– Et vagt håp i et truende og dystert mørke ja, men hva er alternativet?

---

Hvem: Guro Brandshaug (42)

Hva: Utviklingsdirektør i Varanger kraft, ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Sør-Varanger og leder for programkomiteen for Kirkeneskonferansen

Hvorfor: Snart ett år siden Russland gikk til krig mot Ukraina

---

Det er snart ett år siden Russland gikk til krig mot Ukraina. Hvordan har det gått i Kirkenes?

– 25. februar var jeg spent og bekymret for hvordan samfunnet i Sør-Varanger skulle utvikle seg. Det er et lite samfunn med relativt stor andel russisk befolkning, men også ukrainsk. Sør-Varanger er et veldig multikulturelt samfunn. Det var noe av det som fascinerte meg da jeg kom opp for 20 år siden. Det var spenningsforholdene i det som var interessant, og som gjorde dette til å være noe mer enn en bygd på grensa.

[ Arne (72) dømt: – Jeg har ikke krysset grensa ]

De russiske næringsvirksomhetene har vært viktig for Kirkenes. Hvordan har krigen påvirket den?

– Kirkenes gått gjennom flere økonomiske kriser, spesielt det siste tiåret. Betydningen av den russiske næringsvirksomheten var derfor større enn på lenge da krigen brøt ut. Med krigen ble derfor det økonomiske fundamentet for bosettingen ved grensen en bekymring. Nå har det vist seg at vi har klart å holde det ganske gående, og det mye fordi norske myndigheter har valgt å holde havna her i Kirkenes åpen for russiske fartøy. Vi ser samtidig at det er en sårbarhet og en ekstrem skjørhet i næringsaktiviteten knyttet til Russiske marked. Vi som samfunn må derfor jobbe fram et mye mer forutsigbart, bredt og solid økonomisk fundament. Hvor skal vi finne det? Mulighetene er mange, men det er absolutt en krevende omstilling.

Er det nødvendig og mulig å opprettholde folk-til-folk-kontakten med Russland framover?

– Det er vanskelig og ser veldig mørkt ut, mildt sagt. Den offentlige kontakten, den er brutt. Så har det vært en diskusjon om man fra kommunens side skal terminere avtalene med de russiske vennskapsbyene. Da stilte jeg spørsmål om hvilken hensikt det har? Hovedargumentet var å synliggjøre for det russiske regime hvor vi står i krigen. Men det har vi allerede gjort. Vi fordømmer Russlands krig, og har vært tydelige på at det ikke er noen mulighet for videre samarbeid nå. Samarbeidet er frosset. Å terminere vennskapsbyavtalene vil derfor ikke har noen praktisk betydning. Ved å stå i disse avtalene, gir vi heller et signal om at vi håper det en dag vil være et nytt Russland vi kan samarbeid med. Et signal om at vi ikke på noen måte kan samarbeide med dagens styresmakter, men at vi samtidig ønsker et nytt regime det faktisk går an å samarbeide igjen på den måten vi har fått det til tidligere. Et vagt håp i et truende og dystert mørke ja, men hva er alternativet?

[ Installerte rullerende bilskilt for å unngå bompenger ]

Russland annekterte Krim i 2014 og mer kunne skje. Var Kirkenes forberedt på at noe sånt kunne skje?

– Jeg tenker på en måte både og. Her ved grensa har vi hele tiden levd i en rasjonell og pragmatisk hverdag der vi har jobbet med det vi til enhver tid har mulighet for å jobbe med. Også samarbeid over grensen til Russland. Men da Russland annekterte Krim endret mye seg, og vi måtte allerede da tilpasse oss en ny situasjon med sanksjoner og begrensninger. Så glemte nok hele Europa Krim ganske så fort, og vi her i nord normaliserte hverdagen innenfor nye rammer. Vi har jo merket at det har vært et vanskeligere og vanskeligere samarbeid over grensen. Sanksjonene er en direkte konsekvens som berører spesielt det økonomiske samarbeidet, og med det motsanksjoner. Samtidig også en stadig mer autoritær utvikling i Russland, som har medført begrensninger på det folkelige samarbeidet. Det har jo i løpet av de siste ti årene blitt vanskeligere forhold for å få dette til å fungere. Men vi har hele tiden innretter oss og justerer oss hele tiden for å få til et samarbeid innfor det som er mulig. Det er et samarbeid i norsk interesse.

Du er ansvarlig for programmet for Kirkeneskonferansen. Hva er og hvorfor er konferansen så viktig?

– Kirkeneskonferansen har utviklet seg til å bli en av Norges viktigste internasjonale møteplasser for nordområdepolitikk. Konferansen arrangeres med perspektiver fra folket som bor i regionen, på våre premisser, og ikke minst arrangeres den der grensene og kulturene fysisk møtes. Årets rammer utfordrer dette mer enn noensinne, men likevel med russiske stemmer invitert inn også i år.

[ Forliste fordi alt ble for rutinemessig ]

Vi må over til de faste spørsmålene i denne spalten. Hvem var din barndomshelt?

– En helt, det er et vanskelig spørsmål, for jeg har jo møtt så mange. Både gjennom idrett, politikk og ikke minst hverdagshelter. Så ingen nevnt, ingen glemt, tror jeg nesten blir det beste svaret.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da kjøper jeg nye klær, eller enda et par nye sko, som jeg absolutt ikke trenger.

Hva gjør du når du kobler av?

– Vinterstid kobler jeg skikkelig av med en skitur, og sommerstid med en løpetur. Finnes ikke bedre avkobling enn å bli skikkelig fysisk sliten!

[ Den norske gigantgruva kan få nytt liv ]