---
Hvem: Tørris Jæger (51).
Hva: Generalsekretær i Regnskogfondet.
Hvorfor: Ønsker mer statlige bistandspenger til bevaring av natur.
---
Regnskogfondet mener at 0,1 prosent av Norges samlede inntekter – den såkalte bruttonasjonalinntekten (BNI), bør settes av til «bistand for å bevare naturen». Hva vil dere at disse pengene helt konkret skal brukes til?
– Norges regnskogsatsing har stått stille på 3 milliarder kroner årlig siden 2008, men i 2024 kom det endelig en økning på ytterligere 1 milliard. Med disse midlene har Norge vært med og støttet viktige prosjekter blant annet i Brasil, Colombia og Indonesia. Regnskogsatsingen har over flere år bidratt til at store områder i dag er under urfolksbeskyttelse og i praksis vernet. Regnskogen er stor, men i fjor gikk også et område like stort som Sveits tapt (Sveits er 41.285 kvadratkilometer, journ. anmrk.). Dette viser viktigheten av at regnskogbevaring må utgjøre en betydelig del av naturbistanden.
I hvilke land er det størst behov for slike tiltak?
– Av den ekstra milliarden Klima- og skoginitiativet fikk i fjor, gikk halvparten til Brasil og Amazonasfondet. Det var nødvendig. Uten fjorårets etterlengtede økning av regnskogstøtten, ville ikke Norge i særlig grad kunnet støtte regnskoginnsatsen i Brasil med nye midler. Til tross for at avskogingen er på vei nedover, ser vi nå det høyeste antallet skogbranner i brasiliansk Amazonas på flere tiår. Brannene setter nye rekorder over hele Brasil og flammene sprer seg i Amazonas-regnskogen, Cerrado-savannen og verdens største tropiske våtmarksområde – Pantanal.
I henhold til den globale naturavtalen, som også Norge har sluttet seg til, skal 30 prosent av verdens natur vernes eller restaureres innen 2030. Tror du det er realistisk å klare det med tanke på innsatsen som nå legges for dagen av verdens land?
– For å nå målet i naturavtalen må all tropisk regnskog regnes som viktig område for naturmangfold, og avskogingen må stoppe. Det er mulig, men det krever en ekstraordinær innsats fra det globale verdenssamfunnet. Norge er verdensledende i internasjonal naturbevaring, og det må vi fortsette å være.
Tall fra SSB viser at 0,1 prosent av BNI tilsvarte godt over 5 milliarder kroner i fjor. Er det virkelig behov for at Norge stiller med så mye penger til å bevare natur i andre land – hvert eneste år?
– Til tross for at det ødelegges mindre regnskog i dag enn for et par år siden, var det globale avskogingsnivået i 2023 høyere enn i noe annet år mellom 2002 og 2015. Regnskogen er livsviktig for opptil 80 prosent av artene på landjorda, for matsikkerheten og for klimaet. Vi må huske at naturen er grunnlaget for vår eksistens. Forsvinner skogen, forsvinner regnet. Vi vil få enda mer tørke, flere branner og mindre mat i verden. CO2-utslipp fra ødeleggelse av tropisk regnskog fører til global oppvarming. På samme tid svekker vi skogens mulighet til å ta opp CO2 fra atmosfæren ved å ødelegge den. Vi mister for alltid tilgangen til nye medisiner. Så kort sagt, ja – det er virkelig behov.
Les også: Tinder for Bygde-Norge: – De orker ikke mer
Dere oppfordrer nå folk til å skrive under på at de støtter ønsket om at 0,1 prosent av BNI skal gå til bistand for å bevare naturen. Hvordan har responsen vært så langt?
– Responsen har vært veldig god. Kampanjen har bare gått over to uker og så langt har over 3.000 personer skrevet under. Internasjonal naturbevaring har stor støtte, så politikerne må følge opp.
Hva skal dere bruke disse underskriftene til?
– Vi ønsker å gi underskriftene til vikarministeren i Klima- og miljødepartementet (Aps Tore O. Sandvik, journ. anmrk.). I oktober skal ministeren til naturtoppmøtet i Colombia der nettopp finansiering av natur internasjonalt skal diskuteres. Vi har ikke mer natur å miste. Det å beskytte Amazonas er kritisk for å sikre verdens naturmangfold.
Regnskogfondet ble stiftet for 35 år siden – i 1989, for å redde regnskogen. Hvordan har utviklingen for regnskogen vært i løpet av disse årene?
– De siste 20 årene har den globale avskogingen økt og derfor haster det voldsomt med å stoppe ødeleggelsen. Sammen med våre partnere har Regnskogfondet bidratt til å redde store områder med regnskog gjennom å sikre urfolk rettigheter til deres områder. Til tross for enormt press på regnskogen over mange tiår, ser vi endelig positive resultater i flere store regnskogland som Brasil, Colombia og Indonesia. Det står og faller på politisk vilje og midler til å gjennomføre. Her har Regnskogfondet sammen med våre partnere bidratt til beskyttelse av urfolksområder og bevaring av store områder.
Hva tror du effekten kan bli hvis politikerne innfrir ønsket om å bruke 0,1 prosent av BNI på bistand til å bevare natur?
– Effekten kan bli stor om andre land følger etter. På Naturtoppmøtet i Colombia må Norge ta ledelsen ved å oppfordre OECD-landene til å sette av 0,1 prosent av BNI til naturbevaring. Dette vil gi den nødvendige finansieringen for å beskytte regnskogen og forhindre katastrofer som den vi nå ser i Pantanal.
Les også: Oljepioner Josef er 69 år og totalt pleietrengende
Over til våre faste spørsmål i denne spalten. Hvilken bok har betydd mest for deg?
– «Fugitive Pieces» av Anne Michaels – en roman om historien til noen som overlever holocaust. Jeg leste boka da den kom ut, og har hatt den med meg på alle mine lengre opphold i utlandet. Leste den igjen i mars, etter mange år, for å se om den fortsatt betyr like mye i dag. Det gjør den.
Hva gjør deg lykkelig?
– Å være sammen med mine barn. Jeg liker å tilbringe mye tid sammen med dem, gjøre ting sammen, skape minner og ritualer fra å lage rørte bær til bursdagskroner.
Hvem var din barndomshelt?
– Min far, som jeg lenge trodde kunne fikse alt, og Tommy & Tigern. De ser gjennom fasadene til de voksne og lager ugagn upåvirket av dette.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– At jeg iblant rekker å reagere før jeg får tenkt meg nok om. Da blir andre utsatt for en for ufiltrert reaksjon som kanskje kunne hatt godt av å bli værende inne i hodet mitt i stedet.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Jeg digger god mat og vin, best med venner rundt bordet. Jeg liker å prøve nye ting og bruker det som unnskyldning for at jeg må prøve å lage og smake før jeg kan servere det til andre.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?
– Fred og skog og sånt. Første gang jeg gikk fra dør til dør var for å redde ville dyr, og første demonstrasjon var mot atomvåpen.
Er det noe du angrer på?
– Ja. Her skal det vel helst svares «nei», men da tror jeg ikke at man er ærlig med seg selv eller ikke har tenkt godt nok etter.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Montøren. Om han ikke er der, Zach Galifianakis (amerikansk komiker og skuespiller, journ. anmrk.). Smart og skarp og samtidig uskyldig og ekte – en rar og fin kombinasjon.
Les også: Jokke: Stadig større etter 60 år (+)
