«Solveig»:– Dårlig økonomi går ut over psyken

– Jeg har mistet mang en nattesøvn av bekymring om hvordan jeg skal finne penger til å betale regninger og gi mine barn mat på bordet, sier hun stille.

– Jeg blir deprimert, legger hun forsiktig til.

Hun er ikke alene. Én av fire nordmenn svarer i en ny undersøkelse Opinion har gjort for Frelsesarmeen at økonomien er ganske eller svært utfordrende – og at også går hardt utover psyken.

Fattig i Velferds-Norge

Dagsavisen møter kvinnen i 50-årene på et kjøpesenter utenfor Oslo, hvor hun forteller om hvordan det er å være fattig i Velferds-Norge.

Solveig er ikke hennes virkelige navn. Dagsavisen kjenner kvinnens identitet, men hun vil være anonym, da hun ikke ønsker påkjenningen det vil være for sønnene å stå fram med fullt navn.

– Det er ikke noe gøy å få stempelet «fattig» på seg, sier hun.

– Gutta vet vi har dårlig råd, og gjør det de kan for å hjelpe til, og forlanger lite. Men å være tenåring i dag, med det presset det medfører, er ikke lett, sier hun.

Men først litt om bakgrunnen for intervjuet.

Frelsesarmeen møter daglig folk som merker økonomien på kroppen. De møter helt vanlige mennesker som sliter. Ikke bare de som står nederst på rangstigen fra før av. Det er mange som Solveig.

– Våre folk treffer mange av disse menneskene hver eneste dag rundt omkring i landet. Det er også personer som sliter med angst, depresjon og med å finne mening i tilværelsen. Den økonomiske krisen mange opplever har også blitt en utfordring for folks psykiske helse, sa Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, til Dagsavisen tirsdag.

[ «Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg ]

Indre uro

Av de som nå sliter med å få det til å gå rundt, har åtte av ti opplevd indre uro og nervøsitet på grunn av sin økonomiske situasjon.

– Jeg kjenner meg godt igjen i den undersøkelsen, sier Solveig, og tørker vekk en tåre, mens vi balanserer kaffekoppene mot et hjørne på kafeen hvor det ikke er så mye støy.

Jeg tenker økonomi døgnet rundt. Når jeg legger meg tenker jeg på hvordan jeg skal komme meg gjennom neste dag, og det er det første jeg tenker på når jeg står opp.

—  Solveig

– Jeg tenker økonomi døgnet rundt. Når jeg legger meg tenker jeg på hvordan jeg skal komme meg gjennom neste dag, og det er det første jeg tenker på når jeg står opp. Økonomi, eller mangel på penger tar over hele livet, og tar vekk livsgnisten. Det gir meg mange tunge tanker, og har på mange måter tatt over livet mitt. Som sagt gjør det meg deprimert, sier hun.

Flere ganger under samtalen brister stemmen, og hun lar tårene trille, før hun igjen får samlet seg.

Kvinnen Dagsavisen møter er en helt vanlig kvinne. En kvinne med fast, god jobb, to barn i tenårene, en bil med EU-mangler for 14.000 kroner, to katter, mange venner og en aktiv fritid.

[ – Jeg er ofte i kontakt med foreldre som ikke kan sende barna i bursdager ]

Ble alenemor

Da hun fikk sitt første barn for 16 år siden var hun mye syk. Og det toppet seg i 2018 da hun fikk kreft.

– Jeg fikk kreft, og samtidig forlot samboeren meg, sier hun og tørker vekk en tåre bak brillene.

Hun forteller om et vanskelig forhold med svik og vold.

– Da forholdet var over sto jeg på bar bakke. Jeg hadde ikke engang kniver og gafler med meg. Jeg hadde absolutt ingenting.

Ved hjelp av slektninger og venner greide Solveig å skrape sammen nok penger til å få egenkapital til å kjøpe seg sin egen leilighet.

– 50 kvadratmeter, med ett soverom. Gutta sover på det rommet, mens jeg sover på en vond Ikea-madrass i stua. I stua har jeg en gammel loppemarkeds-sofa jeg kjøpte for seks år siden, sier hun.

– Vi startet helt på nytt. Vi hadde ingen ting. Ikke en kjele, ikke et glass eller en tallerken. ikke senger, ikke bord, stoler eller en sofa. Alt måtte jeg skaffe på nytt. Heldigvis fikk jeg mye hjelp av familie og venner som ga meg ting jeg trengte for å starte på nytt, sier hun.

[ Knut Hallvard Tufte er fattig og sosialklient i en av Norges rikeste kommuner ]

Blitt verre

I starten fungerte det greit, med lave renter, matvarepriser, strømpriser og drivstoffpriser til å leve med.

– Jeg fikk kjøpt en rimelig leilighet for 2,5 millioner kroner, og har et lån på 1,2 millioner kroner igjen på det, sier hun, og viser hvordan økonomien er.

For selv med en god inntekt, barnetrygd og minstebidrag fra barnefaren, strekker den ikke til.

– De siste par årene har alt bare blitt verre. Renta har steget 12 ganger de siste par årene, vi hadde ett år med skyhøye strømpriser.

Maten og drivstoffet ble også dyrere, påpeker hun.

– Når alle de faste utgiftene, som lån, husleie, forsikringer, parkering, månedskort, sko, klær og litt lommepenger til gutta, er betalt, ser det minimalt igjen til mat. Jeg har kuttet vekk alt som vi kan greie oss uten, som abonnement på lokalavisen og Netflix, sier hun.

– Heldigvis finnes det mange råd om å bruke lite penger på god og sunn mat på, når man søker på Internett. Jeg kjøper som oftest mat for hele uken på mandager. Da er jeg innom flere butikker og kjøper det de har på tilbud den uken, om jeg trenger det. Der vi bor er det både Extra, REMA 1000 og Kiwi, så det er lett å velge butikk. Frukt/grønnsaker handler jeg på vei hjem fra jobb i innvandrerbutikker. Bensin ser jeg på bensinpris-appen når det er billig. Når jeg trenger noe til leiligheten eller noe til hobbyer kjøper jeg det ofte brukt på Finn. Har også fått mye gratis der også, sier hun.

Bilen hennes fikk mangler da den var på EU-kontroll, og hun fikk et prisanslag på 14.000 kroner for å fikse feilene, forteller hun.

– Det er penger jeg ikke har, og ikke vet hvordan jeg skal skaffe. Så fram til fristen går ut, så kjører jeg bilen, sier hun.

– Det er da de mørke og vonde tankene kommer. Når jeg ikke aner hvordan jeg skal få betalt dette, sier hun.

Hun prøver å spinke og spare så godt hun kan. Middag med kjøtt eller fisk blir det ikke hver dag. Det går i nudler, pasta og andre billige matvarer.

– Med to tenåringsgutter i hus, sier det seg selv at det går en del mat, sier hun.

To ganger har hun sett seg nødt til å gå til Nav og be om sosialhjelp for å kunne kjøpe mat til seg og gutta.

– Det var i fjor, og begge gangene fikk jeg 1.000 kroner, sier hun, og innrømmer at det sitter langt inne å be om hjelp på den måten.

– Jeg ønsker å greie meg selv. Men pengene strekker ikke til.

Begge gutta har vært aktive på fritiden, men har nå droppet idrettsaktivitetene for å være med på å spare

– Jeg har vært åpen mot dem, og sagt at vi har dårlig råd, og tenke over hva vi skal bruke penger til. Men jeg ønsker at de skal være så like sine kamerater som mulig, og ikke lide fordi jeg har dårlig råd, sier Solveig.

– Jeg prioriterer gutta fremfor meg selv. Bare det å kjøpe sko til dem tar nesten knekken på økonomien. Det er ikke barnesko de skal ha, det er størrelse 46. Så skal de ha vintersko, småsko, sko til gymmen, og crocs som de bruker inne på skolen. Så er det bursdager de skal i, og krav til gaver. Summen blir stor, og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det, sier hun, og tørker vekk nok en tåre.

[ «Ivar» og «Kjell» blir tvunget til å flytte: – Vi føler oss sviktet av myndighetene ]

---

Helse og livskvalitet i Norge

De sosiale forskjellene i Norge har økt siden 2014, viser rapporten som ble bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet.

Oppsummert, anbefales det:

• Gi alle barn en best mulig start på livet.
• Gi alle barn, unge og voksne mulighet til å realisere sitt potensial fullt ut og ha kontroll over sine liv.
• Skape rettferdig sysselsetting og gode jobber for alle.
• Sikre en helsefremmende levestandard for alle.
• Skape og utvikle helsefremmende og bærekraftige steder og lokalsamfunn.
• Ta tak i den sosiale ekskluderingen av minoriteter og andre grupper som faller utenfor. Styrke rollen til og effektene av sykdomsforebyggende arbeid.
• Fremme miljømessig bærekraft og utjevning av helseforskjeller samtidig.
• Utvikle et forpliktende og kunnskapsbasert system for utjevning av helseforskjeller i Norge.

---

Gruer seg til vinteren

Hun gruer seg til vinteren, med høye strømpriser, enda høyere renter og dyre matvarer.

– Jeg har gitt beskjed til familie og venner at jeg ikke har råd til julegaver. Til de som jeg gir til blir det hjemmestrikket og billige ting jeg har kjøpt på nett. Og til våren skal han yngste konfirmeres. Jeg prøver å legge av litt penger til det også, for vil så gjerne gi ham en minneverdig konfirmasjon, sier hun.

Jeg har gitt beskjed til familie og venner at jeg ikke har råd til julegaver.

—  Solveig

Solveig ønsker ikke å dramatisere situasjonen. Det hun ønsker å synliggjøre, er hvordan det er å leve på én inntekt og med to barn i en dyrtid.

– Men jeg har ikke kortgjeld, eier min leilighet, med lån fra banken, har bil og gode venner, og er kreftfri. Jeg trives også i jobben. Så alt er ikke bare negativt.

– Jeg har en venninne som bare ler. Hun sier til meg når jeg er som mest fortvilet: «Er det noen som klare det, så er det du». Jeg får håpe hun har rett, sier Solveig.

[ Fattigdomskrisen: 100 måtte gå tomhendt hjem  ]

[ Rødt: – Det er hjerteskjærende at ikke alle får en matpose  ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen