– Jeg har blitt møtt med støy og urimelige anklager

---

Hvem: Glenn-Peter Sætre (57).

Hva: Professor i evolusjonsbiologi ved Universitetet i Oslo.

Hvorfor: Har nylig gitt ut boken «To kjønn – evolusjonens største gåte».

---

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Dette er en bokidé jeg har båret på lenge. Evolusjonen av kjønnet formering, konsekvensene det fikk for livets utvikling og hvordan disse tingene fortsatt påvirker oss mennesker er en vanvittig rik og spennende fortelling. Fagstoffet som ligger til grunn for fortellingen er til tider komplekst og vanskelig, så dette har ikke vært en enkel bok å skrive populærvitenskap om.

– Jeg håper at boka etter hvert blir lest og vurdert etter de premissene, selv om jeg har forståelse for at den settes inn i kontekst av kjønnsdebatten nå i starten.

I forordet skriver du at du «ønsker mer enn å underholde med morsomme fakta fra naturen». Kan du likevel gi et par eksempler på noe du synes er spesielt fascinerende, og for noen kanskje overraskende, i naturen?

– Ja, hvor skal man begynne?! Den lille forskjellen, sier vi. Den er ikke alltid så liten. Hos noen arter av marulk er hannen redusert til en bitte liten parasitt som suger seg fast til hunnens buk. De fleste organene hans tilbakedannes, med unntak av testiklene. De leverer varene hver gang den digre hunnen er klar for å gyte. Det er ikke mangel på bisarre historier fra naturen for å si det sånn.

Hva er kjønn, og hvordan oppsto vi som kjønnede vesener?

– Det folk legger i ordet kjønn er nok så mangt, men på et grunnleggende nivå er det uløselig knyttet til forplantning. Kjønn har dessuten en lang forhistorie. Vi må nesten to milliarder år tilbake i tid for å finne opprinnelsen. Kjønn handler primært om hvordan nytt liv dannes ved befruktning mellom kjønnsceller fra to ulike individer. Hvordan og hvorfor denne forplantningsformen utviklet seg utgjør en stor og viktig del av boka.

– Spørsmålet har blitt karakterisert som «dronningen blant evolusjonens gåter». Man får neppe den endelige fasiten på gåten i boka, men du verden for en vanvittig historie dette er. Jeg kan røpe at et virus med stor sannsynlighet og på spektakulært vis spilte en av hovedrollene da kjønnet formering utviklet seg.

Kan du kort forklare forskjellen på kjønnet og ukjønnet formering, og eksempler på sistnevnte?

– Kjønnet formering involverer to foreldre, ukjønnet formering kun én. Bakterier formerer seg ukjønnet ved at morcellen deler seg i to datterceller. Hver av dattercellene arver eksakte kopier av morcellens DNA-molekyl.

Ytterpunktene har til en viss grad klart å legge premissene for debatten.

—  Glenn-Peter Sætre

Vi må snakke om kjønnsdebatten, som har tatt stadig mer plass i offentligheten de siste årene. Flere argumenterer for at det finnes flere kjønn enn mann og kvinne, men i din bok skriver du at «ingen organisme på jorda har flere enn to ulike kjønn». Hvordan begrunner du det?

– Hos de aller fleste flercellede organismer skjer befruktningen mellom par av kjønnsceller som er ulike i størrelse og funksjon. En stor kjønnscelle (hunn) og en liten (hann). Hos dyr kaller vi dem henholdsvis eggcelle og sædcelle. Dette er den mest grunnleggende kjønnsforskjellen og den første som utviklet seg rent historisk. I biologien defineres derfor kjønnene basert på kjønnscellene. Dette er den ene tingen som alltid skiller kjønnene, selv om mye annet varierer.

– Ingen organisme produserer noen tredje type kjønnscelle. Per definisjon har vi derfor maksimalt to ulike kjønn. Jeg får understreke at vi selvfølgelig ikke underslår at det er mer enn kjønnsceller som skiller kvinner og menn. Definisjoner hjelper tanken, men forklarer ikke alt.

Vi mennesker kan ikke skifte kjønn – selv ikke med medisinsk hjelp.

—  Glenn-Peter Sætre

Er du og de som mener det finnes flere kjønn rett og slett bare uenige om hvordan kjønn skal defineres?

– Nei, jeg har rett og de tar feil, he-he. Spøk til side, så finnes det ingen seriøse utfordrere til den biologiske tokjønnsmodellen innen naturvitenskapen. Mønsteret med to kategorier kjønnsceller er et slående mønster i naturen som vitenskapen må forholde seg til og søke å forstå. Når sexologer og kjønnsforskere snakker om flere kjønnskategorier setter de naturvitenskapen til side og snakker egentlig om helt andre ting.

[ «Solveig»:– Dårlig økonomi går ut over psyken ]

Hva er ditt syn på kjønnsskifte, blant mennesker og ellers i naturen?

– Biologisk innebærer et kjønnsskifte at et individ som har produsert den ene typen kjønnsceller gjennom én livsfase bytter og begynner å produsere den andre typen kjønnsceller i neste livsfase. Organismer som er i stand til slik kjønnslig fleksibilitet kaller vi seriehermafroditter. Det er ganske sjeldent i naturen, men det finnes noen berømte eksempler – blant annet hos ulike arter leppefisk og reker. Mekanismene bak er utrolig fascinerende.

– Vi mennesker har ikke slike fleksible mekanismer og kan derfor ikke skifte kjønn – selv ikke med medisinsk hjelp. Vi er særkjønnede som alle andre pattedyr.

I 2016 vedtok Stortinget at man kan endre juridisk kjønn uten at det stilles krav til en bestemt diagnose eller medisinsk behandling. Og en Bufdir-utredning anbefalte tidligere i år å opprette en tredje juridisk kjønnskategori. Hva tenker du om det?

– Dette er et stort og komplekst spørsmål som handler om mye annet enn biologi. Jeg har forståelse for at noen ønsker å endre juridisk kategori. Har man et annet kjønnsuttrykk og en identitet som ikke matcher forplantningsbiologien finnes det situasjoner hvor jussen nok kan bidra til å gjøre livet enklere.

– Helt uten problemer er det imidlertid ikke. Biologien endres jo ikke ved juridisk skifte. Det vil blant annet være uheldig om juridisk skifte innebærer at man mister eller sier fra seg kjønnsbaserte rettigheter som er biologisk relevante og viktige – for eksempel innen spørsmål knyttet til reproduktiv helse. Jeg lytter til ulike innspill i denne debatten og har ikke landet et endelig standpunkt.

[ Støtter Jenny Klinge – mener Kaveh Rashidi tar feil om kjønn ]

Du skriver i boken at diskusjonene i kjønnsdebatten ofte er «følelsesladede og harde». Kan du utdype hvordan og hvorfor du mener det er slik, og hvordan du personlig har opplevd det?

– Ytterpunktene har til en viss grad klart å legge premissene for debatten. Moderate stemmer blir tolket inn i et fiendebilde hvor det er et oss mot dem. Et falskt «for og imot trans» når de fleste av oss egentlig bare ønsker å forstå fenomenene og er grunnleggende enige om at flest mulig skal få leve best mulige liv.

– Jeg har til tider blitt møtt med støy og urimelige anklager, men også fine og oppklarende samtaler. Det er noen vanskelige saker vi som samfunn må finne ut av i dette sakskomplekset, og kanskje folk på begge sider må forsøke å komme hverandre i møte?

Hva ønsker du at leserne skal sitte igjen med etter å ha lest boken?

– Undring, begeistring og et brennende ønske om å lære mer.

[ Jenny Klinge: – Jeg får så jævlig mye kjeft ]

Over til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Her må jeg si «The Blind Watchmaker» av Richard Dawkins. Som ung student ble den avgjørende for karrierevalget mitt. Jeg hadde neppe vært evolusjonsbiolog i dag om det ikke var for at jeg leste den i formative år.

Hva gjør deg lykkelig?

– Små ting. Samvær med de jeg er glad i. Musikk. God mat. Naturopplevelser.

Hvem var din barndomshelt?

– Vidar Karlsen. En nabogutt som var cirka ti år eldre enn meg. Jeg fikk være med ham på tiurleik og ut for å merke perleugler og slikt da jeg var 8-9 år gammel. Han kunne «alt» om fugler, natur og friluftsliv og jeg ville bli akkurat som ham.

Hvilken egenskap skulle du ønske at du hadde?

– Jeg skulle gjerne vært flinkere på small talk. Jeg kan bli fryktelig utilpass i sosiale settinger.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da er jeg helt gæren og tar et kakestykke til.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Demonstrasjonstog er nok mest effektivt når saken er konkret og det er to klare og motstridende interesser: «La elva leve!», «Ikke legg ned fødetilbudet på ABC-klinikken!». Blant de største sakene nå er nok komplekset klima, natur og energi den aller viktigste. Her er nok andre tilnærminger nyttigere enn plakater og tog, men jeg kunne gjerne demonstrert mot nedbygging av et konkret og viktig naturområde, for eksempel.

Er det noe du angrer på?

– Nei, det er fruktesløst.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Paul McCartney og to gitarer, så kunne vi jammet på «Two of Us» og bare glemt tid og sted.

[ – Det gjør meg så forbanna at jeg ligger våken om nettene ]

[ Petter Nyquist: – De må rope jævla høyt for å bli hørt ]

[ Monica ble politi – broren Roy ble beinhard kriminell ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen