– Svenske tilstander er et motebegrep

Forfatter David Lie har skrevet roman om å bo i en belastet drabantby i Göteborg. Boka er basert på egne erfaringer.

 

Hvem: David Lie (41)

Hva/hvorfor: Forfatter, aktuell med boka «Festningsverket», om en arbeidsledig tobarnsfar og eksilnordmann som bor i en av Göteborgs verste problemforsteder.

Hei! Du bor selv i Göteborg og bodde lenge i Biskopsgården, en av de mest beryktede forstedene. Er boka di selvbiografisk?

– Ja, men den flyter litt mer enn en direkte selvbiografisk roman. Noen vil kanskje kjenne igjen seg selv, men det er ingen av personene som er direkte hentet fra virkeligheten.

Forlaget sier du skriver om såkalte «svenske tilstander», men i Norge sier vi at de ikke finnes, selv ikke i Sverige. Hva mener du?

– «Svenske tilstander» er blitt et motebegrep, og alt skriveriet om såkalte no go-soner der politiet har mistet kontrollen, slik man for eksempel skriver om Rinkeby i Stockholm, stemmer nok ikke. Kommer du som turist til en av disse stedene vil de bare se vakre ut, og du vil neppe se noe kriminelt. Men det betyr ikke at det foregår mindre bra ting der som de som bor der blir nødt til å forholde seg til.

Som hva da?

– Vi ser at voldskriminaliteten har blitt råere, at kniver er byttet ut med skytevåpen. I Biskopsgården rundt 2013–15. I Biskopsgården rundt 2013–15 var det flere alvorlige skyteepisoder der folk ble drept. Jeg har bodd mange år i Oslo og aldri vært redd, men de første årene i Biskopsgården opplevde jeg for første gang et ubehag og en engstelse i hverdagen.

Og hvordan var det å bo der med små barn?

– Jeg startet hver dag med å sjekke lokalavisen for å se om det var noen nye episoder. Etter hvert som konflikten utartet ble det hele mer og mer ubehagelig. En fredag ettermiddag var det blant annet en far med to barn som havnet midt i skuddlinjen. Min samboer hadde passert samme sted sammen med barna våre bare 20 minutter tidligere. Sånt preger deg.

Hvorfor blir det slike tilstander?

– Dette handler om ungdommer uten privilegier og fremtidshåp. I løpet av 90-tallet la man ned fritidstilbudene for de unge, og helstestasjoner rundt om i forstedene. Man kan si at man rev ned mye av den sosiale infrastrukturen som gjør at beboerene føler seg delaktige og viktige i samfunnet. At boligene i tillegg ikke vedlikeholdes, og at disse bydelene hele tiden rakkes ned på som uattraktive, hjelper selvsagt heller ikke. Det skaper svartsyn og aggressivitet, og unge menn henfaller til kriminalitet.

Boligpolitikken blir omtalt som det minst sosialdemokratiske i Norge, er Sverige på vei dit?

– Sverige søker seg mer mot den modellen vi har i Norge, der det er mer fordelaktig å eie egen bolig. Man prøver i stor grad å løse den sterke boligmangelen ved å bygge nye eierleiligheter, eventuelt unødvendig dyre og luksuriøse leieleiligheter som eksluderer mennesker, og dermed holder dem fanget i de belastede bydelene. Når det er sagt ville jo det aller beste ha vært om man tok opp igjen den sosialdemokratiske drømmen og faktisk satset på disse bydelene, så folk kunne ha trivdes der.

Du har sagt Sverige befinner seg på et sivilisatorisk høyere nivå enn i Norge, hva mener du?

– Sagt med glimt i øyet, må jeg påpeke. Men det virker for meg som om det råder en generelt mildere, mer åpen og mer inkluderende mentalitet i Sverige enn i Norge. Man tar imot mange flere innvandrere, instinktet for å hjelpe folk i nød er veldig sterkt. Nå er det åpenbart at Sverige har fått et innvandringsproblem, siden man ikke evner å følge dem opp godt nok i etterkant. Det kan virke som politikerne vegrer seg for å ta den debatten. Og det har nok gjort politiker- og medieforakten stor blant vanlige folk.

 

Noen ganger, for eksempel når vi gjør det bra i sport, så får jeg inntrykk at svenskene er litt misunnelige på oss?

– Vi Nordmenn tror alle er misunnelige på oss. Vi fatter rett og slett ikke at verden egentlig ikke er så veldig interesserte i oss, eller det vi holder på med.

Men hvordan ser svenskene på oss?

– Med en kombinasjon av overbærende forakt og godlynthet. De tar oss ikke seriøst, men ser på oss som en litt tullete lillebror. Det er ikke noe gjensidig respekt, for å si det sånn. Samtidig er det morsomt at danskene ser på svensker på samme måte, de ler litt av at Sverige liksom tror de er en del av Europa.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg er ihuga heavy metal-elsker og Megadeth-fan. Tidligere frontmann Dave Mustaine var avgjort en helt, både som musiker og personlighet. Men det var da han var en storkjefta, politisk engasjert heroinist og all over underholdende fyr. Nå er han blitt kristenkonservativ og nykter idiot, dessverre.

 

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Hamsuns «Mysterier» var den første boka jeg ble skikkelig blåst av banen av å lese. Før det hadde jeg lest litt Bjørneboe og sånn, men Hamsun var helt spesiell.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Bret Easton Ellis. En interessant fyr som har klart å bygge opp en myte rundt seg selv og som har mange interessante betraktninger om litteratur.