt over normalnivået når toget ikke har kommet. Avvikssituasjoner oppstår, men det er viktig at vi fortsetter arbeidet med å redusere antallet og at informasjonen til de reisende er god når avvik oppstår.
Hva må til for å få flere til å ta toget?
– Den viktigste faktoren som påvirker at folk velger å reise med tog er punktlighet og hyppige avganger. Det er felles for alle reisende, uansett formål med turen. I tillegg er pendlere opptatt av muligheten til å reise direkte dit man skal, mens forretningsreisende også legger vekt på den totale reisetiden. De som reiser på ferie vektlegger også at det er ledige sitteplasser.
[ Slik vil jernbaneforumene forbedre norsk jernbane ]
Over til våre faste spørsmål i denne spalten. Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Det var et vanskelig spørsmål. I sommer leste jeg en bok om det å være ny som leder i en organisasjon. Jeg har hatt stor glede og nytte av dette når jeg nå har startet opp i jobben som jernbanedirektør.
Hva gjør deg lykkelig?
– Å se at de rundt meg har det bra. Ellers er det å lykkes med noe som har vært vanskelig, noe som gjør meg glad. Å lykkes sammen med andre gir ekstra glede.
Hvem var din barndomshelt?
– I barndommen gikk jeg skirenn. Ivar Formos 5-mils gull i 1976 husker jeg derfor som en stor opplevelse.
[ Fra buss for tog til buss mot tog ]
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Det er mye jeg kan bli bedre på og jeg er opptatt av å utvikle meg på sider der jeg ikke er så god. Å si at jeg misliker sider ved meg selv er nok likevel å dra det litt langt.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Jeg prøver å ha mye moro uten at jeg definerer det som utskeielser.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Nedleggelse av jernbanen.
Er det noe du angrer på?
– Det er sikkert mye jeg kan angre på, men jeg prøver å ikke dvele ved det. Hvis jeg skal trekke fram noe måtte det være at jeg ikke benyttet meg av muligheten til å studere i utlandet da jeg var yngre.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Det må bli Bruce Springsteen – da kunne det kanskje også blitt muligheter for litt underholdning mens vi venter.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!
