– Vil kunne gi svar på om vi er alene

Hvem: Pål Brekke (61)

Hva: Fagsjef for norsk romforskning ved Norsk romsenter

Hvorfor: De første fargebildene fra romteleskopet James Webb ble offentliggjort av den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa. Det første bildet viser lys som ble dannet ikke lenge etter Big Bang, som var for 13,8 milliarder år siden.

Hva er det egentlig vi ser på disse bildene?

– Det er det vi kaller det dypeste bildet av universet som noen gang er tatt med infrarød stråling, eller et infrarødt kamera. Det ser lenger tilbake i tid mot Big Bang enn vi har gjort tidligere.

Er dette stort?

– Ja. Det er stort på to måter. Den ene er at vi endelig har fått sett at dette fantastiske og mest kompliserte romteleskopet som noen gang er sendt opp, fungerer som det skal, og vi har fått se de første bildene. Det er stort fordi det klarer å se så langt tilbake i tid, i dette tilfellet ved hjelp av en gravitasjonslinseeffekt. Det de har stirret på er en galaksehop med flere galakser. Massen av de er så stor at det lyset som har kommet fra enda lenger borte, vil bli avbøyd av gravitasjonen i disse galaksene, og dermed bøyes tilbake til våre øyne. Galaksehopen blir et forstørrelsesglass mellom deg og noe langt borte. Uten denne linseeffekten ville vi ikke klart å se de fjerne galaksene som ligger bak den store galaksehopen.

[ – Pride er ikke unntatt kritikk ]

Det første bildet er fylt med tusenvis av galakser, og man kan se mange flekker, striper, spiraler og virvler i hvitt, gult, oransje og rødt …

– Den store diffuse klumpen i midten, som er den største galaksen som bøyer av lyset, ligger «bare» 4,6 milliarder lysår borte. Det man ser ellers på bildet er tusenvis av andre galakser, noen av dem ligger rett bak denne store hvite klumpen. Disse sees som tynne krumme buer der bildet av dem er blitt forvrengt av linseeffekten. Normalt ville man ikke sett disse galaksene , men lyset har bøyd seg rundt denne og tilbake mot oss.

Hva sier disse bildene om universet?

– Webb skal studere to hovedting. Det første er at det skal se lengst mulig tilbake mot Big Bang. Vi prøver å forstå hva som skjedde like etter Big Bang. Galaksene man ser nå ble dannet like etter, men lyset har brukt 13,3 milliarder lysår for å nå oss. Så man ser tilbake i tid. Så den ene tingen er å se de fjerneste galaksene, kanskje de første som ble dannet i vårt univers.

Hva er det andre?

– Det er å forså andre planeter rundt andre stjerner, det vi kaller eksoplaneter. Det er oppdaget flere enn 4.000 av disse nå. Webb har et instrument som kan brukes for å si noe om levelige forhold. I tida framover skal Webb studere mange jordlignende eksoplaneter og deres atmosfærer. Dermed kan en si noe om det er biologisk aktivitet eller til og med aktivitet som tyder på intelligent liv, for eksempel at noen spyr ut CO2. Det vil kunne gi svar på om vi er alene. Og så skal det også faktisk se på planetene i vårt eget solsystem.

– Dette er noe folk har ventet på. Ikke bare i de seks månedene siden oppskytingen og spenningen som var der, men dette teleskopet er 14 år forsinket og 28 ganger mer kostbart enn planlagt. Det er et dyrt leketøy for forskerne, men hele verden har ventet på det. De sier at det vil starte en ny epoke innen astronomien, fordi man har dette teleskopet som kan se utover universet på en helt annen måte enn andre har gjort.

Det store spørsmålet er hva som skjedde like etter Big Bang. Vil Webb bidra til at man kan si noe enda mer konkret om hva som skjedde?

– Vi vet ikke om det kan si akkurat hva som skjedde da. Men hvis man ser de aller første galaksene som ble dannet, kanskje til og med de første stjernene, kan det si noe om prosessen som var med på å skape det universet som vi har i dag, og hvorfor vi har blitt som vi har blitt. Det har man grublet på i over 100 år.

Kan vi vente oss flere godbiter fra dette teleskopet i tida framover?

– Det tror jeg nok, dette er bare smakebiter. De første bildene viser at teleskopet nå er finjustert. De har holdt på i flere måneder med å fokusere og finjustere teleskopet. Det er klart at Nasa er veldig stolte av det de har holdt på med nå.

[ – Nordmenn er alt fra polske flisleggere til alkoholiserte Liverpool-fans ]

Dette er jo ikke det første teleskopet som har levert bilder fra rommet, hva er nytt fra forgjengeren Hubble?

– Det har vært flere andre teleskoper, og Hubble var også veldig skarpsynt. Men det var stort sett bare i synlig lys, lyset øynene våre kan oppfatte. Webb er innstilt på en annen del av spekteret, det vi kaller infrarødt lys. Når man bruker infrarød stråling kan man se gjennom tåkene som Hubble har tatt flotte bilder av i mange år. Webb vil kunne se inn, men til og med bak, for infrarød stråling stoppes ikke av gass og støv på samme måte som synlig lys.

Til de faste spørsmålene: Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg tror kanskje det er Carl Sagans Cosmos.

Var det han som fikk deg interessert i verdensrommet?

– Nei, kanskje ikke. Jeg hadde en far som også var solfysiker, så det lå litt i blodet. Da jeg vokste opp bodde vi noen år på solobservatoriet på Harestua.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Nå som det er sommer elsker jeg å dra ut i båten, jeg tøffer rundt i en sjekte, og kanskje spise noen reker og drikke en flaske Chablis. Det blir nesten som i sommersangen til deLillos.

[ Forsker tror Sveriges Nato-trøbbel kan vare til neste år ]

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Elon Musk. Han har klart å kommersialisere rommet og lage raketter som nå frakter folk og tjenester til romstasjoner til en mye lavere kostnad. Han er en veldig innovativ person. Jeg er medlem i samme klubb (The Explorers Club), så skal prøve å få truffet ham.

Kunne du tenkt deg å betale for en tur ut i rommet?

– Jeg har ikke så mye penger, men jeg skulle gjerne vært en tur i rommet. Det har jeg alltid drømt om, og jeg søkte en gang om å bli astronaut. Den plassen var det Christer Fuglesang som stakk av med.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen