Fin Gnatt om Newcastle-oppkjøpet: – Et «venta mord»

Hvem: Fin Gnatt (61)

Hva: Sportsanker i TV 2

Hvorfor: Har «slått opp» med både Premier League og favorittklubben Newcastle etter at det ble kjent at Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman kjøper klubben.

Du forteller til din egen TV-kanal at du nå slår opp med både Newcastle og Premier League. Klippet har gått viralt på sosiale medier. Hva er grunnen til at det nå er slutt?

– Saudi-Arabias oppkjøp av Newcastle var dråpen som knuste mitt Premier League- og Newcastle-hjerte. Det har over tid vært en feil utvikling i Premier League, ved at man for mange år siden solgte sjela si og ble hyperkommersielle. Fotballen er blitt dyrere og dyrere fordi spillerne skal tjene flere millioner i uka, og vi supportere betaler gildet. Men når Newcastle blir overtatt av staten Saudi-Arabia, blir det for meg så negativt at jeg ikke klarer å opprettholde min kjærlighet for klubben og ligaen.

Husker du hvorfor du begynte å holde med nettopp Newcastle for nesten 30 år siden?

– Da har du gjort et regnestykke som viser at jeg ikke begynte å holde med Newcastle før jeg var en godt voksen mann. Min sønn ble ihuga Newcastle-supporter som ung gutt, og dro med seg far. Jeg ble med i begeistringen på 1990-tallet, da Kevin Keegan løftet dem opp fra det som i dag heter Championship, og opp i Premier League. Én sesong var vi også nær ved å vinne.

Kan du beskrive hvordan du hadde det inni deg da det ble kjent at Saudi-Arabia lyktes med å kjøpe klubben i ditt hjerte?

– Jeg har hatt en god del hunder, og man vet at når de blir gamle, så skal de snart dø. Det var litt sånn her også. De har prøvd før, og jeg hadde for lengst innsett at de kom til å finne et smutthull, at suget etter det enorme oljefondet til Saudi-Arabia kom til å bli for sterkt. Derfor var oppkjøpet et «venta mord», men det var selvfølgelig fryktelig trist.

TV 2 mister rettighetene til å vise Premier League fra og med neste sesong. Var det med på å gjøre din avgjørelse enklere?

– Overhodet ikke. Jeg vet ikke hvordan det er i andre bedrifter, om det er sånn at alle bare sier det sjefen vil høre, men vi har det i hvert fall ikke sånn i TV 2. Dette var min personlige reaksjon på at Saudi-Arabia har overtatt klubben i mitt hjerte. Om TV 2 har rettighetene til det ene eller andre, har ingenting med saken å gjøre.

Over 90 prosent av Newcastle-fansen støtter oppkjøpet. Klubblegenden Alan Shearer har også vært entusiastisk på Twitter? Hva tenker du om det?

– Jeg forstår det, i hvert fall argumentet om at man heier på klubben, og ikke eierne. Heller ikke jeg har heiet på Mike Ashley. Jeg har ganske mange venner som holder med Newcastle, og jeg håper de får mange lykkelige stunder framover, men jeg klarer ikke å bli med på den reisen.

Fotballfans over hele England og Europa sluttet rekkene tidligere i år, og satt en effektiv stopper for storklubbenes planer om å danne en europeisk superliga. Men nå har det vært nokså tyst. Det synes kanskje flere er rart, med tanke på Saudi-Arabias krigføring i Jemen, landets massive menneskerettighetsbrudd og drapet på Jamal Khashoggi – som knyttes direkte til kronprins Bin Salman?

– Ja, det kan du si. Man forstår jo hardt pressede Newcastle-supportere, som har hatt en forferdelig periode med Mike Ashley som eier. At de nå ser for seg en lys framtid med masse penger, at de kan bygge et lag over tid og få bedre fasiliteter – slik som Manchester City. Men også jeg gjør meg noen refleksjoner rundt at det var et stort engasjement for at det ikke skal dannes en superliga, men veldig få kritiske røster i England til at en tyrannisk stat som Saudi-Arabia nå eier en av Premier League-klubbene.

Manchester City eies i praksis av Abu Dhabi, som aldri vinner noen menneskerettighetspriser, og Chelsea har i snart 20 år vært eid av den kontroversielle russiske oligarken Roman Abramovitsj. Mange Newcastle-fans, og flere med dem, har sagt at de skarpe reaksjonene på Saudi-oppkjøpet er hykleri. Hva er det som likevel gjør dette oppkjøpet verre, i dine øyne?

– Jeg har aldri vært begeistret for Abramovitsj eller Abu Dhabi, men for meg er dette det hittil grelleste eksemplet. Og det var nå det traff mitt lag og mitt hjerte.

Du sier at du nå går «all in» i den norske eliteserien. Hva er laget ditt?

– Det er Brann.

Men bergenser er du ikke.

– Nei, men jeg har bodd i Bergen mesteparten av mitt voksne liv. Den klubben kom sigende på meg i voksen alder, det var en lang forlovelsestid før forelskelsen var der. Og det jeg liker med å være engasjert i den nasjonale ligaen, er at her kan vi dra på stadion, kjøpe billett og se laget vårt – live! Det kan bodøværingene gjøre i Bodø, og det kan bærumsfolket gjøre på Nadderud.

Du skal ikke finne et annet engelsk lag i de lavere divisjonene der den «ekte fotballen» spilles, slik en Bristol City-fan sa til meg for noen år siden?

– Jeg har fått det forslaget også, og jeg har et åpent sinn, men er ikke på leit. Jeg interesserer meg for mange forskjellige idretter i en rekke land, så jeg har ikke fritidsproblemer. I jobben min må jeg følge årvåkent med på Premier League på et profesjonelt nivå, men det kjærlighetsmessige og emosjonelle er nå ute av det.

Da skal vi over på de faste spørsmålene.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Kan jeg svare to? I min ungdom var det «Vredens druer» av John Steinbeck, den preget mitt syn på hvordan verden fungerer. Den andre er den eneste boka jeg har lest på fransk, «Le Petit Prince» («Den lille prinsen»), som jeg leste på gymnaset. Jeg har prøvd å etterleve moralen i den boka.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når min kone ler så tårene triller. Da får jeg en veldig god følelse i hjertet.

Hvem var din barndomshelt?

– Alex Jesaulenko. Han var storscorer på Carlton, mitt yndlingslag i australsk fotball i barndommen. Vi bodde i Australia da jeg var gutt, og den ligaen – australsk fotball med oval, ikke rund, ball – har jeg beholdt interessen for siden.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er en hissigpropp, er for oppfarende, men jeg jobber med det. Kona mi sier: «Du blir for høylytt og intens, og det skremmer folk. Så ikke gjør det, Fin – ikke hiss deg opp på den måten». Jeg vet ikke om jeg klarer å telle til ti hver gang, men det skjer oftere enn før.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg bruker mye oppsparte midler på hyppige ferieturer med venner og familie, og så liker jeg en god fest, da.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Jeg har vært i ganske mange, særlig i min ungdom. Jeg er såpass gammel, og litt stolt av, at jeg rakk å demonstrere mot Vietnamkrigen. Og jeg demonstrerte mot politivold på 1970-tallet. Jeg synes det er verdt å demonstrere mot all sosial urettferdighet.

Er det noe du angrer på?

– Nei, av prinsipp gjør jeg ikke det. Jeg tror ikke det er en bra måte å leve livet sitt på.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Bruce Springsteen, den store artisten i mitt liv. Tror jeg har vært på 16 konserter med ham, og håper jeg ikke har vært på min siste.