– Norge er et attraktivt land for organiserte kriminelle

Hvem: Malin Stensønes (53)

Hva: Forfatter. Har tidligere, blant annet, vært politisk rådgiver i Bondeviks første regjering, fylkesleder i Akershus KrF, kommunikasjonsdirektør i Norad og styreleder i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Hvorfor: Aktuell med boka «Skyggejakt» – Fra innsiden av politiets kamp mot organisert kriminalitet.

Hva er grunnen til at du ville skrive denne boka?

– Jeg fikk ideen da jeg i forrige bok fulgte politiets beredskapstropp. Jeg kjørte mye patrulje med dem, der de håndterte mange grove voldshendelser, og hadde en fornemmelse av at i skyggene av disse hendelsene, var det en kriminalitet jeg ikke klarte å fange og som jeg ble nysgjerrig på. Beredskapstroppen viste meg et brutalt Oslo som jeg ikke kjente. Så tok jeg kontakt med sjefen i Kripos, og sa at jeg hadde veldig lyst til å skrive om organisert kriminalitet, og spurte om det var mulig å følge Kripos i deres jakt på de tyngste kriminelle. Etter en lang prosess sa de ja. Tilsvarende runde ble kjørt i Oslo politidistrikt.

Du fulgte politiet i mer enn to år. Hva er det viktigste du har lært i løpet av denne tida?

– Det som overrasket meg mest, var omfanget av kriminaliteten. Og så har det jo vært sterkt å se hvor tette bånd det er mellom norske, kjente kriminelle og utenlandske nettverk. Det er et klart skille mellom organisert kriminalitet og annen kriminalitet. Den organiserte kriminaliteten oppstår ikke spontant. Dette er kyniske, godt planlagte kriminelle handlinger som ødelegger liv. I kjølvannet av den organiserte kriminaliteten følger vold, trusler og korrupsjon, som bryter ned tilliten i samfunnet i vårt.

På hvilken måte?

– «Mocro-mafiaen» i Nederland er et godt eksempel. Det er et av Europas mest voldelige nettverk. De har ikke bare angrepet rivaliserende gjenger, men også gått i strupen på demokratiet. Skuddene mot Peter de Vries (nederlandsk krimjournalist som ble drept i Amsterdam i sommer, red.anm.) kom da han skulle hjelpe hovedvitnet mot lederen av Mocro-mafiaen. Tidligere var vitnets bror og advokat blitt skutt. Under etterforskningen kom det også fram at det var blitt fremsatt trusler mot Nederlands statsminister, som nå har tunge sikkerhetstiltak rundt seg.

– Dette er et nettverk som går til angrep på det frie ord, til angrep på rettsstaten og til angrep på politikere. Det er rett og slett veldig alvorlig, og det illustrerer hva som skjer når denne kriminaliteten kommer ut av kontroll.

[ Pandemiekspert: – Savnet å være litt «rikskjendis» ]

Og som du skriver i en kronikk i VG, har Mocro-mafiaen tilknytning til kriminelle nettverk i Norge. Kan du si litt mer om det, og hva dette betyr for oss?

– Den beste kunnskapen har man fått etter at franske, nederlandske og belgiske etterforskere klarte å knekke krypteringen på plattformene som kriminelle snakket på. Og fordi de var kryptert, snakket de åpent på disse nettverkene. De avtalte kjøp og salg, voldshandlinger, drapshandlinger, you name it – helt åpent. Og i dette materialet, som viser tunge fotavtrykk etter Mocro-mafiaen i Europa, finner man også informasjon om norske kriminelle som skal begå kriminelle handlinger i Norge, om nordmenn som skal begå kriminelle handlinger i utlandet, og om utenlandske aktører som skal begå kriminelle handlinger i Norge.

– Og man finner tilknytning mellom kjente norske kriminelle, tunge kriminelle miljøer i Sverige og også da Mocro-mafiaen. Det viser alvoret, og jeg tror at det kan føre til en brutalisering også i Norge. Vi må aldri tillate at det skjer, men må være realistiske når det gjelder hva slags trussel disse miljøene utgjør. Hvis vi ikke prioriterer innsats mot disse nettverkene, kommer de til å vokse seg sterke – Norge er et attraktivt land for dem. Terrorgrupperinger søker seg mot «failed states», mens organiserte kriminelle vil ha stabile demokratier, stabile internettlinjer og god infrastruktur for å frakte ting ut og inn.

Gikk du noen runder med deg selv før du bestemte deg for å skrive om kriminelle nettverk som ikke skyr noen metoder?

– Noe av min motivasjon for å skrive, er jo nettopp å løfte fram områder jeg mener bør få mer oppmerksomhet og lys. Det er mørket som er farlig, aldri lyset. Derfor tenker jeg at vi har en plikt til å skrive, og skrive mer, om dette.

Har du på grunn av denne boka måttet ta grep rundt din egen sikkerhet?

– Jeg er trygg på at det gjøres gode vurderinger rundt min sikkerhet.

[ Bjørn Tomren vant Stjernekamp og jeg har funnet troen på menneskeheten igjen ]

Hvilke tiltak – som vi ikke allerede har – bør settes inn for å bekjempe grenseoverskridende, organisert kriminalitet, slik du ser det?

– Det viktigste er at man har en tydelig politisk prioritering mot organisert kriminalitet. Alt i politiet er en ressurskamp, og denne kriminaliteten er ressurskrevende å bekjempe. Det krever lange løp, og alle verktøyene politiet har i kassa si – fra de skjulte metodene til tung, økonomisk etterforskning. Omfattende internasjonalt samarbeid og koordinering er en forutsetning for å lykkes, sammen med tidlig innsats mot risikogrupper.

Du har tidligere skrevet bøker om både Forsvarets spesialstyrker og politiets beredskapstropp, som nevnt. Du fulgte også dem i over to år. Er det en spesiell grunn til at du har spesialisert deg på de skarpeste endene i henholdsvis Forsvaret og politiet?

– Da krigen i Afghanistan kom, opplevde jeg at det var veldig stor avstand mellom politikernes retorikk og de historiene som soldatene fortalte. Politikerne snakket om jenter som skulle få gå på skole, mens soldatene snakket om krig. Jeg tenkte da at den beste måten å få fram forskjellene var å la soldatene selv få fortelle, så jeg intervjuet et hundretalls soldater som hadde stått i første rekke under kamphandlingene. Og for første gang siden andre verdenskrig deltok norske styrker i regulære angrepsoperasjoner. Disse historiene hører hjemme i offentligheten.

– Så spurte jeg beredskapstroppen. Etter 22. juli var mye allerede fortalt. Det var bilder av den røde gummibåten, de hadde fått juling i alle kanaler, men jeg så ikke deres historier noe sted og jeg skjønte ikke hvorfor. Og da spurte jeg om å få gå inn og dokumentere det. Jeg intervjuet 24 av de 26 som var på Utøya den dagen, og da kom historiene ut i offentligheten for første gang.

– Både forsvar og politi er statens voldsapparat, og det er viktig at vi som samfunn forstår hva slags dilemmaer de står i, hva slags trening de har, hva de tenker og at de holder den standard de skal ha for å forvalte så mye ansvar som de gjør – at vi har tilgang på den kunnskapen de sitter med. Jeg tror drivkraften min ligger der.

Det er ikke bare-bare å få innpass i disse lukkede miljøene. Hvordan har du gått fram for å få tillit?

– Jeg har gått linjen, jeg vet hvor viktig den er i disse miljøene. Har begynt på toppen, spurt, og jobbet meg nedover. Ingen sier noe som helst før det er klarert ovenfra, sånn er det. Og når man har fått tilgang, skal man prøve å få tillit. Det er jo ikke sånn at de går med historiene sine utenpå. Jeg bruker mye tid på å bli kjent, på å forstå og på å gjennomføre intervjuene. Og det er det som er det fineste med å være sakprosaforfatter, de lange løpene, at man har tid.

[ Palme-drama på Netflix: En sannsynlig historie ]

Når man kommer så tett på personer over lang tid, vil det kunne være utfordrende å holde tilstrekkelig distanse til dem man skriver om, som igjen kan gjøre det vanskelig å trekke fram kritikkverdige ting man eventuelt kommer over. Hvordan har du forholdt deg til dette?

– Det er noe man må forholde seg til hver eneste dag. Kommer man for nær, ser man ingenting. Står man for langt unna, skjer det samme. Kunsten er å kunne skildre nært nok til at folk forstår hva dette handler om, og med nok distanse til at man kan skildre med et kritisk blikk. Men jeg opplever at de jeg har jobbet med, er proffe og har god rolleforståelse. Jeg bruker mye tid på å snakke om min rolle: Jeg er verken venn eller psykolog, jeg er der som forfatter for å skildre det jeg ser og opplever.

Dette er et nettverk som går til angrep på det frie ord, til angrep på rettsstaten og til angrep på politikere

—  Malin Stensønes

Politiets beredskapstropp, Forsvarets spesialstyrker, kampen mot organisert kriminalitet. Hva skal din neste bok handle om?

– Vet du hva, da jeg så at boka var ferdig kjente jeg at det slapp taket – rent fysisk. Jeg blir nesten på gråten når jeg snakker om det, for det er veldig deilig at disse historiene – som til nå har vært i hodet mitt – skal eies av andre. Nå skal jeg bare gjøre vakre, fine, harmoniske ting.

Da hopper vi over til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg er en seriemonoman leser, og kaster meg gjerne over hele forfatterskap i jafs, som Henrik Ibsen, Paul Auster og Graham Greene. Hvis jeg må velge én bok, så var den som vekket mitt politiske engasjement Det angår også deg av Herman Sachnowitz. Jeg har et nært forhold til krigshistorien. Udødeligheten av Milan Kundera gjorde også sterkt inntrykk med sin skildring av menneskers forfengelighet og forgjengelighet.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg elsker å lage mat, og blir veldig lykkelig når jeg kan samle familie og venner til lange middager med god vin.

Hvem var din barndomshelt?

– Marie Curie. Da jeg var liten hadde vi disse Historien om-bøkene, som stort sett handlet om menn. Men det var to damer jeg husker, Helen Keller og Marie Curie, og jeg ble veldig fascinert av Curie. Hun inspirerte meg til å tenke at man kan klare alt – vitenskapens Pippi.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Min manglende evne til å være til stede der jeg er. Hodet jobber hele tiden med nye historier. Det er en veldig god egenskap når man skal stenge ting ute, men ikke noe sympatisk trekk når man er sammen med andre.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg elsker lakris og kaffe, kan ikke få nok av det.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– For ytringsfrihet, som er den mest grunnleggende menneskerettigheten vi har. Jeg ser det frie ord bli kneblet i så mange sammenhenger, og det er farlig. At vi har en opplyst offentlighet er utrolig viktig hvis vi skal klare å bevare solidariteten og tilliten i samfunnet.

Er det noe du angrer på?

– Nesten hver dag. Jeg har gjort masse jeg ikke burde ha gjort eller sagt.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Sara Omar, en av Danmarks mest markante – og trusselutsatte – stemmer. Hun er en imponerende dame, rett og slett.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen