Psykolog: – Hjernen får ikke sjans til å kjede seg

---

Hvem: Christian Lunde-Hanssen (48)

Hva: Psykologspesialist

Aktuell: Holder foredrag på folkemøter om hvordan man kan ta kontroll over, og forstå eget stress.

---

God helg. Hvordan skal vi klare å legge fra oss hverdags-stresset i helgen?

– Det handler om å gi seg selv et avbrekk fra krav og forventninger i hverdagen. Det er litt ulikt hva som fungerer for den enkelte, men for mange kan det være sunt å komme seg litt ut i frisk luft og gå seg en tur. Naturen stimulerer sansene våre på flere måter og hjelper oss til å fokusere litt mer på «her og nå» og da slipper «burde/må» tankene litt. For de aller tøffeste så vet vi også at en liten dukkert i sjøen (nå på vinteren) gir et endorfinrush som hjelper kroppen til å slappe av. Enkelte andre kan få effekt av en serie på Netflix, hvor man kan drømme seg litt bort.

Kan stress være farlig?

– Ja, langvarig stress er farlig og forbundet med både alvorlige kroppslige og psykiske sykdommer. På mange måter kan en se på stress som et gnagsår. Du kan gå ganske lenge å være øm og sår, men et på tidspunkt skaper friksjonen et åpent sår som gjør det vanskelig eller nesten umulig å gå videre. For å unngå dette trenger vi pauser, nye strategier og rom til å styrke oss igjen.

Har vi blitt mer og mer urolige?

– For mange var nedstengingen under koronapandemien en hvilepause fra aktiviteter, sosiale relasjoner og forpliktelser. For andre medførte det en ekstra belastning å ikke kunne komme seg ut og følge de vanlige normene. Nå etter at samfunnet har åpnet opp kan det se ut til at alle vil forsøke å ta igjen litt av det tapte. Kanskje er det slik at våre strategier for å håndtere stress har blitt litt sløvet eller at vi har økt tempoet for raskt

På NRK-Østfold sa du at vi blir litt dumme når vi blir stresset. Hva er det som skjer?

– Ja, det er jo et litt spennende faktum. Mange av oss tenker at vi blir mer effektive og mer skjerpet når vi stresser. Sannheten er at litt stress sikrer et fokus på oppgaveløsningen, men medfører også at vi begrenser oss i forhold til noe informasjon. Mye stress medfører en aktivisering av «følehjernen» som igjen gjør at logikk, fornuft og strategiske løsninger blir borte fra oss. Veldig mye stress medfører at hjernen går inn i en ren «overlevelsesstrategi» hvor vi blir mer refleksstyrte og får et veldig tunnelfokus. Det er her man ofte snakker om kamp/flukt- eller frys-reaksjoner.

Hvordan kan vi styre krav og forventninger slik at stresset ikke knyter seg i brystet?

– Mye stress kan vi ikke styre. Ofte er det forpliktelser både på jobb og i fritiden som utfordrer vår kapasitet. Det er imidlertid noen gode teknikker som kan redusere stresset litt. Disse er enkle i teorien, men mer krevende å gjennomføre i praksis:

1. Struktur: Planlegg og sikre at du har den informasjonen du trenger.
2. Rammer: Gi seg selv gode nok rammer til å løse oppgaven.
3. Jobb med tankene dine: Noen gode hjelpetanker kan være: «Jeg har greid det før», «Hva er det verste som kan skje», og «Dette er ubehagelig, men ikke farlig».
4. Bruk sansene for å få «koblet på» tenkehjernen igjen: Prøv å registrer lukt, lyder eller ting i nærheten som har en spesiell farge.
5. Forsøk å regulere kroppen gjennom å tenke på pusten. Jeg liker best teknikken som handler om å puste i firkant. Det vil si: Se på eller forestill deg en firkant. Fokuser nederst til venstre. Tell til tre mens du puster inn og samtidig flytter du blikket til øverste hjørnet på venstre side. Hold pusten i tre sekunder og flytt blikket til øverste hjørnet på høyre side. Pust ut i tre sekunder og flytt blikket ned til nederste hjørnet på høyre side. Hold pusten i tre sekunder mens du flytter blikket tilbake til utgangspunktet. Gjør dette 3–6 ganger. Teknikken fungerer som avledning, roer kroppen og sikrer mer effektivt oksygenopptak.

[ Utslitt etter årelang kamp: – Det eneste jeg ber om er at min funksjonshemmede datter skal få hjelpen hun trenger ]

Hvordan påvirker sosiale medier stressnivået i kroppen vår?

– Vi er jo «på» hele tiden. Det gir oss lite pauser. Hjernen får ikke sjansen til å kjede seg. I tillegg så er det lett å få forsterket må/bør tankene når man ser hvor lykkelige og perfekte alle andre er. Personlig opplever jeg at det kan ta flere dager i ferien før jeg greier å slappe av med en bok. I stedet blir jeg sittende og surfe på mobilen.

Du har nylig ledet et folkemøte for Sykehuset Østfold i Litteraturhuset Fredrikstad. Med tema stress. Dette opptar mange?

– Ja, det var godt oppmøte. Jeg tenker vel at alle kan kjenne seg igjen i hverdags-stresset og ubehaget med å hele tiden strekke seg litt for langt. Flere har nok også vært bekymret for sin egen helse og i hvilken grad deres eget stress er sunt. Mitt fokus på foredraget var å forsøk å gi tilhørerne noen konkrete verktøy slik at man kan oppleve litt mer kontroll i eget liv.

… over til våre faste spørsmål:

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– «Hillbillyens klagesang». Den handler i stor grad om å tørre å satse og å ta kontroll over eget liv

Hva gjør deg lykkelig?

– Når jeg greier å legge merke til at jeg slapper ordentlig av. Det handler ofte om stemningen, roen og at sansene blir påvirket gjennom for eksempel god mat, sol eller vind.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er veldig glad i god mat og potetgull.

Er det noe du angrer på?

– Hver gang jeg har spist opp en hel pose potetgull. Innimellom sier og gjør jeg ting uten å ha tenkt over alle konsekvensene, da ender jeg opp med at det kan gå utover mennesker rundt meg uten at det var min intensjon.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Superintelligens eller evig energi.

Hvem var din barndomshelt?

– Redningsmenn/kvinner som utsetter seg selv for fare for å redde andre.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Et helsevesen med fokus på kvalitet fremfor produktivitet.

Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag?

– Barack Obama, Kåre Willoch og Malala Yousafzai. Det hadde blitt litt av en middag

[ Kommentar: Sophie Elise. Märtha Louise. Kjør debatt ]

[ Hadia Tajik: Det å være rik på penger betyr ikke nødvendigvis at man har så sterke skuldre ]