Navn i nyhetene

– Pride er ikke unntatt kritikk

Subjekt-redaktør Danby Choi har kritisert Pride, men han hadde selv gledet seg til å gå i toget.

Subjekt-redaktør Danby Choi.

Hvem: Danby Choi (29).

Hva: Sjefredaktør i kulturavisen Subjekt.

Hvorfor: Har vært aktiv i debatten om Pride.

Dagen etter masseskytingen i Oslo ble du intervjuet på NRK. Hvordan vil du beskrive reaksjonene du fikk i etterkant?

– Absurde. Da jeg var på NRK og kommenterte angrepet, var det sjokkstemning i Oslo og i Norge, særlig i det skeive miljøet. Min jobb var egentlig å holde hodet kaldt og prøve å analysere det som hadde skjedd og formidle det på en saklig måte.

– Det er ingen som har kritisert hvordan jeg framstilte verken det som hadde skjedd eller hva jeg mente, men mange så på det som et paradoks at en som tidligere hadde kritisert Pride, nå skulle få lov til å kommentere det. Det synes jeg er en tankefeil. Selvfølgelig kan man være kritisk til Pride og samtidig fordømme terror. Det er egentlig enda bedre hvis man har et kritisk blikk på det som skjer. Jeg mener at man ikke burde være for følelsesmessig investert i en sak når man kommenterer den.

Var det noen reaksjoner som overrasket deg?

– Det var en som svart på hvitt skrev at vi som hadde kritisert Pride, hadde medskyld i terror fordi vi hadde vært kritiske til Pride. Med den logikken kan man også si at de som vil skattlegge de rike, for eksempel er medskyldige i kommunistiske drap og det Pol Pot gjorde. Det er helt usaklig, og da er det ikke lenger plass til samfunnsdebatt. Det må vi ha, for det er slik vi motvirker terror.

Hvis man ser rasisme overalt, så klarer man heller ikke å løse de faktiske problemene i samfunnet.

—  Danby Choi

Har du og Subjekt bidratt til å gjøre ordskiftet rundt Pride hardere?

– Ja, men Pride er en av Vestens største folkebevegelser. De er ikke unntatt kritikk, og Pride handler ikke lenger bare om homofile skal ha samme rettigheter som alle andre. Det er også rettighetskamper i krysspress, der homofile er uenige med hverandre. På gaysir.no har de en uhøytidelig undersøkelse der det kom fram at over 50 prosent mener at det bare finnes to kjønn. I tillegg har man polygami, sexkjøpsloven, surrogati og mange andre kontroversielle temaer, ikke minst transseksualitet, noe som må kunne diskuteres.

– Det at man vil diskutere det, betyr ikke at man er transfob. Jeg kan ta imot en kule for at de skal få leve som de vil, men samtidig skal jo Rikshospitalet også behandle folk med kjønnsinkongruens. Det kan tenkes at ikke alle som vil bytte kjønn, faktisk skal bytte kjønn. Det er faktisk Rikshospitalet helt enig med meg om. Det er bare en av fem som går til Rikshospitalet som får lov til å bytte kjønn. Blant de som skifter kjønn og angrer, er selvmordsraten veldig høy. Det er derfor veldig uetisk å ha en helt liberal linje på det.

Hvordan vil du generelt beskrive det offentlige ordskiftet vi har i Norge i dag?

– I Norge har vi veldig stor og bred ytringsfrihet juridisk, men så har vi dette glasstaket, som jeg mener er lavere enn det mange tror. Hvis du for eksempel spør norske karikaturtegnere om hvorfor de ikke tegner profeten Muhammed, så er det ikke fordi de frykter å få politiet på døren. Det er lov, men det er et glasstak her et eller annet sted, selv om det faktisk er lov å gjøre det. Den kulturen må vi gjøre noe med. Vi i Subjekt har gjort mange oppslag på dette og vist at ytringskulturen kanskje ikke er optimal. Men vi er heldige som bor i et land som Norge med så mye ytringsfrihet.

Kan det være slik at en veldig liberal forståelse av ytringsfriheten kan få en motsatt effekt, ved at debattklimaet kan bli så hardt at det paradoksalt nok fører til mindre ytringsfrihet for minoriteter og utsatte personer?

– Ja, men jeg tror på det motsatte. Du får ikke mer ytringsfrihet av å gi mindre ytringsfrihet, for eksempel ved at Sian ikke får ytre seg. Du får faktisk mindre, for ytringsfriheten er ikke din eller min, men vår. Får du mindre ytringsfrihet, så gjelder det alle. Men det er også sånn at Senter for ekstremismeforskning har forsket på dette, og i land med flere høyreradikale partier, er det lavere sannsynlighet for høyreekstrem vold, nettopp fordi ytringsfriheten fungerer som en ventil, og at folk ikke opplever terror som den nærmeste utveien for å få utløp for ideene sine.

I Subjekt kommer man ofte over begreper som «woke-kultur», «woke-bevegelse» og «woke-politikk». Kan du forklare oss hva du mener med «woke»?

«Woke» startet med en svart bevegelse som sa at man skulle være årvåken for rasisme. Men etter 50 år med denne «woke»-ideologien har man begynt å se spøkelser, altså problemer som ikke finnes. Jeg er opptatt av at man tar rasisme der den finnes, for det er et begredelig fenomen. Men hvis man ser rasisme overalt, så klarer man heller ikke å løse de faktiske problemene i samfunnet. I dag brukes «woke» mest sarkastisk og ironisk om folk som ser problemer der de ikke finnes.

Du har til dels brukt mye tid og krefter på å kritisere «woke». Kan det tenkes at du overspiller hvor viktig denne trenden er for ytringsfriheten og samfunnsdebatten?

– Det å si at de som er kritiske til Pride, har bidratt til terror, er et knall eksempel på «woke». Da er du så årvåken at du ser et problem som egentlig ikke er et problem. Nei, jeg mener at dette ikke kan overspilles, i hvert fall ikke i dette tilfellet.

Dette er ikke første gangen du har fått til dels hard kritikk. Hvordan reagerer du når du får mye kritikk?

– Det er mange som tenker: «Herregud, kan du ikke la den kritikken gå?» Men de skulle bare visst hvor mye jeg ikke svarte på. Personlig reagerer jeg likt personlig som offentlig: Jeg sier fra hvis jeg opplever at saken er større enn meg selv.

Da går vi over til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Blant de nyere er det en som heter Cynical Theories skrevet av Helen Pluckrose og James Lindsay som handler om identitetspolitikk og er veldig skeptisk til det. Den anbefaler jeg alle å lese.

Hva gjør deg lykkelig?

– Nå skal jeg ha sommerfest, og jeg er lykkelig over at jeg skal samle hundre av mine nærmeste venner på fest hos meg. Det gjør meg lykkelig. Og å grille hvalkjøtt.

Hvem var din barndomshelt?

– Det er min mor, som er en veldig hardtarbeidende og flott kledd kvinne.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Jeg hadde gledet meg til å gå i Pride, så akkurat nå opplever jeg at det er en veldig viktig sak jeg hadde gått for. Det ble enda viktigere nå. Og så hadde jeg gått mot at politiet stanset Pride-aksjonen. Det var jeg kritisk til, og derfor var det fint at det spontane toget kom likevel.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da er det hvalkjøtt på grillen.

Er det noe du angrer på?

– Det er jeg ganske god på. Jeg har aldri angret på noe i livet. Jeg har alltid tenkt at det gjør meg klokere.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Elon Musk.

Hvorfor det?

– Fordi jeg mener han burde kjøpe opp Twitter.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen