Navn i nyhetene

Forsker tror Sveriges Nato-trøbbel kan vare til neste år

Men Karsten Friis tror ikke det skal overskygge Nato-toppmøtet som starter tirsdag.

Hvem: Karsten Friis (54)

Hva: Seniorforsker og leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar i Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Hvorfor: Tirsdag 28. juni til torsdag 30. juni møtes Nato-toppene i Madrid.

Nato har fått en ny vind den siste tiden, hva har de å si i det store bildet?

– Det at vi ser en meningsløs angrepskrig i Europa har vekket behovet for at man har et forsvar og en allianse som Nato. Heldigvis er ikke det noe man vanligvis opplever, men folk har våknet litt. Man har blitt oppmerksom på viktigheten av fundamentalt forsvar.

Hva blir det viktigste som skal diskuteres på Nato-toppmøtet i Madrid?

– Det er selvfølgelig flere ting. Det mest umiddelbare er at Vesten fortsatt står samlet i responsen mot Russland. Litt mer langsiktige temaer er det strategiske konseptet, som er det viktigste politiske dokumentet til Nato. Det definerer hva Nato mener om Russland, Kina og så videre, og selvfølgelig andre ting også. Det er kanskje litt nerdete. Det er tolv år siden sist. Det tredje er Sverige og Finland.

Nupi-forsker Karsten Friis.

Hvorfor vil Tyrkia hindre innmelding av Sverige og Finland?

– Det er litt uklart, men det er delvis at de ønsker større oppmerksomhet fra alliansen om kurderspørsmålet. Der har de en mye tøffere linje enn resten av Europa og Nato. De presser på for å få oppmerksomhet rundt det. Det er også valg om et år, og det er økonomiske utfordringer i landet. Tyrkias president Erdogan har mange grunner til å presse fram noen innrømmelser fra vestlige land som Sverige. Men i utgangspunktet har ikke Tyrkia noen ideologiske motsetninger mot det. Valget i Tyrkia er neste juni, og jeg tror i verste fall dette kan gå helt fram til det.

Hvem må vike for at de skal komme til enighet?

– Det er nok Sverige som må vike. De forhandler trilateralt, men hva de forhandler om konkret vet vi ikke. Det vi vet er at det handler om våpeneksport og det politiske spørsmålet rundt kurderne.

Men ser du for deg en enighet?

– Jeg tror Sverige har gitt veldig mye. Skal de gå lenger enn andre Nato-land? Det er egentlig det det står på. Det er grenser for hva Sverige kan gå med på. De kan ikke legge seg på samme politiske linje som Erdogan heller.

Dette kan vel oppleves som litt av en skvis for NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, når han er avhengig av å holde Tyrkia fornøyd?

– Absolutt. Det er «collateral damage» her, og det er klart at det er uheldig, men hvem vet – kanskje det blir en enighet i siste liten neste uke. Det er helt opp til Erdogan, men han er uforutsigbar. Mitt inntrykk er at man ikke skal la dette overskygge toppmøtet, når det er viktigere ting som pågår nå.

Hvilke grep vil Nato ta videre i Ukraina-konflikten?

– Nato som organisasjon kan ikke gjøre så mye. De forsterker sine flanker i øst, og det vil de fortsette med. Det kommer de til å si på toppmøtet. I selve konflikten er det Nato-land som gir våpen, ikke Nato. Det er åpenbart at hvis Putin vinner fram nå vil det representere en sikkerhetstrussel for Ukraina og Europa framover. Villigheten til å gi våpen er, etter min mening, helt avhengig for den videre sikkerheten i Europa.

Hva er dine tanker rundt Nato-debatten som blant annet har foregått i SV den siste tiden?

– SV har et ganske pragmatisk forhold til Nato i forhold til Rødt. Det er jo bra at sikkerhetspolitiske spørsmål blir diskutert når verden endrer seg. Nato for meg er en «no-brainer», men det man kunne diskutert mer er EU som en sikkerhetspolitisk aktør. EU utformer sanksjonspakker, selger våpen til Ukraina, lager fellessystemer for å hindre oppkjøp av avgjørende virksomheter, regulerer digitale tjenester osv. Sikkerhet i dag er langt mer enn forsvar. Er Norges forhold til EU godt nok når det gjelder alt dette? Det hadde vært en spennende diskusjon.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– En av de første jeg husker som gjorde inntrykk som ung var «Beatles» av Lars Saabye Christensen. Jeg fikk lyst til å rømme hjemmefra og bare loffe rundt.

Hvem var din barndomshelt?

– Max Manus.

Saken fortsetter under videoen

Hva gjør du når du skeier ut?

– I sommer blir det å gå på festival med gamle venner, drikke øl og høre nye og gamle band.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg er villig til å gå i demonstrasjonstog mot meningsløse kriger.

Hvem ville helst du stått fast i heisen med?

– USAs visepresident Kamala Harris.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen